Sandnes-elever i den digitale bakevja!

Mens elever i nabokommunene får utdelt hver sine Chromebooks og iPads, sitter ungdommene i sandnesskolen igjen med noen timer i uka på felles datarom.

«Sandnesskolen trenger en digital månelanding, og det er politikernes ansvar å få det til å skje», skriver Knut Reier Indrebø, bystyremedlem, KrF.
  • Knut Reier Indrebø
    Knut Reier Indrebø
    Bystyremedlem, KrF
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over seks år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

«There is no digital strategy anymore, just strategy in a digital world», sa mediedirektøren for Ikea i Nord-Amerika, Alia Kemet, på spørsmålet om firmaet burde satse digitalt. Sitatet har blitt stående som en beskrivelse av hvor viktig det er for bedrifter å være til stede i det digitale, både på nett og mobil. Å ikke satse digitalt, er rett og slett ikke et valg lenger.

Årsaken er åpenbar: Vi omgir oss med digital teknologi hele døgnet, både i jobb og hverdagsliv. Utviklingen skjer ufattelig fort, og framtidsforskere mener at om 20 år vil halvparten av oss arbeide i yrker som ikke finnes i dag, mest på grunn av den teknologiske utviklingen. Vi skal altså forberede barna våre på et samfunn vi ikke vet hvordan kommer til å se ut. Det eneste som er sikkert, er at det digitale kommer til å spille en viktig rolle.

Les også

På tide å snu, Wirak!

Ferdigheter for framtidens jobbmarked

Dersom vi ser på Sandnesskolen i denne sammenhengen, er resultatet trist. Den digitale satsingen fra ledelsen er helt borte. I kvalitetsmeldingen for Sandnes-skolen som ble lagt fram for bystyret i høst, er det ikke nevnt med et ord. Det er heller ingen av de andre kompetansene det mye omtalte Ludvigsen-utvalget mener er viktige for framtida, slik som å kommunisere, samhandle og delta. Dette er kompetanser der digitale verktøy gir uante muligheter.

At Sandnes-skolen sakker akterut, blir tydelig når skoler i nabokommunene opplever kanskje den største revolusjonen i skolen siden tavlene kom på 1800-tallet. Bare tenk hva som kan skje i Gjesdal kommune, der politikerne på tross av stram kommuneøkonomi dette året ruller ut over 1700 digitale enheter til nesten alle sine elever. Det sier seg selv at disse elevene får bedre forutsetninger for å tilpasse seg framtidas arbeidsmarked enn jevnaldrende rett over grensa til Sandnes.

Sandnesskolen er allerede nå forpliktet til å undervise i digitale ferdigheter - i alle fag.

Selv om digitale ferdigheter vil være avgjørende i framtida, er disse ferdighetene allerede i dag definert som grunnleggende. Sandnesskolen er derfor allerede nå forpliktet til å undervise i digitale ferdigheter - i alle fag. Dette er viktig, og i møte med det digitale samfunnet må det derfor skje noe med måten vi legger opp undervisningen på, det kreves en ny pedagogikk og ny kompetanse hos lærerne. Dette blir trolig det minste problemet, for slike ting tar pedagogene på alvor, om de får muligheten til det.

Når planen mangler

Når det gjelder nærhet til teknologien, har sandnesskolen en lengre vei å gå. God undervisning i digital kompetanse forutsetter nemlig at elevene selv får ta i bruk ny teknologi. Og mens elever i Randaberg, Sola, Time, Hå, Gjesdal og nå altså Stavanger får utfolde seg på hver sine duppeditter i nær sagt alle skoletimer, må Sandnes-elevene dele på en håndfull maskiner per klasse, kanskje så lite som et par timer i uka.

Les også

Sandnes-rektorene er samstemte: - Elevene blir taperne

Stort sort hull

Situasjonen hadde ikke vært så ille dersom man hadde en plan for forbedring. Men i Sandnes finnes ingen strategi for å utvikle digital kompetanse. Det er et sort hull, og milevidt fram til Randabergskolen, der det er opplest og vedtatt at «Jevn og hverdagslig bruk av IKT er den beste IKT-opplæringen elevene kan få.»

Er det rett å prioritere elektroniske dingser foran tidlig innsats og lærertetthet? Vi kan ikke sette disse opp mot hverandre. I en tid med økonomiske nedskjæringer burde digitale verktøy vært sterkt vurdert av begge hensyn, fordi de gjør det enklere å drive god undervisning med få lærere. Som politikerne i førersetet i Sandnes bystyre så ofte formulerer det: Det handler om effektivisering, om å gjøre like mye eller mer for mindre penger.

Fordelene er mange. Såkalt adaptiv programvare fører til bedre tilpasset undervisning på en rimelig måte. Elevene kan også få rask tilbakemelding på det de gjør, blant annet gjennom spillbasert oppgaveløsning. Dette fører igjen til økt motivasjon. Noen mener at ny teknologi i seg selv virker motiverende, fordi elevene får ta i bruk noe de kjenner fra dagliglivet og som oppleves relevant. Som om ikke det er nok, virker en satsing med digitale verktøy én-til-én sosialt utjevnende. Ikke alle har pc hjemme eller egen smart-telefon, men nå stiller de likt i klasserommet.

I sentrum for framtida

Er det også mulig å stille spørsmålet om kommunene faktisk kan spare penger på satsingen, fordi det vil frigjøre mange av datarommene, og dermed spare kommunen for tunge investeringer i nybygg og ombygginger med økte elevtall?

En høy andel innbyggere i Sandnes er i skolealder, og slagordet for kommunen er «I sentrum for framtida». Det er et visjonært slagord, men dersom skolen i den samme kommunen skaper tapere i framtidas jobbmarked, blir slagordet meningsløst og ironisk. Sandnesskolen trenger en digital månelanding, og det er politikernes ansvar å få det til å skje. Det er ikke rettferdig at Sandneselevene skal havne nederst på lista bare fordi de havnet i en kommune som ikke tok framtida på alvor.

Publisert: