Helsetopper i Stavanger og Bergen: «Høyere ambisjoner om samhandling, Helse Vest!»

I strategidokumentet Helse 2020 handlet bare ett av 35 tiltak om samhandling, og det rapporteres gjennomført. Vi vil si at det er etablert arenaer for samhandling.

Utfordringene for kommunene innen helse og omsorg vil vokse, samtidig som ressursene vil minke. Da må Helse Vest legge større vekt på samhandling mellom sykehusene og kommunene enn hittil.
  • Per Haarr
    Direktør for oppvekst og levekår, Stavanger kommune
  • Nina Mevold
    Kommunaldirektør for helse og omsorg, Bergen kommune
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over seks år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Vi skal utvikle «pasientens si helseteneste», skriver Helse Vest i sin invitasjon til kommunene til strategisamling for Helse 2030. Spørsmålet som stilles er hvordan helsetjenestene på Vestlandet skal se ut 15 år fram i tid. Samhandling er «eitt av fleire stikkord». Det er også teknologi og nye måter å gi tjenester på.

Ifølge Helse Vests prosjektdirektiv skal strategien utformes innenfor oppdraget til Helse Vest, og perspektivet «pasientens helsetjeneste» skal være en rød tråd i strategien. Den følger dermed opp regjeringens nye Nasjonal helse- og sykehusplan som grunnlag for utvikling av sykehusene fram mot 2030.

Arenaene må styrkes for å få tilstrekkelig gjennomføringskraft for endringer som må komme de neste 15 årene.

Det kreves mer

Helse Vest har gjort opp status for sitt forrige strategidokument, Helse 2020. Det er der ett samhandlingstiltak av 35 tiltak i strategien (se lenken, side 46). Vi registrerer at Helse Vest vurderer samhandlingstiltaket som ferdig gjennomført, og at «Helseforetakene har etablert gode samhandlingsarenaer med kommunane og sett i verk mange samhandlingstiltak. Det er stort fokus på heilskapelege og koordinerte tenester på tvers av nivå.»

Vi vil si at foretakene og kommunene har etablert arenaer for samhandling, men mener at arenaene må styrkes for å få tilstrekkelig gjennomføringskraft for endringer som må komme de neste 15 årene.

Kommunene opplever at spesialisthelsetjenestens kunnskap om kommunehelsetjenesten er mangelfull.

Likeverdprinsippet utfordres

Involvering av kommunene i Helse 2030 lover godt for kommunene, som i helse- og omsorgstjenesteloven har ansvar for å samhandle med spesialisthelsetjenesten slik at «helse- og omsorgstjenestene i landet best mulig kan virke som en helhet». Spesialisthelsetjenestene har også lovfestet plikt for samhandling med kommunene, men bare for å «legge til rette for nødvendig samarbeid» for «tjenester omfattet av (spesialisthelsetjeneste) loven.» At lovgiver har formulert samarbeidsforpliktelsene ulikt i disse to lovene, utfordrer prinsippet om likeverd i samarbeidet.

Kommunene opplever at spesialisthelsetjenestens kunnskap om kommunehelsetjenesten er mangelfull. Dette håper vi vil bedres når veiledningsplikten mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten gjøres gjensidig, og at samarbeidsrelasjonen blir mer reelt likeverdig.

Omstillingene i kommunehelsetjenestene omtales som et paradigmeskifte.

Ressursene vil minke

Kombinasjonen av overføring av oppgaver fra sykehus til kommuner og befolkningsframskrivinger som viser at behovet for helsetjenester vil fortsette å vokse og skatteinntektene minker, innebærer at helsetjenestene må klare seg med mindre ressurser. Derfor må helsetjenestene samhandle bedre, tjenestene bli mer effektive og produktiviteten øke.

Omstillingene i kommunehelsetjenestene omtales som et paradigmeskifte. Hjemmetjenester skal erstattes av hverdagsrehabilitering der det er mulig. Eldre skal få bo hjemme så lenge som de ønsker og det lar seg gjøre. Velferdsteknologi prøves ut i mange kommuner med konkrete gevinster.

Bergen kommune har i år 140 trygghetspakker med ulike sensorinnretninger og teknologisk medisineringsstøtte. Sporing og digitalt tilsyn prøves ut, og kommunen deltar sammen med Universitetet i Bergen i utvikling av lysbehandling for personer med demens på sykehjem.

Stavanger kommune tar i bruk ny digital trygghetsteknologi, GPS-sporing for beboere på sykehjem, digital medisineringsstøtte og avstandsoppfølging av kols-pasienter.

Det er behov for lokalt tilpassede strukturer for de 85 svært ulike kommunene i Helse Vest-regionen.
Ny velferdsteknologi vil gjøre at eldre kan bo lenger hjemme enn tidligere, men det fordres et løft dersom spesialist- og primærhelsetjenestene skal oppleves som én helhetlig og sammenhengende tjeneste.

Mye å ta fatt i

Vi ønsker at Helse Vest vil bidra til gode samhandlingsløsninger. Kommunene og sykehusene er gjensidig avhengige av hverandre for å løse sine oppgaver de neste 15 årene. Ambisjonen «pasientens helsetjeneste» fordrer et løft dersom spesialist- og primærhelsetjenestene skal oppleves som én helhetlig og sammenhengende tjeneste.

Det er behov for lokalt tilpassede strukturer for de 85 svært ulike kommunene i Helse Vest-regionen. I de store kommunene er driftsorganisasjonene omfattende og komplekse, og samhandlingen må tilpasses dette. Fire kommuner i Helse Vest-regionen har mer enn 30.000 innbyggere; Bergen kommune (276.000), Stavanger kommune (132.000), Sandnes kommune (75.000) og Haugesund kommune (37.000). Normalstørrelsen til kommunene er imidlertid ikke mer enn drøyt 4600 innbyggere.

De store kommunene har relativt større behov for elektronisk samhandlingsstøtte enn de små.

Ta grep om e-helse!

Sammenhengende e-helse er nødvendig for sammenhengende helsetjeneste.

Kommunene og sykehusene arbeider sammen med Helsedirektoratet for e-helse med det nasjonale målbildet «én innbygger, én journal». Selv optimistiske anslag tilsier at det er mange år til ny IKT-arkitektur kommer til regional utbredelse i vest (se Direktoratet for e-helse: Veien videre for én journal). Helse Vest bør ha høye strategiske ambisjoner om e-helse-samarbeid i mellomperioden med en nasjonal løsning sammen med kommunene. De store kommunene har relativt større behov for elektronisk samhandlingsstøtte enn de små.

Samhandlingsambisjonene må styrkes for å etablere mer effektiv e-helse og ta ut gevinster av nye systemer. Vi håper at Helse Vest aktivt vil sette samhandling på dagsordenen i Helse 2030. Samhandling er et suksesskriterium for at både spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten skal lykkes med sine samfunnsoppdrag.

Publisert: