Andre verdens­krig på Ulland­haug – glemt krigs­historie?

KRONIKK: På Ullandhaug i Stavanger er det mye spennende historie fra andre verdenskrig, men vet mannen i gata om dette? Er denne historien tilgjengelig? Og hvordan kan vi formidle kunnskapen bedre?

Restene av en tysk radiopeiler på Limatoppen på Ullandhaug i Stavanger, like ovenfor Jernaldergården.

Debattinnlegg

  • Tore Edland
    Tore Edland
    Historiker, cand.philol.
Publisert: Publisert:

Feiringen av frigjøringsdagen 8. mai minnet meg på noen refleksjoner jeg har gjort meg angående historien fra andre verdenskrig i området rundt Ullandhaug.

Da jeg var liten, lekte vi i Sørmarka med det vi kalte «bunkorser», som vi hadde blitt fortalt var fra krigen. Det var nesten litt nedtur da jeg mange år senere oppdaget at de egentlig var betongfester for master til svære antenner til Amerika-telegrafen fra 1919.

Ikke noe tyskerne bygde under krigen, men et bardunfeste til en mast fra 21 år før invasjonen i 1940

I dag bor jeg på Tjensvoll, og det er kort vei til Ullandhaug og andre etterlevninger fra krigen. Jeg går ofte tur i området og har flere steder møtt på tysk piggtråd fra krigen. Lokale bønder har fortsatt å bruke disse lenge etter krigens slutt.

Bortimot åtte tiår gammel tysk piggtråd, fortsatt i bruk.

Sentralt område

Tyskerne var sterkt til stede i området rundt Ullandhaug, med antenneanlegg og luftvernbatteri. Luftwaffe installerte et avansert navigasjonssystem, med sendere og mottagere på Ullandhaug, lille Ullandhaug og Limahaugen.

Tre store brakker som huset Luftwaffe-kompaniet på 200 mann ble oppført ved foten av Ullandhaug. På Limatoppen ovenfor jernaldergården kan vi se restene etter en radiopeiler.

De tyske militærbrakkene er for lengst bort.

Rett ved der jeg bor på Tjensvoll holder de lokale speiderne til i et hvitt hus som var brukt som radiohus av tyskerne under krigen. Litt lenger inn mot byen hadde Luftwaffe regionalt hovedsete på Solborg.

Ved Auglendshøyden var det og en fangeleir for sovjetiske fanger, samt skyttergraver. Tyskerne hadde store planer for området og hadde startet utbyggingen av lange tunneler. De planla også å legge hovedsetet for «Festung Stavanger» her på Ullandhaug.

Så for å oppsummere mine: På Ullandhaug er det umiddelbart mye spennende historie, men vet mannen i gata om dette? Er denne historien tilgjengelig? Og hvordan kan vi formidle kunnskapen bedre?

Formidling

Etter min mening har dette området et enormt formidlingspotensial! Kan det være mulig å legge til rette for et læringsopplegg for skolene her, og få opp informasjonsskilt?

Sørmarkas venner og lokalhistorie grupper kan være naturlige bidragsytere.

Jeg ønsker meg gode informasjonsskilt med tekster og bilder, QR-koder med lenker til ressurser på nett – og kanskje til og med kunnskapsrike guider til å veilede.

På den måten kan elever bevege seg i området og utforske historien. Det er ikke alltid lett å forstå landskaper vi ikke ser. Men om vi kan vi forsterke fortellingen og gi veiledning om det som fysisk ligger der, så tror jeg at historien kan oppleves nærmere.

Jeg lurer på om det noen gang er gjort en kartlegging og utgravning av historiske levninger fra krigen i Ullandhaug området? Dette er og arkeologi, og like viktig som å grave i gulvet under Domkirken! Dette er også Stavangers historie!

Slik er det vårt ansvar å bringe historien videre til neste generasjon! Vi må huske at det er ikke lenger bak i tid enn at farmor husker fra krigen. Det bør finnes gode muligheter om skolene, elevrepresentanter, museene og det lokale krigshistorie-miljøet stikker hodene sammen.

Kanskje klarer man å finne de gamle tunnelene og bygge ut de gamle skyttergravene?

På Hovedøya i Oslo ser vi et godt eksempel på slik praksis, der de har gravd ut og gjort i stand en av tyskernes tunneler på øya.

Dette er progressiv arkeologi og historieformidling på sitt beste! I Sola kommune tar lokalhistoriker og forfatter Atle Skarsten hvert år med seg alle 9.-klassene på ekskursjon med buss gjennom kommunens krigshistoriske steder. Dette er et opplegg som setter spor hos ungdommen.

  • Video fra tunnelen på Høvedøya

Et felles løft?

Stavanger burde absolutt være på banen med noe lignende, og det er helt klart mange andre geografiske steder i byen som kan være med å fortelle historien fra krigens Stavanger. Men Ullandhaug er unik på grunn av nærheten i geografien, tettheten i historiske steder og muligheten til å ta for seg ulike emner. Det er heller ikke ulogisk å tenke tverrfaglighet for skolene. Ullandhaug og Sørmarka har en natur og geografi som inviterer til utforskning og læring om både det som lever og det som er laget i stein og betong, ja til og med det vi ikke lenger kan se.

Denne artikkelen er ikke en historisk dybdeartikkel. Jeg ønsker å skissere en oversikt, et behov og et potensial – dor å understreke hvor viktig denne delen av historien er og med håp om å vekke et engasjement for fremtidig formidling.

Frigjøringsdagen hvert år minner oss på at vi må være takknemlig for den friheten vi har, og at vi må bruke den godt – godt nok til å videreformidle til de unge at vi ikke må ta den for gitt!

Kilder:

Les også

  1. Moren hans var angiver for nazistene: – Hun kom med noen korte kommentarer om noe hun hadde vært med på

  2. – I år er det spesielt viktig å feire friheten

  3. Byantikvaren i Sandnes håper denne eien­dommen tas vare på. Det er det en spesiell grunn til

  4. – Noe av det mest krevende jeg har gjort

Publisert:
  1. Andre verdenskrig
  2. Historie
  3. Ullandhaug
  4. Stavanger
  5. Lokalhistorie

Mest lest akkurat nå

  1. – Endelig tror folk på min historie

  2. Knut Arild Hareide inn­rømmer sine «unn­latelses­synder». Nå for­later han riks­politikken

  3. Slik blir bompengesatsene på ny E39

  4. Ellevill jubel for Sandnes Ulf - klar for semifinale

  5. Her gjør de endelig klar for festival igjen – etter et rekordår på Jæren

  6. Hovden Høyfjellshotell skal sannsynligvis rives