Har du vasket dørhåndtak og dørlister i dag?

KRONIKK: For hundre år siden ble landet rammet av en global epidemi, spanskesyken, som i 1917–1918 rammet over 1,2 millioner nordmenn av en befolkning på litt over 2,6 millioner. Den tok livet av over 20.000 mennesker – og unge voksne ble spesielt hardt rammet.

Publisert: Publisert:

Spanskesyken for hundre år siden ble spredd ved kontakt menneske til menneske, og reisende med rutebåtene spredde smitten innover i distriktet. Her ligger i «DS Sandeid» i Vågen i Stavanger 30. juli 1918. Foto: Anders Beer Wilse

Debattinnlegg

  • Gunnar Nerheim
    Gunnar Nerheim, professor emeritus i moderne historie, UiS
  1. Leserne mener

Onsdag 11. mars erkIærte Verdens helseorganisasjon (WHO) koronaepidemien for en pandemi. Pandemier er sykdom som rammer svært mange mennesker og brer seg raskt i flere verdensdeler. De karakteriseres av vedvarende smitte fra menneske til menneske i store deler av verden samtidig. Vi er nå midt oppe i den verste pandemi siden spanskesyken i 1918 til 1920.

Ungdom, særlig i aldersklassene mellom 20 og 40 år, ble hardt rammet.

Harde tak

Kanskje kan det være verdt å minne om hvordan spanskesyken forløp i Rogaland i 1918?

Den første og mest godartede epidemien slo til i juli og august 1918. Men i oktober og november samme år kom det en ny og langt hardere influensaepidemi, som ofte ble fulgt av lungebetennelse.

Dødeligheten var meget høy. I annet halvår 1918 rapporterte fylkeslegen i Rogaland at det hadde vært 37.290 epidemiske sykdomstilfeller i amtet, og 836 hadde dødelig utgang. I 1917 var tilsvarende tall 14.344 syke og 335 døde. Rogaland hadde for øvrig 166.423 innbyggere i 1920, altså bare cirka 35 prosent av folketallet på 475.654 personer i 2019.

De første symptomer var høy feber, hodepine, nakkestivhet, ryggsmerter, sting i brystet, øyekatarr og tette luftveier. Mange ble også plaget av tørrhoste, svimmelhet og blødninger fra nese, lunger, nyrer, endetarm og livmor. Det var ettersykdommene som i mange tilfeller tok livet av folk – lungebetennelse, brysthinnebetennelsen (pleuritt), hjernehinnebetennelse, bronkitt, gulsott samt mage- og tarmsykdommer.

Ungdom, særlig i aldersklassene mellom 20 og 40 år, ble hardt rammet. Helserådet i Stavanger beordret skoler og kinematografer til å holde stengt i flere uker, og legene anmodet befolkningen om ikke å arrangere møter og sammenkomster: «Naar helseraadet, blant annet av hensyn til ængstelige foreldre, forlangte lukning av skolerne, foregrep det kun, hva skolens autoriteter vilde ha besluttet selv, fordi forsømmelserne i mange klasser var saa stor baade blant elever og lærere at skolerne ikke kunde drives.»

Influensaen rammet hardest der hvor folk bodde tett oppi hverandre, i byene og tettbygde strøk. De som reiste med rutebåt og jernbane, brakte raskt smitten med seg til mer grisgrendte strøk.

Det ble fortalt om «eksplosionslignende utbrudd av sygdommen umiddelbart efter møter, basarer, begravelser eller lignende, og det samme skede, naar internatskoler lukkedes, efter at sygdommen var utbrudt, og elevene sendtes til sine hjem».

Fylkeskommunen hadde ansvaret for På Utgarden fylkesskole, som begynte skoleåret som normalt i begynnelsen av oktober 1918, men etter 14 dager «fekk me spansksykja – og det ikkje so lite hardt».

Halvparten av elevene ble syke, og av dem mente legen at fire eller fem elever også hadde lungebetennelse. «Paa dei fleste romi i skulebygningen laag det 2 hardt sjuke i same sengi. Paa eit rom hadde me 5 sjuke paa ein gong, med 2 sjuke i kvar av 2 senger.».

Etter råd fra legen ble undervisningen innstilt i 14 dager. En ung jente døde.

Ved Dalheim fylkesskole ble fem av seks elever smittet. En elev fikk lungebetennelse og «vi vaaket over ham nat og dag i flere uker», men eleven kom seg. All undervisning mellom 3. og 26. november ble innstilt. «Vi hadde den glede at se alle vore elever friske igjen, omend det for fleres vedkommende tok lang tid.»

Influensaepidemien i 1918 fortsatte inn i 1919. Den var meget «ondartet omkring nyttår», men ble lettere etter hvert.

Les også

Stavanger gikk tom for likkister

I 1919 rammet spanskesyken også maleren Edvard Munch (1863–1944), og det ble det samme år maleri av – «Selvportrett med spanskesyken». Foto: Jacques Lathion/Wikimedia Commons

Landet ellers

Helsetilstanden i Norge var ikke det spor bedre enn i Rogaland. Det ble innmeldt 581.781 epidemiske sykdomstilfeller til nasjonale helsemyndigheter i 1918 hvorav 15.394 med dødelig utgang. Året før var det bare registrert 191.899 epidemiske tilfeller i Norge, hvorav 5041 endte med dødsfall.

I ettertid er det blitt kalkulert at 1,2 millioner nordmenn, av en total befolkning på knapt 2,6 millioner, ble rammet av spanskesyken i 1918 og 1919. Til forskjell fra andre influensaepidemier, hvor små barn og eldre var mest utsatt, rammet spanskesyken folk i sin mest produktive alder. De som bodde trangt og tett, dvs. de lavere sosiale lag i byene, ble lettest smittet.

I Norge var det knapt en familie som ikke mistet noen av sine nærmeste eller visste om noen som døde i nabolaget.

Spanskesyken i 1918 og 1919 var faktisk den største influensaepidemien i verden i det 20. århundre. Bortimot 25 millioner mennesker døde i løpet av seks måneder i 1918, tre ganger så mange som antall døde under 1. verdenskrig fra 1914 til 1918.

Man anslår nå at mellom 50 og 100 millioner mennesker verden over døde av influensaen spanskesyken, og noen steder ble hele samfunn utslettet. Det betyr at mellom 2,5 og 5 prosent av verdens befolkning på det tidspunktet døde av spanskesyken. Her tar Røde Kors og soldater seg av et offer for «the spanish flu» i St. Louis i Missouri, USA i januar 1918. Foto: St. Louis Post Dispatch/Wikimedia Commons

Helsevesenet den gang

Kunne helsevesen og helsepersonell i Rogaland i 1918 håndtere en verdensomspennende influensaepidemi som spanskesyken?

Riktignok var antall leger i Rogaland blitt nesten tredoblet mellom 1880 og 1918. Men det var fortsatt bare 53 leger i fylket. Det tok lang tid å sende bud på lege og vente på at legen skulle komme. Sammenlignet med hva vi er vant til i dag, var det ytterst få leger i fylket og enda færre sykesenger.

Befolkningen i Stavanger hadde best legedekning, med til sammen 23 leger. Det var ikke unaturlig, i og med at de største sykehusene også var lokalisert i Stavanger. Deretter fulgte Haugesund med åtte leger, Sandnes hadde fire leger, og det samme hadde Stavanger legedistrikt, dvs. kommunene som kommunikasjonsmessig lå nærmest Stavanger.

Stavanger sykehus, i dag ofte kalt «Gamle Stavanger Sykehus», ble tegnet av arkitekt Hartvig Sverdrup Eckhoff. Bygningskomplekset i rød murstein sto ferdig i 1897 på høydedraget Skjævelandsstykket over Kannikbekken. Det kostet 228.000 kroner å bygge. Foto: Anders Minge

Stavanger sykehus, offisielt åpnet i august 1897 hadde 81 senger i hovedbygningen. I epidemibygningen av tre var det plass til 20 senger. I tillegg var det et interneringsbygg i murstein. I 1908 ble epidemiavdelingen skilt ut som egen enhet, og i den forbindelse ble det opprettet to nye legestillinger. Legene ved avdelingen utførte dessuten bakteriologiske undersøkelser for sunnhetsvesenet i distriktet.

Sammenlignet med Stavanger sykehus var forholdene ved Amtssykehuset miserable. Den daglige drift foregikk i gamle og lite egnede lokaler. Riktignok var en ny murbygning blitt tatt i bruk i 1912, men tilveksten hjalp lite i forhold til etterspørselen. Byene Egersund og Sandnes hadde hvert sitt lille sykehus. Ansvaret for epidemiavdelingen i Haugesund ble delt mellom byen og Vårsildfondet.

Helsestellet i Rogaland var dårlig rustet til å møte en pandemi av den størrelse og intensitet som spanskesyken var. Heller ikke Norge, eller for den saks skyld rike industriland, hadde sykehuskapasitet til å ta hånd om de titusener av alvorlig syke høsten 1918.

Det var heller ikke mye legevitenskapen kunne utrette. Når lege ble hentet og omsider kom, kunne han stille diagnose og gjøre seg opp en mening om hvor alvorlig tilstanden var, men legen hadde ingen virksom medisin å skrive ut. Legen kunne gi råd om pleie, skifte av klær, sengetøy og mat, og eventuelt skrive ut en resept på konjakk. Helbredelsen måtte kroppen selv sørge for.

Det nesten fire år gamle Aftenbladets reportasje av det nye Stavanger Sykehus på side 1 og 2 den 12. august 1897 – med beskrivelser av sykestuer, tunneler, grønsakkjeller, innkvartering og så videre.

  • Abonnenter kan finne artikkelen fra 1897 om det nye Stavanger Sykehus i arkivet i E-avisen.
Der hvor drastiske tiltak ble iverksatt umiddelbart, var det langt lavere dødelighet.

Famlet i blinde

De mest optimistiske leger og forskere antok at influensaen ble forårsaket av en bakterie som ennå ikke var blitt lokalisert. Ledende medisinske forskningsmiljøer rundt om i verden arbeidet dag og natt i jakten på den antatte bakterien.

På dette tidspunkt ble det ikke skilt mellom bakterielle sykdommer og virussykdommer. I dag vet vi at influensa forårsakes av virus, men det var først etter at elektronmikroskopet fikk gjennomslag i 1930-årene, at kom det fart i virusforskningen.

Selv om verden ikke var så mobil i 1918 som i 2020, krysset spanskesyken nasjonale, regionale og administrative grenser i rasende fart. Hvordan enkeltland og regioner forholdt seg til epidemien, og hvilke tiltak som ble iverksatt, varierte fra land til land og storby til storby.

Les også

Svartedauden, spanskesyken og pandemi på søketoppen

Vis solidaritet!

Hva kan vi lære av spanskesyken i dagens situasjon? Leger hadde langt større autoritet den gang. I enkelte storbyer besluttet leger at skoler skulle stenges allerede fra første smitteutbrudd. Andre steder ventet en i fjorten dager eller tre uker før noe ble gjort. Der hvor drastiske tiltak ble iverksatt umiddelbart, var det langt lavere dødelighet.

Det er ikke mange dager siden de første koronapasientene ble lagt inn på norske sykehus. Allerede meldes det om knapphet på smittevernutstyr, og fortvilede fagfolk. I dagene og ukene som kommer, trenger leger og sykepleiere som står midt i kampen, all vår støtte og takknemlighet.

Det hver enkelt kan gjøre i solidaritet med dem, er å hindre videre spredning. Hold fysisk avstand fra andre. Er du bevisst at de fleste av oss tar oss i ansiktet opptil 90 ganger pr. dag?

Vask dørhåndtak og dørkarmer, vask hendene når du har tatt på penger og gelendere, bensinpumper osv. Ekstra renhold og sosial avstand var det som hjalp mest under spanskesyken. Det kan alle bidra med.

Kilder:

  • Gunnar Nerheim, «Helse i en annen tid» i Grude, Næss og Nerheim, «Folkestyrets fotfolk 1837–1940. Rogaland fylkeskommunes historie, bind 1», Fabbokforlaget, Bergen 2015.
  • Aina Schiøtz, «Folkets helse – landets styrke, 1850–2003. Det offentlige helsevesen i Norge 1603–2003, bind 2», Oslo 2003.
  • Svenn-Erik Mamelund, «Spanskesyken i Norge: Kostnadene og konsekvensene», Samfunnsspeilet, nr. 6, 1999.
  • NOS VII 58 «Sundhetstilstanden og Medisinalforholdene 1918», Kristiania 1922.
  • «Rogaland fylkestings forhandlinger for aaret 1920».
  • John M. Barry, «The Great Influenza. The Epic Story of the Deadliest Plague in History», New York 2004.
  • Christopher Langford, «Did the 1918-19 Influenza Pandemic Originate in China?», Population and Development Review, Vol. 31, No. 3. (Sep. 2005), s. 473–505.
  • Joshua Lederberg, «Infectious History», Science, New Series Vol. 288, No. 5464 (14. april 2000), s. 287–293.
Publisert: