Nytt teater, med grønnplantet tak, på Jernbanelokket!

KRONIKK: Rogaland Teater bør ta sin plass i byens kulturelle sentrum.

Publisert: Publisert:

Jernbanelokket: Parkeringsplass for biler? Midt i Stavangers kulturelle sentrum? Foto: Thomas S. Helliesen

Debattinnlegg

  • Thomas S. Helliesen
    Sivilarkitekt MNAL

Rogaland Teater med tilgjengelige, gangbare og grønne takflater bør lokaliseres ved Breiavatnet på Jernbanelokket, med forbindelse til det nåværende teater over eller under trafikkanlegget i Kannik. En plassering på den såkalte museumshøyden på oversiden av Lagårdsveien, hvor det er trangt om plassen, er ingen ønskelig løsning. Museumshøyden bør forbli intakt.

Planlegging og miljøpsykologi

Miljøpsykologi vil i framtiden spille en viktig rolle i all byplanlegging. Samspillet mellom krav til miljøvern og byutvikling vil måtte innta en avgjørende posisjon i utviklingen av Stavangers sentrum. Lokalisering av nytt teater bør gjøres med dette for øye. Istedenfor å forsøke å presse et oppgradert teaterbygg inn på et tettbygd område mellom eksisterende teater og museet, bør vi løfte blikket. Løfte det over Kannik og til byens mest sentrale område: Jernbanelokket.

Miljøpsykologi forener miljø og arkitektur med psykologi. Begrepet omhandler miljøets samspill med menneskets psyke; tilsynelatende motsetninger som lys og skygge, tørt og vått, oppe og nede, farge- og formkontraster og deres innvirkning på våre sanser.

Lokaliseringen av nytt teater fortjener et kritisk blikk på byens sentrale fellesområder for rekreasjon og kulturell utfoldelse. Plassering og utforming av et nytt teater vil være sentralt for Stavangers framtid som kulturelt attraktivt sentrum i en større region.

Byens framtid er grønn

Jernbanelokket ligger i dag, paradoksalt nok, i det kulturelle sentrum for Stavanger. Her er kun en åpen parkeringsplass. Parkerte biler hører hjemme i egne parkeringsanlegg i en by – ikke på overflaten. Jernbanelokket kan forvandles til et pulserende teatermiljø i en grønn park.

Karakteren av grønt landskapsrom med sterkt innslag av vann og sjø må bevares, og aksen Vågen–Breiavatnet–Hillevågsvatnet, et særpreg ved Stavanger, kan videreutvikles. Våland og Storhaug bør forenes visuelt, og renningen i byveven gjenskapes. Mange grønne ferdselsårer i rekreasjonsøyemed, og for å binde bydelene bedre sammen, er viktige. Trær og planter bringer med seg en forventning om frodig natur i et grått bylandskap; tenk bare på hva parken ved Breiavatnet betyr som grønn lunge for byen. Ikke bare er det pent med store, gamle trær; de omdanner eksosutslippet til mye renere oksygen.

Foruten Byparken er Hetlandsmarken, Breidablikk, Kannik, Mosvannsparken og Stokkavatnene gode eksempler på slike grønne soner eller akser, en ufullført renning i byveven. Stavangers neste grønne sone kan komme med teateret ved Breiavatnet.

Grønne tak

Grønne tak hvor også takflatene tas i bruk til miljøeffektive løsninger vil bli en utfordring for de fleste oppdragsgivere i tiden framover. De vil også inkludere offentlige instanser. Jernbanelokket, nytt tinghus, Jorenholmen. Det mangler i hvert fall ikke på oppgaver i Stavanger.

Foruten trivselsaspektet, forbedres lokalklimaet i byen ved å få kontroll over CO₂-utslippet og over regnvannsproblematikken (oversvømmelse m.m.). Grønne tak kan brukes til så mye; fra rekreasjon til ren matauk.

Et miljø med planter, fuglekasser og bikuber midt i byen. Chicago City Halls grønne tak fører an i en voksende bevegelse, byer som London og New York forgrønnes. Forgrønningen er et ønske om en sunn økonomi. Chicagos grønne rådhustak har redusert byggets energikostnader. Det er et stort miljøproblem at byer med sine bygningsmasser av stål, betong og glass magasinerer varme.

En europeisk kulturhovedstad kan ikke ha en parkeringsplass som sitt sentrum, skriver sivilarkitekt Thomas S. Helliesen. Han mener at det et nytt teaterbygg må få plass på Jernbanelokket, midt i bildet, med forbindelse til dagens teater, øverst til høyre. Foto: Fredrik Refvem

Europeisk kulturhovedstad med en parkeringsplass som sentrum?

Breiavatnet er omkranset av kulturinstitusjoner som Kiellandsparken, Kongsgård, Domkirken ved Byparken og det gamle, og nå oppgraderte, Atlantic Hotel i tillegg til Byterminalen.

I dag framstår imidlertid det åpne parkeringsanlegget over Jernbanen som Stavangers kulturelle sentrum, – med biler på taket. Slik kan det faktisk ikke være.

Et nytt teater med en raus publikumsfoajé mot Byparken med Domkirken ved Breiavatnet vil imidlertid bidra til å ferdigstille byens kulturelle sentrum.

Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune har her en enestående mulighet, som med det nye Konserthuset, ved å lokalisere det nye teateret til Jernbanen ved Breiavatnet med forbindelse til det eksisterende teater under eller i bro over Kannik. Området kan brukes i kombinasjon med de allerede påbegynte trafikale formål som knutepunkt for fotgjengere, syklister, kollektivreisende med buss, tog og bilister.

I Kannik og ved Lagårdsveien ligger allerede museet, turnhallen og Rogaland Teaters eksisterende scener. Det er en fornuftig tanke å bygge videre på det som er påbegynt med disse offentlige institusjonene. For å være troverdige i dette spørsmålet bør kommune og fylkeskommune med et nytt Rogaland Teater på Jernbanelokket bidra til å utvide vår oppfatning av hva som er Stavanger sentrum. Grønne tak bør uansett være en naturlig del av byens framtidige utforming.

Les også

Teatret + museet kan bli sant

Les også

– Ikkje plass til teater og museum utan å rasera området

Les også

– Bygg nytt teater i Paradis

Les også

Politisk sprikande om nytt teater


Publisert: