En levende skole er en del av kulturarven

Gjennom mine mange år ved Stavanger katedralskole minnes jeg turister som stor foran hovedinngangen og lurte på om bygningen var et museum. De ble mektig imponert da jeg fortalte dem at anlegget er en videregående skole.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Domkirken, bispekapellet, kongsgården og katedralskolen utgjør byens kulturhistoriske hjerte med røtter tilbake til middelalderen. Herfra går det også historiske akser til Arneageren, Vågen og Gamle Stavanger. Få norske byer har et så autentisk sentrum. Misforstått modernisering på 60-tallet valset ned mange historiske sentra i Norge. Stavanger klarte seg så vidt; Gamle Stavanger sto på rivningsplanen, men ble reddet.

Geologiske tilfeldigheter avgjorde Breiavatnets skjebne. Hadde innsjøen vært grunn, ville den etter alt å dømme blitt fylt ut for å skaffe grunnarealer på 1800-tallet.

Les også

Reagerer på Kongsgårds usikre fremtid: – Kan like så godt rive hele Gamle Stav­anger og tømme betong i Breia­vatnet

Et klenodium

Katedralskolen er et levende klenodium som Stavanger må være stolt av. Ingen kan endre bygningsmassen, for den er fredet. Bygningene ble renovert grundig for rundt 10 år siden og under nøye overvåking av antikvariske myndigheter. Skolebehovene ble likevel tatt hensyn til. Resultatet har blitt en unik og velfungerende utdanningsinstitusjon med en helt spesiell historisk atmosfære.

Den gamle skolen som institusjon er også en kulturarv som er verd å ta vare på. Om to år feirer Kongsgård skole 200 års jubileum som offentlig skole, men skolevirksomhet ble drevet ved anlegget i klosteravdelingen allerede på 1100-tallet. Å avslutte en slik institusjonshistorie etter 900 år, ville vitnet om åndelig fattigdom midt i all oljerikdommen i distriktet. Kulturarv handler om kontinuitet.

Aksen fra Vågen, via Stavanger katedralskole, Domkirken og til Breiavatnet utgjør Stavangers identitet og byhistoriske kontinuitet. Katedralskolens elever og lærere skaper et unikt liv til denne aksen. Alternativet ville vært anonyme administrasjonsbygninger som ikke er tilgjengelig for vanlig publikum. Stavanger katedralskole har på den andre siden dørene åpne for alle som vil besøke den unike skolen. Velkommen, forteller skolen!

Les også

Ikke legg ned skolen vår!

Kulturarven må bevares!

Stavanger by og fylkeskommunen må ha ryggrad til å la elever fortsatt gå på skole i Kongsgårds bygninger også de neste 100 årene. Å legge ned skolen, var som om Cambridge skulle avviklet sine historiske bygninger som universitetsanlegg, og gjøre dem om til døde museer eller administrasjonsbygninger. På samme måte som studenter befolker campus der, må elever fylle katedralskolens mange rom i overskuelig framtid, til glede for elevene og til berikelse for byen.

Denne gangen må ikke byråkratiet bli en nådeløs bulldoser som valser ned folkemeningen og kulturarven, for det har skjedd før. Noen økonomisk gevinst ligger neppe i flytting av katedralskolens elever. De må skaffes nye lokaler, samtidig som annen bruk av Kongsgård vil bli svært kostbar, fordi Riksantikvaren pålegger utbyggeren omfattende krav i samband med kompliserte ombygginger.

La Kongsgård leve!