Venstrepopulistiske angrep på næringslivet et samfunnsproblem

KRONIKK: Det er grunner til å bekymre seg for økende ulikhet, men populistiske angrep på privat kapital løser ingenting.

Publisert: Publisert:

«Retorikken til [Audun] Lysbakken plasserer SV langt til venstre for sosialdemokratiet og den markedsliberale linjen både Ap-regjeringer og borgerlige regjeringer har fulgt i moderne tid», skriver Lars Kolbeinstveit i Civita. Foto: Ole Berg-Rusten, NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Lars Kolbeinstveit
    Filosof, rådgiver i Civita

SVs Audun Lysbakken smeller til i Aftenposten 27. januar: «Samfunnet har faktisk ingen nytte av eller bruk for milliardærer. Tvert imot. Milliardærenes rikdom har direkte skadelig effekt på samfunnet vårt.»

Retorikken til Lysbakken plasserer SV langt til venstre for sosialdemokratiet og den markedsliberale linjen både Ap-regjeringer og borgerlige regjeringer har fulgt i moderne tid.

Heller eiendomsskatt

Rike må tåle kritikk. De har utvilsomt makt, men det de sier bør gjengis riktig. Hovedpoenget med kritikken av formuesskatt på arbeidende kapital er å sikre norsk privat eierskap. Norsk eierskap har betydning for det gode samarbeidet vi har mellom arbeid og kapital i Norge.

At ikke flere ser dette, men heller fremstiller motstanden mot formuesskatt som «overklassens mas om mer til seg selv», løser fint lite hvis vi ønsker verdiskapning i Norge fremover. Det er ikke skatt i seg selv, men måten vi skatter på, kritikk av formuesskatt dreier seg om.

Derfor bør vi vurdere å innføre en eller annen form for nasjonal skatt på eiendom, mot at formuesskatten fjernes.

Privat kapital kan skape ulikhet, men å tro at det er i arbeidsfolks interesse at vi legger store hindringer i veien for privat eierskap er naivt. Kommentator Bård Bjerkholt påpeker i Dagens Næringsliv 29. januar at vi ikke bare må se på skattesystemet når vi forsøker å forhindre for stor ulikhet og maktkonsentrasjon. Konkurransepolitikk kan være vel så viktig. Politikk er ikke uviktig, men politikere må lage reguleringer og rammebetingelser som gir effekt.

Venstresidens vilje til å bruke misvisende begreper som «velferdsprofitører», og Arbeiderpartiets, men også borgerlige partiers manglende vilje til å protestere tydelig på dette, skaper usikkerhet for hvilke rammebetingelser privat kapital kan ha rimelige forventninger om.

Sentralt i sosialdemokratiet

Forestillingen om at den norske modellen fungerer fordi vi har løst viktige oppgaver i fellesskap gjennom politisk styring, forteller bare halve sannheten. SV viser liten forståelse for at privat kapital er avgjørende for produktivitetsvekst og lønnsomme arbeidsplasser.

Gode betingelser for etablering av bedrifter, oppmuntring til og aksept for omstillinger, og stor vekt på konkurransedyktighet, er avgjørende. Politikere har ikke forutsetningene eller kompetansen som skal til for å skape et effektivt næringsliv, som kan legge til rette for fremtidens arbeidsplasser. Det er ikke bare noe høyrefolk og kapitalister mener – det står (i alle fall under Gro og Jens) også helt sentralt i sosialdemokratiet.

Arbeidsmarkedet er mer organisert i Norge enn i USA. Men som Harald Eia viser i sitt program Sånn er Norge, skyldes ikke gode og relativt like lønninger i Norge at vi styrer mot markedet, slik SV ofte har tatt til orde for. Det er konkurranseutsatt sektor som bør sette rammen for lønnsdannelsen. Hensynet til samlet sysselsetting veier tungt. Ledetråden er den samme som i frimarkedsøkonomien: Man må spille på lag med markedet. Går etterspørselen etter norske varer ned på verdensmarkedet, må vi være forsiktige med høye lønnskrav.

Den samme markedsvennlige styringen ser vi i norsk statlig eierskap. Vi har et stort statlig eierskap på grunn av konsensus om at statseide bedrifter trenger en mekanisme for å finne feil og gjenkjenne dårlig bedriftsstyring, nemlig markedet. Derfor er statlige bedrifter blitt delprivatisert, slik at de nå i all hovedsak drives ut fra forretningsmessige prinsipper.

Den norske tilnærmingen hvor moderate politikere til både høyre og venstre forsøker å skape gode rammebetingelser for et nærings- og arbeidsliv innenfor en regulert markedsøkonomi, bryter SV tvert med: «Samfunnet har faktisk ingen nytte av eller bruk for milliardærer», skriver Lysbakken. Han avfeier langt på vei kapitalen, som er den ene foten den norske modellen står på.

Hinsides den norske modellen

At ikke flere i norsk debatt er mer kritiske til påstander om at dagens regjering gir store skattelettelser til de rike er påfallende. Regjeringen innførte i 2014 et kontinuitetsprinsipp som tilsier at vi må skatte når vi selger det vi arver. Det er derfor ikke helt riktig å si at arveavgiften er fjernet. At ikke sentrale medier får med seg helhetene i skatteomlegginger, forringer debatten. Realiteten er at vi har avtagende økonomisk vekst, og at økt oljepengebruk i all hovedsak går til vekst i offentlige utgifter, til tross for at vi har en borgerlig regjering.

Jon Hustad skrev i Dag og Tid forrige uke om hvordan veksten i lønninger i offentlig sektor setter frontfagsmodellen under press. Det kan utvilsomt skade norsk industri og grunnlaget for velferden. Slike trender burde uroe oss mye mer, men ytre venstres politikk er ikke løsningen. SV og Rødt har et syn på hva som skaper verdier, velferd og arbeidsplasser, som er hinsides den norske modellen.

Publisert:

Les også

  1. «Hvis det sprekker et vannrør i Oslo, kan du være sikker på at hele landet vet det i løpet av 30 minutter»

  2. – Går vi mot eit uopplyst demokrati som opnar for populistiske folkeforførarar?

Mest lest akkurat nå

  1. To nye smittetilfeller i Stavanger

  2. – Bjerkreim burde sendt nabovarsel

  3. De tar mot til seg og ber om hjelp mot familievold. Så får de nei eller må vente i månedsvis

  4. Fami­lien pusset opp hele huset for 100.000 kroner. Endringen er total

  5. Om knappe to uker blir bussturen billigere for flere – og flere kan reise på samme billett

  6. SUS prøver å finne ut hvorfor så mange blir innlagt på ny

  1. Formuesskatt
  2. Eiendomsskatt
  3. Politikk
  4. Audun Lysbakken