Kultursjef Rolf Norås: Kultursektoren er viktig for Smart-byen

KRONIKK: Vi hører om Smart City-strategier eller Smart City-satsinger. Det skal skapes stabile, bærekraftige og nye næringer basert på teknologi og kompetanse. Her har kulturlivet en sentral rolle.

Publisert: Publisert:

Tror du at artister som Thomas Dybdahl bare skriver låter og framfører dem? Det er feil, de er involvert i omfattende, teknologitunge prosesser og i mye annet som ikke angår det rent kunstneriske. Her sjekker Dybdahl akustikken i Fartein Valen-salen i Konserthuset i Stavanger. Foto: Pål Christensen

Debattinnlegg

  • Rolf Norås
    Kultursjef, Stavanger kommune
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Vår økonomiske gullalder er over, og vi må bli flinkere til å prioritere og bli mer produktive og mer innovative. Vi beveger oss fra en ressursøkonomi til en kunnskapsøkonomi, og det innebærer at alle sektorer vil bli berørt – også kultursektoren.

Vi trenger med andre ord en ambisiøs kulturpolitikk som ikke er isolert til kultursektoren. Samtidig kan det være en krevende oppgave å formulere en god kulturpolitikk som både ser på kunst og kultur som er løsrevet fra økonomisk nyttetenkning, og som samtidig lovpriser kunstens og kulturens nytteverdi.

I samarbeid med næringslivet må derfor kultursektoren samarbeide om strategier for hvordan kompetansen som kunsten, kulturen og de kreative næringene besitter, kan generere merverdi i disse innovasjonsprosessene.

Det er knapt noen andre områder som har blitt så påvirket og forandret av teknologi som kulturlivet.

Vi har fått personlig kommunikasjonsteknologi som gjør at vi kan ta inn hva som som helst hvor som helst. Mye av det er skapt av kulturlivet. Foto: Shutterstock/Scanpix

Enorme endringer på kort tid

Da jeg tiltrådte som kultursjef i 1997, fantes det i praksis ikke sosiale medier. World Wide Web hadde bare slått igjennom noen få år tidligere, og det skulle gå ni år før Facebook ble åpnet for allmennheten. De smarteste telefonene våre hadde så vidt fått fargeskjermer, og man kunne verken surfe, spille musikk, spill eller se tv på dem.

I 1997 ble det solgt over 2,2 milliarder CD-plater og over 1 milliard kassetter på verdensbasis. Platesalg genererte fortsatt store summer til artistene og bransjen. Her i Norge skulle det fortsatt gå to år før vi fikk vår første reality tv-serie med den norske versjonen av Robinsonekspedisjonen. Vi hadde knapt en eneste norsk skuespiller som var internasjonalt kjent, og film ble stort sett konsumert på dvd og kino. De første nettavisene hadde bare eksistert i to år, og fotografene som dekket kulturlivet i byen brukte fortsatt film i kameraene sine.

Poenget med denne oppramsingen understreker et viktig poeng: Det er knapt noen andre områder som har blitt så påvirket og forandret av teknologi som kulturlivet.

I løpet av de 20 årene som har gått har vi gått fra CD-er via mp3-filer til streaming. Verdens største tv-kanal heter YouTube. Verdens største medieformidler heter Facebook. Vi ser ypperlige tv-serier akkurat når vi vil, og vi nyter våre konserter i stadig mer avanserte konserthus omgitt av stadig mer avansert utstyr. Internett har gitt kunsten og utøverne et globalt publikum.

Les også

Rolf Norås: Kulturlivets rolle for flyktningene

Vi forventer ikke at en ingeniør både skal designe, produsere og montere en nyvinning innen oljeteknologi for deretter å markedsføre løsningen og selge den. Men slik opererer kulturfeltet hele tiden.

Dette bildet av Thomas Dybdahl ble tatt i oktober 2005, under finpussen av hans fjerde album. For lengst sto it-teknologi sentralt, og han var selv involvert i den. Foto: Kjetil Wold

Kulturen er alltid innovativ

Kulturfolk har innovasjon i ryggmargen. Kunstnere og artister tar ikke til takke med beskrivelsene i brukerhåndbøkene. De søker etter å finne nye måter å utnytte teknologi på. Og dersom det de er ute etter ikke finnes, ja, så skaper de løsningene selv – og deler villig med andre. Kulturlivet bør følgelig være en viktig aktør i utviklingen av Stavanger som smartby.

Når vi opplever en ypperlig artist som Thomas Dybdahl på scenen, er det fort gjort å glemme at han ikke bare skriver og synger disse sangene. Han behersker også all teknikken som kreves for å spille musikken inn. Dette er en type multikunnskap vi sjelden ser andre steder enn innen kulturen. Vi forventer jo ikke at en ingeniør både skal designe, produsere og montere en nyvinning innen oljeteknologi for deretter å markedsføre løsningen og selge den. Men slik opererer kulturfeltet hele tiden.

Dagens artister er ikke bare visjonære kunstnere. De er også fagfolk som hele tiden jobber på en rekke ulike felt. De behersker hele spekteret som kreves for å skape et ferdig produkt og få det formidlet til verdens publikum. Og alle som har hatt en viss omgang med musikere, lydfolk og lysfolk, vet hvor intenst glade de er i å omgi seg med endeløse mengder dingser og maskiner.

Denne grenseløse eksperimenteringen smitter hele tiden over på andre områder. Når næringslivstoppene vandrer rundt på ONS, tenker de nok ikke alltid over at utstillingene der er skapt av folk som tok kreative utdanninger og har jobbet tett med kulturfeltet. Lyden, lyset og filmoverføringene vi så på Nordic Edge Expo ble produsert av kulturaktører som ofte har lært faget sitt på steder som Checkpoint Charlie og Folken.

Les også

Nuart + Google = sant

For å forstå disse voldsomme endringene trenger vi artistene og kunstnerne mer enn noensinne.

Ny utdanning, nye møtesteder

Kilder i bransjen antyder at lys, lyd, bilde og scene er områder som omsetter for 100 millioner kroner i året – bare på Nord-Jæren. Og i dag er det få som betviler at de som jobber foran scenen, er like viktige for det kunstneriske uttrykket som det som skjer oppe på scenen. Stavanger-regionen bør få utdannet enda flere lyd- og lyskunstnere, og da må vi se på muligheten for å få dette inn både i videregående skole og på Universitetet.

Vi bør også ha ambisjoner om å etablere et årlig samlingspunkt for de mange krysningene mellom kultur og teknologi her i Stavanger. En messe eller en konferanse som gir plass til både de store kommersielle aktørene på kulturfeltet og de mange gode kjellerstueprosjektene som det finnes mange av her i distriktet. Der kan musikkprodusentene, videokunstnerne, droneflyverne, app-makerne, lydteknikerne og lysdesignerne få boltre seg og møte både nye samarbeidspartnere og kunder.

De tyve siste årenes teknologiske utvikling har vært nesten ubegripelig. Forandring har avløst forandring i et ekstremt tempo. De neste tyve årene kommer det til å skje enda mer – enda raskere. For å forstå disse voldsomme endringene trenger vi artistene og kunstnerne mer enn noensinne.

Publisert:

Les også

  1. Tove Kommedal antatt på prestisjeutstilling i København

  2. Stavangerkunstnere solgte godt i USA

  3. Maleriene finnes, men Stavanger kunstmuseum vet ikke hvor

  4. Nye navn til Maijazz

  5. Hva betyr egentlig trump?

  • Flere kultursaker her

Mest lest akkurat nå

  1. – Et slag under beltestedet fra Høie

  2. Etter 19 år med dårlige vaner, har Ole Klemetsen fått nok. Nå starter han på et nytt prosjekt.

  3. Tina Bru sitt nye hus på Stokka må ligne på et uthus

  4. Lye-saken: Politiet tror de vil finne gutten på steinen

  5. Finansministeren: Ja til julebord på gavekort

  6. Bytyqi-forhandlingene: – Tror og håper vi kan bli enige

  1. Kultur
  2. Smart City
  3. Teknologi
  4. Smartby
  5. Innovasjon