Menneskerettssituasjonen i Etiopia forverrer seg stadig

KRONIKK: Når kronprinsparet besøker Etiopia i november, må det ikke glemmes at det etiopiske regimet pynter seg fint utad, mens de innad er stygge og brutale mot sine egne.

Publisert: Publisert:

Myndighetenes vold, ransakinger vilkårlige arrestasjoner og fengslinger uten lov og dom tegner et annet bilde av Etiopia enn regimet selv holder fram. Når reagerer verdenssamfunnet? Foto: AP/Scanpix

Debattinnlegg

  • Alemayehu Fantahun
    Lektor, Bryne
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Hovedstaden i Etiopia, Addis Abeba, ligger i delstaten Oromia. Konflikten med oromene har bakgrunn i utvidelse av hovedstaden, på bekostning av bønder og fattige. Den toppet seg med massakren i Bishoftu, 40 km fra Addis Abeba, under en religiøs feiring 2. oktober 2016. Myndighetene hevder at 55 mennesker mistet livet, andre hevder at tallet er ca. 600–700. Ingen av opplysningene er bekreftet av uavhengige, ifølge Human Right Watch.

Det er nesten et år siden jeg skrev et innlegg om mine bekymringer om menneskerettighetene i Etiopia. Til tross for reaksjoner og kritikk fra forskjellige kanter, har regimet i Etiopia ikke vist forbedring, men heller økt sin brutalitet både mot sivilbefolkningen og politiske motstandere. Situasjonen har nå eskalert mot et nivå som kan ende med borgerkrig.

Med nyheten om at det norske kronprinsparet skal besøke Etiopia i november, har dette blitt ekstra aktualisert i Norge.

2. oktober 2016 protesterte Oromo-folket under en religiøs festival i Bishoftu, men ble etter hvert møtt med tåregass og kuler. Foto: AP/Scanpix

Les også

Alemayehu Fantahuns første innlegg: «Hvorfor så taust om Etiopias grove brudd på menneskerettighetene?»

Massakre og undertrykkelse

Bakgrunnen for protestene er styresmaktenes måte å ville utvide hovedstaden på. Folket blir ikke tatt med på råd, og de opplever at jord har blitt tatt med makt, uten kompensasjon. Da folket begynte å stille spørsmål ved fremgangsmåten, ble alle protester møtt med militærmakt. Fredelige demonstranter ble møtt med kuler istedenfor vilje til å gå i dialog.

Det hele toppet seg 2. oktober 2016, da så mange som 600 personer mistet livet under oromoenes religiøse festival utenfor hovedstaden 2. oktober 2016. Regimet har gått så langt som til å beklage hendelsen, – men kun ved å vise til «fredsmotstandere». Allikevel har de nektet uavhengige etterforskere å undersøke hendelsen. Menneskerettsorganisasjonen Human Rights Watch har nylig publisert en artikkel om at regimet står bak massakren.

Til tross for drap, forsvinning og tortur, har protestene fortsatt.

Økende protester

Det som begynte i Oromia, har ført til samarbeid og felles protester fra flere delstater. Spesielt Oromia og Amhara krever respekt for det konstitusjonelle og menneskerettighetene. Til tross for drap, forsvinning og tortur, har protestene fortsatt. Dette førte til at regimet innførte unntakstilstand i seks måneder. Det betydde at det ble enda flere arrestasjoner, fengslinger og ransaking uten lov og dom.

Unntakstilstanden hindret ikke protestene og ble derfor utvidet til 10 måneder. I denne perioden har det likevel vært mange demonstrasjoner og protester (unntakstilstanden ble først hevet 4. august 2017; red.anm).

Etiopias statsminister, Hailemariam Desalegn, her under FNs hovedforsamling nylig, hevder at landet er et demokrati – og at oppslutning om ham så å si er 100 prosent. Foto: Reuters/Scanpix

Kravene fra folk har blitt utvidet, blant annet blir det protestert mot politisk og økonomisk marginalisering. De krever at politiske fanger og journalister blir løslatt, – noen har sittet årevis i fengsel uten dom. De ber om forklaring på hva som var årsaken til brann i det store fengslet, der mange liv gikk tapt. De siste månedene har skattene blitt ekstremt høye, noe som førte til enda større protest.

Det er åpenbart at regimet har mistet tillit hos folket. Det folket de påstod støttet dem 100 prosent ved sist valg, samme år som de store protestene begynte.

Regimet bevæpner og trener spesielle styrker fra Ogaden, slik at konfliktene når et helt annet nivå.

Myndighetene sår splid og øker konflikter

Regimet ser nå ut til å ville forandre taktikk. Ved å skape konflikt mellom Oromia og Ogaden flytter de fokus bort fra protestene. Ogaden ligger i øst og grenser til Oromia. Befolkningen er etiopiske somaliere, og Ogaden er den nest største delstaten, nest etter Oromia. Her i øst er de fleste oromoene muslimer, slik som folket i Ogaden. De har levd side om side i begge delstatene, med de gnisninger det fra tid til annen er mellom folk som er avhengige av marginale naturresurser. Konfliktene har blitt løst på tradisjonelt vis.

Det som skjer nå, er at regimet bevæpner og trener spesielle styrker fra Ogaden, slik at konfliktene når et helt annet nivå. De føderale styrkene som er i Ogaden, hisser til konflikt og er dermed med på å styrke motsetninger i stedet for å skape ro. Regimet tvangsflytter oromofolk fra Ogaden, folk som har bodd der i generasjoner. Spesialstyrkene fra Ogaden har gått langt inn i Oromia, erobret land og drevet folk vekk fra sine hjem. De har satt opp flagget for å vise at de har tatt land. Både menn, kvinner og barn har blitt drept når de prøver å motsette seg det som oppleves som en okkupasjon.

Uten at det Internasjonale samfunnet griper inn med handling, kan situasjonen eskalere til ustabilitet i hele den østafrikanske regionen.

Utviklingen går mot en krise som kan skape alvorlig ustabilitet i regionen.

Min appell norske myndigheter og medier

Mitt innlegg for nesten et år siden var en appell til norske myndigheter og mediene. Det er klart at det skjer mye rundt omkring i verden samtidig. Men, jeg håper likevel at situasjonen kan prioriteres. Det er lett å se seg blind på økonomisk vekst og regimets skryt av å være et demokrati. I tillegg til mangel på respekt for menneskerettighetene, er Etiopia – et land med over 100 millioner innbyggere – truet av tørke, sult og nå borgerkrig.

Jeg utvider min appell til norske medier og myndigheter om å følge situasjonen i landet og handle raskt. Oromo-ungdommer, -kvinner, -menn, -politiske ledere og -journalister sitter i fengsel uten dom. Mange er drept, forsvunnet eller har flyktet. Utviklingen går mot en krise som kan skape alvorlig ustabilitet i regionen og fører til menneskelig tragedie.

Se bak fasaden!

I 2011 besøkte kronprinsparet Ghana. I Etiopia blir det nok også festivitas, men der er i tillegg mer å se – og si. Foto: Lise Åserud, Scanpix

Kronprinsparets plan er å besøke Etiopia i november. Det er flott at de engasjerer seg og støtter saker som omfatter helse, utdanning, miljø og flyktninger. Samtidig, håper vi at de bruker tid i forkant av besøket til å se på menneskerettighetsproblematikk, demokratiske spørsmål og folks lidelse generelt, og oromoene spesielt. Det må ikke glemmes at det etiopiske regimet pynter seg fint utad, mens de innad er stygge og brutale mot sine egne.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Hadia Tajik øydelegg for seg sjølv med dette bokomslaget

  2. Thomas Alsgaard gjorde en tabbe på Tax-free. Det forandret livet hans.

  3. Jeg må dessverre stadfeste at det selvoppnevnte kvinnepolitiet lever i beste velgående

  4. Bli med inn i Bent Høie og Dag Terje Solvangs atriumhus: – Vi kan ikke komme oss fort nok hjem

  5. Sangene visste at hun skulle skilles før hun visste det selv

  6. Frode Myrhol og Cecilie Lyngby valgt som partiledere i FNB

  1. Etiopia
  2. Menneskerettigheter
  3. Kronprinsparet
  4. Human Rights Watch