Det menneskelige sløsesjokket

KRONIKK: Fra et sirkulært perspektiv – hvordan kan vi unngå å sløse bort de menneskelige ressursene?

«Sløsingen med de ressursene som våre yngste arbeidstakere er og har, kan komme til å true vår fremtidige velstand på sikt», skriver adm. direktør Grete Møgster i Abelon Group. Hun er også en av 12 ambassadører for Norsk Industris kampanje «Norske Bærekrefter». Foto: Gorm Kallestad, NTB

Debattinnlegg

  • Grete Møgster
    Grete Møgster
    Adm. direktør, Abelon Group
Publisert: Publisert:

Bruk-og-kast-mentaliteten var i søkelyset da NRK utfordret norske kjendiser og deres forbruksvaner i programserien Sløsesjokket i vinter. Ved å studere vaner og mønstre, avdekket serien at potensialet for bedre utnyttelse av ressurser var enormt – både i Forsvaret og i offentlig sektor.

Når vi snakker om bærekraft, er det ofte hodeløs bruk av materielle ressurser eller naturressurser som står sentralt. Sløsing med menneskelige ressurser derimot, hører vi ikke like mye om, – og dette til tross for at hele 8 av de 17 bærekraftmålene til FN er såkalte «sosiale» mål.

Mens klima, miljø og grønn omstilling er innarbeidet som naturlige assosiasjoner med begrepet bærekraft, får det sosiale fotavtrykket og menneskets plass i bærekraft-debatten mindre oppmerksomhet. Dette mener jeg tiden er moden for å endre på.

Arbeidsledigheten

Som følge av koronapandemien er 100.000 flere nordmenn blitt arbeidsledige. Unge under 30 år er spesielt hardt rammet, også lokalt: Tall fra Nav viser at antallet unge uten arbeid i aldersgruppa 16 til 29 år i Rogaland nær har doblet seg siden februar 2020.

Selv om de dystre tallene forhåpentligvis er midlertidige, er det grunn til uro over de mange unge som blir stående utenfor arbeidslivet.

Innen industrien er det særlig to grupper jeg bekymrer meg for: de unge permitterte og lærlingene. Det er samfunnsmessig lite bærekraftig at debutantene i arbeidslivet opplever å være overflødige. Sløsingen med de ressursene som våre yngste arbeidstakere er og har, kan komme til å true vår fremtidige velstand på sikt.

Mennesket som ressurs

Sirkulær økonomi handler om å forlenge den tiden en ressurs kan være til nytte i en verdikjede eller et kretsløp. Ettersom vi vet at forventet tid i arbeidslivet vil øke med befolkningens levealder, er det viktig å i større grad ta vare på mennesket som ressurs i den sirkulære tankegangen. Jeg mener at Stavanger som aspirerende energihovedstad og alle vi som er avhengige av at kompetent arbeidskraft er tilgjengelig i regionen, har et særskilt ansvar for å tilby muligheter til de som ufrivillig står utenfor arbeidslivet.

Som daglig leder i en lokal bedrift som leverer personell til olje og gass- og fornybar-industrien, ser jeg med uro på at unge – men også eldre arbeidstakere – taper konkurransen om jobbene. Jeg tror at motivasjonen og fremtidstroa synker for hvert eneste avslag de får. De samme menneskene blir oppmuntret til å se lyst på endring og omstilling i lys av skiftet fra en «sort» til en grønnere økonomi.

Vi har et felles ansvar for å skape en positiv nysgjerrighet rundt det grønne skiftet. Gjennom bærekraftmål 8, forplikter vi oss til å legge til rette for «anstendig arbeid og økonomisk vekst». Skal vi lykkes med dette, mener jeg at vi må sette menneskene i førersetet av prosessen og legge til rette for en mer helhetlig bærekrafttankegang der den sosiale biten er fullt ut inkludert.

Kontinuerlig utdanning

Endring og utvikling krever omstilling og handling i bedriftene. Hvordan kan næringslivet samarbeide for å finne løsninger som sikrer langsiktig bygging av kompetanse for det brede lag av arbeidstakere?

Én måte å gjøre det på, er gjennom kontinuerlig utdanning av arbeidstakere og arbeidssøkere. Vi i selskapet Abelon ønsker å bidra til slik omstilling og inkludering gjennom fremtidsrettet kompetanseheving. Takket være midler fra Rogaland fylkeskommune, utvikler Abelon nå egne kurs innen fagområdet preservering i prosjektet «Omstilling nytt marked og kompetansetilførsel til Rogaland». Med andre ord finnes det støtte fra det offentlige om idéene kommer!

Jeg oppfordrer alle til å tenke på det menneskelige aspektet i bærekraft. I vårt tilfelle driver vi opplæring i preservering, som gjør at teknisk utstyr varer lenger. En viktig ringvirkning er at våre kunder lettere kan etterleve og nå egne bærekraftmål. Men det aller viktigste er kanskje at denne typen kompetansehevende tiltak bidrar til å preservere, eller bevare, kompetansen som regionen trenger for å befeste sin posisjon som fremtidens energihovedstad.

Bærekraftmål nummer 17 handler om å samarbeide for å nå målene, og jeg oppfordrer derfor til et tettere samarbeid for å sikre inkludering og muligheter for alle arbeidstakere som opplever utenforskap. Sammen kan vi unngå at det menneskelige sløsesjokket blir en realitet.

Hva kan din virksomhet bidra med?

Publisert:
  1. Arbeidsliv
  2. Bærekraft
  3. Sysselsetting
  4. Omstilling

Mest lest akkurat nå

  1. Trafikkuhell ved påkjørsel til E39

  2. Vi fulgte dramatikken: Slik var den lokale cupfesten

  3. Bjørnar Holmvik: - Jeg er så stolt og rørt av spillerne

  4. Sjokk-kamp for verdseinarane frå Noreg: – Vi pissa nesten på oss

  5. Mann reddet etter ukelang kamp mot bjørn i Alaska

  6. Deltavarianten har tatt over. Disse grafene viser hva som nå kan skje i Norge.