Kulturminister Helleland vil beskytte næringsinteresser, ikke kunst

DEBATT: Regjeringen ønsker å bruke åndsverkloven til å beskytte kommersielle aktører og næringsinteresser i stedet for dem loven var ment å beskytte, kunstnerne.

Linda Hofstad Helleland kan bli den ministeren som sørget for å devaluere kunstens verdi, tok bort en viktig del av kunstnernes livsgrunnlag og dermed i verste fall hindret dem i å skape det som kunne blitt morgendagens klassikere. Foto: Valentin Flauraud, AP/Scanpix

Debattinnlegg

  • Morten Hovland
    Morten Hovland
    Manusforfatter og regissør
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Dette er, mildt sagt, en merkelig måte å bruke lovverket på. Hvorfor? Trenger kommersielle aktører enda større inntjeningsmuligheter? I Klassekampen, lørdag 6. mai, kom det fram at regjeringen i forslag til ny åndsverklov (paragraf 71) vil at opphavsretten til et verk overdras til arbeidsgiveren.

Vel har vi en blå-blå regjering, men det grenser til frekkhet å bruke en lov som var tenkt å beskytte den frie kunsten til å fremme kommers og frie markedskrefter.

Lovens formål

Skapere av originalt innhold innen billedkunst, film, musikk, dans, drama eller litteratur ønsker med sitt kunstneriske virke og talent å skape noe til glede for allmenheten, til evig tid. Denne verdien er det mange som kunne tenke seg å tjene penger på, gjøre business ut av. Noe som selvfølgelig er fint, så lenge kunstnernes rettigheter beskyttes av åndsverkloven.

Regjeringen forsøker nå det motsatte: I stedet for å beskytte kunstnerne, beskytter de alle som tjener penger på det kunstnerne har skapt. Og de tjener penger til gangs; reklame, kommersielle kanaler, strømmetjenester, internettleverandører, sosiale nettverk, ja, til og med telefonen du alltid har med deg, gjør at store konserner kan kapitalisere på det innholdet andre har skapt. Vel har vi en blå-blå regjering, men det grenser til frekkhet å bruke en lov som var tenkt å beskytte den frie kunsten til å fremme kommers og frie markedskrefter.

God kunst skapes aldri uten stor risiko. Tiden mellom oppdrag finansieres av kunstneren selv.

Hva er verdien av Edvard Munchs «Skrik» egentlig – og ikke bare i kroner?

Kunstens verdi

En utgave av Munchs «Skrik» ble i 2012 solgt på Sotheby’s for 615,4 millioner kroner. Selv om dette er en svimlende sum, er det på langt nær den endelige verdien av verket. Den er universell og ikke målbar. Det å bli en del av vår felles kulturarv kan ikke tallfestes. Vi vet ikke i dag hva som kan komme til å bli morgendagens klassikere.

Det er derfor fellesskapets, og regjeringens oppgave, å beskytte denne verdien. Noe åndsverkloven er ment å gjøre. Når regjeringen nå, med kulturministeren i spissen, vil gjøre det enda vanskeligere for kunstnere å leve av kunsten sin, minker muligheten deres til å skape nye verker av potensielt stort format. Når man i tillegg bruker formuleringer som «[…] opphaveren er uten økonomisk risiko for resultatet av det som skapes», ser man totalt bort fra hvilken virkelighet de fleste kunstnere lever under. God kunst skapes aldri uten stor risiko. Tiden mellom oppdrag finansieres av kunstneren selv.

Ifølge lovforslaget får man riktignok betalt av en «arbeidsgiver», men man mister samtidig eierskapet til det man har skapt, og dermed den verdien verket har utover den arbeidstiden man har brukt på selve jobben. Jeg vet ikke hvor lang tid Munch faktisk brukte på å male Skrik, men ingen arbeidsgiver i verden ville være i stand til å betale den timelønna bildet faktisk er verdt.

Og hvis man lurer på dette med økonomiske risiko, så har Kulturdepartementet selv svaret: Ifølge deres egen rapport om kunstnerøkonomi (2015), tjente en norsk kunstner i 2013 gjennomsnittlig 185.000 kr årlig. Mener regjeringen virkelig at dette er de som skal sponse store (oftest internasjonale) kommersielle aktører?

Med dette lovforslaget fratas kunstnere mulighet til å tjene penger på sin eneste kapital – skaperkraften og de originale ideene. Når «Snømannen» filmatiseres, får selvfølgelig Jo Nesbø betalt, det skulle bare mangle, – han skapte det opprinnelige verket. Han fant opp Harry Hole. Han gjorde dette visstnok etter å ha blitt oppfordret av en forlagsansatt, og hadde altså en «bestiller». Hvis det nye lovforslaget blir vedtatt, ville en kunstner i et tilsvarende tilfelle ikke fått betalt. I stedet ville den eventuelle «bestilleren» tjene millioner på suksessen, mens den nye «Nesbø» ikke hadde fått ei krone.

«Snømannen» av Jo Nesbø blir film, med Michael Fassbender i rollen som politietterforskeren Harry Hole. Premiere i oktober 2017. Og selvsagt skal Nesbø (innfelt) ha betalt for det han har skapt. Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Les også

Her er sommerens storfilmer

Blir paragraf 71 vedtatt, vil man i stedet bruke åndsverkloven til å skape et insentiv for kommersielle aktører og bedrifter.

Dobbel funksjon

Ett av åndsverkslovens viktigste prinsipp har alltid vært at kunstnere får betalt ved bruk av verkene sine. Dette er også et viktig næringsmessig prinsipp. Blir det en suksess, får skaperen av verket betalt, noe som gir insentiv til å skape enda mer kunst til glede for enda flere. Denne økonomiske modellen finnes allerede i åndsverkloven slik den foreligger, før regjeringens forslag til endring. Loven har altså, i utgangspunktet, en dobbel funksjon: Den beskytter verk, og den sikrer en sunn og bærekraftig økonomi – for kunstneren.

Blir paragraf 71 vedtatt, vil man i stedet bruke åndsverkloven til å skape et insentiv for kommersielle aktører og bedrifter. Dem skulle man tro hadde sine rettigheter ivaretatt under andre lover og i andre departementer.

Nei, kulturminister, hvis du mener noe med å fornye åndsverkloven slik at den faktisk beskytter kunstnere og deres verk, må du snarest se til å stryke paragraf 71. Ellers vil du kunne bli den ministeren som sørget for å devaluere kunstens verdi, tok bort en viktig del av kunstnernes livsgrunnlag og dermed i verste fall hindret dem i å skape det som kunne blitt morgendagens klassikere.

Les også

  1. Chris Rock til Stavanger

  2. Kjell Pahr-Iversen er snart 80

  3. Får Sandnes den kulturpolitikken og de kulturpolitikerne byen fortjener?

  4. – Kulturpolitikerne har ikke lyktes i Sandnes

  5. Borgli og Espedal må holde seg til fakta

  6. Sonja Henie og Hitler var venner

Publisert:
  1. Kulturdepartementet
  2. Kultur

Mest lest akkurat nå

  1. Stavanger letter på tiltakene fredag, men sier nei til skjenking

  2. Sandnes, Sola og Randaberg trosser faglige koronaråd: - Blir helt feil, mener Stavanger

  3. Finland stenger grensa mot Norge

  4. Kondis­professor knuser fem myter om vekt og for­brenning: – Det er helt feil

  5. Strand: Lastebil skal ha veltet i et sandtak

  6. Tom Tvedt har fått ny jobb – kaster seg inn i saken som splitter Jæren