Er Stavanger din hjemme­havn?

KRONIKK: Hvilket forhold har vi til havnehistorien? Stavanger vokste fram langs de naturlige havnene Vågen og Østervåg, men virksomheten har endret seg radikalt over tid.

Vågen i Stavanger er gjenkjennelig, men temmelig forandret gjennom årene.

Debattinnlegg

  • Anne Tove Austbø
    Konservator, Stavanger maritime museum
  • Inge Eikeland
    Avdelingsdirektør, avdeling for kultur, sjøfart og industri, Museum Stavanger – MUST
Publisert: Publisert:

På en kaivandring fra konserthuset til Tou sommerstid møter vi gedigne cruiseskip og tallrike turister, små privatbåter, rekefiskere og veteranskipene «Rogaland» og «Sandnes». Folk koser seg med utepils, og kaiene er arena for store festivaler. Kontrasten er stor til den øde vinteren, når kun enkelte spesialskip venter på oppdrag.

Likevel melder Stavanger-regionen Havn at skipstrafikken er høy i Dusavik, Mekjarvik og Tananger. Også maritim sektor klarer seg godt: Rosenberg Verft har skip i dokk, og petroleumsvirksomhet, havbruk og reiseliv gir store inntekter. Samtidig erstattes ferjer og ekspressbåter av vei, bru og tunnel, og trehusbyen bygges inne av nye boligkomplekser i sjøkanten.

Nå går diskusjonen om utvikling av Svankevigå. Har Stavanger fortsatt identitet som sjøfartsby?

Hva er en havn?

Denne helgen åpner Stavanger maritime museum utstillingen «Hjemmehavn Stavanger» i vernede sjøhus på Strandkaien. Bygningene er i seg selv en viktig del av havnehistorien. Her har sildesaltere og forretningsfolk tjent penger siden 1700-talet. I utstillingen møter publikum blant annet sjørøveren Elise fra Talje, dekksgutten Thomas, som overlevde skipsforlis på 1800-tallet, og telegrafisten Frida, som seilte i linjefart i 1950-årene.

Disse bygningene, som tidligere lå helt i sjøkanten, huser i dag Stavanger maritime museum.
I disse tre bygningene ligger Stavanger maritime museum i dag – nå cirka 30 meter fra kaikanten. Bygningene er ikke flyttet, kaien er bygd ut i Vågen.

Hva er en hjemmehavn? Og først: Hva er en havn? Landskap og beliggenhet ved skipsleden er viktig. Gamle ankerplasser ligger i ly for sjø og vind. Hos oss skjermer Tungenes og Tastalandet innseilingen i Byfjorden fra Nordsjøen, og Ryfylkefjordene strekker seg langt inn i landet.

Fra middelalderen vokste byen vår fram. Både biskop, embetsmenn, kjøpmenn, håndverkere og vanlige folk tjente på fiske, handel og sjøfart. Nederlendere og briter kjøpte tømmer og østers, og påvirket samtidig vår gudstro, kunst og språk. Vi solgte saltsild til Østersjølandene, og stavangerskuter seilte på alle hav. Fra slutten av 1800-tallet ble det bygd kaier og pirer foran sjøhusene for kystruter, lokaltrafikk og lasteskip. Brislinghermetikk ble skipet ut til hele verden. Med oljevirksomhet kom store oljebaser, sjøfolkene ble riggarbeidere og servicebedrifter overtok verkstedene ved sjøen.

De kulturelle sporene i sjøfartsbyen
er mangfoldige. Det mest typiske er
at havnen er i kontinuerlig endring.

Et sted å høre til

«Hjemmehavn» er en gammel betegnelse som forteller hvor et fartøy opereres fra, om eierforhold og juridisk kontroll. Et skip som seiler med bekvemmelighetsflagg, er registrert i land med gunstige skatter. På større fartøy står hjemmehavnen rett under skipsnavnet. Så når det står «Hirtshals» på danskeferjen MS «Stavangerfjord», følger skipet dansk lovgivning, selv om norske Fjord Line er eier.

Hjemmehavn er også en metafor for å høre til. Tradisjonelt kom rederen, skipet og mannskapet fra samme sted. Nå opererer norsk maritim næring i et globalisert marked hvor lokal tilknytning ikke er like sterk. Likevel er mange rederier opptatt av at flåten identifiseres med hjemstedet. Gode eksempler er Hurtigruten og Norled, som gir skipene navn etter lokale stedsnavn.

Havnen er alltid i endring

Vågen i 1968, med fiskebåter like ved Fisketorget og torghandel like innenfor.

Lenge foregikk havnetrafikken midt i byen. Folk fulgte med på skip som kom og gikk. De reiste med nattruten fra Skansekaien og til Newcastle og Rotterdam fra Strandkaien. En reise med fjordabåten var en opplevelse for både øybu og hyttefolk. I 1970-årene ble sentrum for trangt og utflyttingen startet. Enkelte samband er ennå i drift, men nostalgiske minner om liv og røre i Børevigå og på Fiskepiren blekner. Hvem husker Buøyferja «Trippen» før Bybrua kom i 1978, eller westamaranene til Bergen? Tauferja er også historie. Byhandelen daler, men Ryfylketunnelen bringer både folk og eksportvarer raskere fram.

En moderne havn er først og fremst en omlastingsplass for containere. Alt som kreves er en dypvannskai til lasteskip, en kran, og en diger flate hvor tungtransporten kan operere. I automatiserte prosesser flyttes varer i et verdensomspennende fraktesystem. Best inntrykk av skipstrafikken får vi på tur langs Jærstrendene, hvor vi ser skipene sige sakte over horisonten.

Nå brukes bygninger som huset sildesalting, hermetikk og skipsbygging til servering, kontorer og boliger. Vi drar på sjøen i fritiden, og vi vil bo med utsikt til en skimrende vannflate. Fiske, bading og kanopadling gir ro og naturopplevelser. Mat i verdensklasse kan høstes i havet, til tross for nye miljøtrusler. Hvordan forvalter vi et levende sentrum?

Fjordabåter ved saueslakteriet på Kjeringholmen i 1952, der Oljemuseet ligger i dag. I bakgrunnen skimtes Plentingen (t.v.) og Natvigs Minde.

Prosjekter som veteranskipshavn på Kjeringholmen og utbygging på Engøy og Bekhuskaien vil prege havnebildet framover. Det er opp til oss å utvikle den historiske havnen:

  • Vil vi ha elektriske nærferjer og gratis øyhopping, eller gangbru over havnebassenget?
  • Når skal folk i Sandvigå og Kalhammaren få badeplass?
  • Skal vi lage folkefest når sild, brisling og hummer er i sesong?

De kulturelle sporene i sjøfartsbyen er i alle fall mangfoldige. Utstillingen som åpner på Stavanger maritime museum 13. mai, viser at det mest typiske for havnen er at den er i kontinuerlig endring.

Publisert:
  1. Museum Stavanger (Must)
  2. Historie
  3. Stavanger
  4. Skipstrafikk
  5. Maritim historie

Mest lest akkurat nå

  1. For folk vil koke over fra livet og ned, og fryse seg i hjel fra livet og opp! Genialt konsept!

  2. Se opptak av folketoget i Sandnes

  3. – There is no words past fantastisk

  4. «Lykkeland»-stjernen skal gjøre noe hun aldri har gjort tidligere

  5. Danset seg gjennom tidenes lengste barnetog

  6. Stor oversikt over 16 kommuner