Vi må stanse den splittende olje-tonen

DEBATT: Diskusjonen om det grønne skiftet, handler ikke om å være for eller imot miljøet. Legger vi bort olje-polarisering, kan vi få en mye bedre debatt om hva vi skal leve av framover.

Publisert: Publisert:

«Vi kan lede an det grønne skiftet, nettopp på grunn av oljebransjen gjennom femti år. Men det er nå vi må bestemme oss – skal vi bruke energien vår på å snakke om og forsvare det vi allerede gjør i dag og er best på? Eller skal vi bruke kreftene på de store globale utfordringene?» spør Marianne Chesak. Foto: Jon Ingemundsen

Debattinnlegg

  • Marianne Chesak
    Fylkesordfører i Rogaland (Ap)
  1. Leserne mener

Verden skal gjennom tidenes omstilling. Det finnes knapt epoker i historien så dramatiske som akkurat nå. Og vi står midt oppi dette i vår region. Det var bakgrunnen for at vi valgte «Rogaland griper mulighetene» som årets tema for årets Solamøte.

For dette er tiden til å handle. Vi vet vi skal gjennom tidenes omstilling. Hva er det fellesprosjektet vårt? Hvor skal vi, og hva vil vi? Det syns ikke jeg er så lett å få tak på akkurat nå.

Vi vaker mellom proteksjonisme for oljeindustrien satt opp mot klima og miljø. Vi sliter med å finne balansen her. Og det legger en demper på alt det spennende som skjer i fylket i dag.

Les også

Rogalandsbenken har ikke tid til Solamøtet

Polariseringen hemmer oss

Diskusjonen om det grønne skiftet er mer krevende her enn i resten av landet, og det kan være lett å se på endringene som en trussel. Men – det bidrar til en polarisering som står i veien for en opplyst debatt.
Du er liksom for eller imot miljøet, for eller i mot olje, og vi har fått uttrykk som oljeskam og Facebook-filter med «Stolt oljearbeider». Og selvfølgelig er vi stolte. Oljen som har gitt oss – ja, hele landet – den enorme velstanden som vi nyter godt av i dag.

Jeg tror polariseringen gjør oss mer forsiktige, og jeg er redd for at det vil hindre oss fra å handle akkurat nå.

Mange av oss er redde for at hvis vi viser for stor vilje til å nå klimamålene, så blir vi kritisert på godt Rogalandsk vis for å være mot oljen.

Det gjør jo at vi ikke tør å satse for fullt. Gå «all in». Og det vet jo alle like godt som meg at er nødvendig for å få til et så stort prosjekt som denne grønne omstillingen er! Hvem vinner på denne polariseringen? Iallfall Ikke Rogaland.

Jeg tror polariseringen gjør oss mer forsiktige, og jeg er redd for at det vil hindre oss fra å handle akkurat nå. Den gjør at vi snakker med innestemme, når vi burde snakke HØYT! Hvor er entusiasmen? Hvor er den samlende positiviteten som var helt avgjørende for å skape oljeeventyret?

Vi må slutte å sette disse tingene opp mot hverandre. Det handler om en og samme ting. Bevare arbeidsplasser og skape nye. Skal vi få dette til, må vi samle oss som ett lag og dra i samme retning.

Vi må lede an i det grønne skiftet

Vi kan lede an det grønne skiftet, nettopp på grunn av oljebransjen gjennom femti år. Men det er nå vi må bestemme oss – skal vi bruke energien vår på å snakke om og forsvare det vi allerede gjør i dag og er best på? Eller skal vi bruke kreftene på de store globale utfordringene?
Jeg tør å påstå at vi er den regionen i Europa som er best rustet til å lykkes med dette. Vi har fagfolkene, vi har modnet teknologi, naturressursene, og vi har kapitalkreftene. Alt er egentlig på plass, men premisset er at da må vi bestemme oss for å satse, sammen. Dette handler om å bruke kunnskapen vår til å ta teknologien til nye høyder. Vi er allerede en teknologisk spesialist ute i verden. Det må vi fortsette med å være, og det vet vi krever iherdig innsats.

Røde tall uten grønn retning

Kristin Skogen Lund har helt rett i at vi ikke får til grønn omstilling med rød bunnlinje. Men jeg er helt sikker på at vi ikke går i grønn retning så vil vi ende opp med rød bunnlinje.

Særlig nå – med et bakteppe som er så krevende, er det viktig at vi har en arena som Solamøtet. Der kan bedrifter, politikere, organisasjoner og mediene utfordre, utveksle og utforme framtiden vår.

Jeg håper at vi framover kan kjenne på mer entusiasme, mer skaperglede, og at vi sammen nå kan jobbe mot et felles mål. Vi bør ose av selvtillit her i Rogaland, og jeg håper at vi blir mindre redde for å tenke høyt. Mene det vi sier, og si det vi mener. At debatten i Rogaland får større takhøyde. At vi kan være stolte av det vi har fått til, og det vi skal få til – sammen – framover.

Klarer vi å overføre stoltheten vi har for oljen til det vi nå skal få til framover. Ja – da har vi lykkes.

Publisert: