Hvor var beredskapen for barn og unges psykiske helse?

DEBATT: Noen betaler mer for pandemien enn andre. Barn og unge betaler mest. Ikke penger, men helse. Mest av alt psykisk uhelse.

– Gjennomsnittlig ventetid i barne- og ungdomspsykiatrien er nå på 44 dager. Det er altfor lenge, skriver innsenderne.

Debattinnlegg

  • Jannicke Larsen
    Fylkessekr., Fellesorganisasjonen (FO) i Rogaland
  • Kjersti Selsås
    Regionstillitsvalgt for FO i Kriminalomsorgen region sørvest
  • Ingrid Valde
    Hovedtillitsvalgt for FO i Nav Rogaland
  • Bjørn Ove Hersdal
    Leder, LO Stat Fylkesutvalg I Rogaland
Publisert: Publisert:

Solberg-regjeringen har i sine folkehelsemeldinger prioritert psykisk helse. Solberg gikk i 2013 til valg på å styrke landets beredskap, men var uforberedt på en pandemi regjeringen i årevis hadde vært advart mot. Hvor ble det av beredskapen? Og ikke minst: Hvor var beredskapen for barn og unges psykiske helse ved en alvorlig krise som vi nå har opplevd?

Hvor er regjeringens plan? Finnes den? Kan vi få se den – både på papir og praksis? Eller må sårbare barn og unge, og vi som fagarbeidere, vente på et regjeringsskifte før problemene tas på alvor?

Venter på regjeringens initiativ

Vi er mange tusen sosialarbeidere med spesialkompetanse til å jobbe med psykisk uhelse blant barn og unge. Vi står parat til å drive reparasjonsarbeid etter pandemien. Men vi venter på planen, på regjeringens initiativ. Det er mange unge som nå trenger hjelp til å finne tilbake til seg selv, som trenger støtte og hjelp til å bearbeide arrene pandemiens uår har gitt dem. De trenger profesjonelle sosialarbeidere for støttesamtaler, veiledning og psykisk helsehjelp tilpasset deres behov.

Vi må få på plass en helhetlig plan for de unges psykiske helse.
Les også

Psykisk helsevern må styrkes

Reduserte ressurser

Antall henvisninger til psykisk helsehjelp til barn og unge har økt under pandemien. Gjennomsnittlig ventetid i barne- og ungdomspsykiatrien er nå på 44 dager, ifølge Norsk pasientregister. Det er altfor lenge. Vi må få på plass en helhetlig plan for de unges psykiske helse. Innsatsen må styrkes, ikke svekkes. Det er hjelp å få, men heller ikke vi kan trylle bort alt det vonde – og slett ikke så raskt og effektivt som vi hadde ønsket. Det skyldes økonomiske kutt fra regjering og Storting!

Siden Solberg-regjeringen tok over for snart åtte år siden, er statlige etater påtvunget årlige budsjettkutt – avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen (ABE). Den har verken ført til avbyråkratisering eller effektivisering. Det har svekket vår evne til å gjøre jobben vi er satt til, best mulig. ABE-kuttene har svekket samfunnets evne til å håndtere pandemien. Det er et ansvar regjering må ta på sin kappe. Og det er uansvarlige kutt nytt Storting og ny regjering må fjerne. Det er et argument for regjeringsskifte!

Nødvendige tiltak

Flere fagmiljø har lenge ropt varsko. Noe må skje. Det gode samfunnet kommer ikke av seg selv.

En ny regjering må ta umiddelbare grep etter valget, med mindre dagens regjering mot formodning tar sitt ansvar og får påkrevde tiltak på plass før den tid. Nødvendige tiltak som:

  • Lovfeste miljøterapeuter i skolen.
  • Kommune og barnevern må tilføres økte ressurser. De må få rom til å bruke tid på forebygging og foreldreveiledning.
  • Kommunens ressurspersoner må styrkes. Ungdomskontakt, barnevern og psykisk helsehjelp må tilføres ressurser for å samarbeide på tvers.
  • Flere ansatte med sosialfaglig utdanning. Flere kompetente, tverrfaglige miljø, og flere fagfolk i spesialisthelsetjenesten for barn og unge, politiet og Statens barnehus.
  • Flere helse- og sosialarbeidere trengs der barn og unge er, for familier som sliter, i Nav, på skolene og i det psykiske helsevernet for barn og unge.

Tillit til oss ansatte

Helhetlig og ansvarlig sosialpolitikk løser sosiale problemer. Vi har fagfolka og verktøykassa. Vi vil at staten som arbeidsgiver skal ha tillit til oss ansatte og legge til rette for at vi får beredskapen på plass igjen. Vi vil at samfunnet alltid skal ha tid og ressurser til å hjelpe barn og unge – når de trenger det.

Som samfunn har vi ikke råd til å miste barna som har mistet fotfestet i pandemiens pålagte restriksjoner og regjeringens handlingssvakhet. Vi har derimot råd til å ofre den sittende regjering, som uten en plan og uten prioritering har bidratt til barn og unges pandemipris.

Vi må bruke stemmeretten. Retten til å skifte regjering.

Les også

  1. – På tross av alle varsler, ser det ikke ut til at Høie tar innover seg alvoret

  2. – I ettertid tyder mye på at det ikke var nødvendig å stenge skoler og barnehager så lenge

  3. ...når alt egentlig er drit? Slik tenker du som en optimist!

Publisert:
  1. Debatt
  2. Beredskap
  3. Psykisk helse
  4. Psykisk helsevern
  5. Kommuneøkonomi

Mest lest akkurat nå

  1. Inviterer til gjen­åpnings­feiring i Stavanger lørdag kveld

  2. – JESSSSS! Endelig slutt på å være politi

  3. Da Haaland kom, så verdens­mesteren hans store svakhet

  4. I verste fall står hele Nye SUS ferdig på Ulland­haug først i 2040

  5. Skal du klemme, håndhilse eller danse på bordet? Kommer verden til å bli som før? Jeg skal i alle fall kaste munn­bindet

  6. Nå er huset og fasaden total­endret: – Folk kjører sakte forbi for å se