Har vi glemt hovedpersonen, det lille barnet?

DEBATT: I debatten om fordelingen av foreldrepermisjonen, glemmer vi ofte å snakke om hovedpersonen, det lille barnet. Hva er barnets beste oppe i dette?

Videre mener vi som barnepsykiatere at diskusjonen ikke kan være fullstendig uten at vi tar med oss barnets perspektiv. Det har vi i stor grad savnet i denne debatten.
  • Cecilie Egeland-Norberg
    Lege i spesialisering i barne- og ungdomspsykiatri
  • Aline Andréia Lima Rocha
    Lege i spesialisering i barne- og ungdomspsykiatri
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Den siste tiden har debatten rundt foreldrepermisjon igjen blusset opp. Diskusjonen har vært oppe tidligere i forbindelse med justeringer på fedrekvoten, men nåværende ordning er den første der permisjonstid blir tatt fra mor og gitt til far. Med økning i fedrekvoten til 15 uker i 2018, har det blitt innført dagens tredelte foreldrepermisjon.

Det har vært mye snakk om likestilling, både med ønske om å få mødrene raskest tilbake i arbeidslivet, men også for å forsterke fedres tilknytning til barnet og omvendt. Men så enkelt er det ikke. Det er et faktum at andelen mødre som tar ut ulønnet permisjon har økt kraftig siden 2018, blant annet fordi familien ønsker at barnet skal være hjemme lenger og fordi mødrene ønsker å kunne fortsette å amme barnet.

Les også

55 prosent av mødre i Rogaland gjør som Maria (35): – Man kan ikke velge når barnet trenger mat

Les også

Tredelinga av foreldrepermisjonen verkar mot si hensikt

En viktig brikke mangler

Videre mener vi som barnepsykiatere at diskusjonen ikke kan være fullstendig uten at vi tar med oss barnets perspektiv. Det har vi i stor grad savnet i denne debatten. Her er det barnets beste og barnets behov som burde være hovedtema. Fra vi blir født søker vi beskyttelse og omsorg. Dette behovet må vi få dekket for å kunne undersøke og mestre verden. I det tidlige stadium dreier det seg fort i retning av å bli holdt og å få mat. Men behovet dekkes ikke bare av dette.

Det er helt avgjørende at barnet får mulighet til å utvikle en trygg og stabil tilknytning til sin hovedomsorgsperson. Barnet er avhengig av at de voksne rundt det, og da især den primære omsorgspersonen, hjelper det å forstå og tolke verden. Det er avhengig av primær omsorgsperson til å klare å lære å kjenne sine egne følelser og reaksjoner – jeg er sulten, trøtt, redd, kald, våt eller varm. Den voksne må være observante mot sitt barn og dets reaksjoner og tolke dem for barnet, og på den måten lærer barnet å forstå.

Den sekundære omsorgsperson sin rolle må ikke misforstås, den er utrolig viktig – og uttrykket «it takes a village» får her en plass. Primær omsorgsperson kan ikke klare dette alene, og er avhengig av de rundt seg, far/ medmor, fosterforelder, adoptivforeldre eller den som må måtte tre inn i rollen som sekundær omsorgsperson har en viktig betydning for at barnet skal få en god utvikling, men i den første tiden primært gjennom sin støtte av den primære omsorgsperson.

Les også

For stramt om foreldrepermisjon

Barns behov må stå sentralt

Kunnskap om utviklingspsykologi viser at barnets tidlige erfaringer er sentrale for å forme barnets oppfatning om seg selv og hvordan det forstår verden da og senere i livet. Når primær omsorgsperson starter i arbeid igjen kan ikke barnet selv sette ord på at dette er vanskelig, eller at det ikke forstår hvorfor den voksne har «blitt borte», men reaksjoner kan komme i form av dårligere søvn, mer gråt, nedsatt appetitt eller at det blir klengete på den voksne. Det er barnets måte å signalisere at det ikke forstår hva som skjer. Noen kan bli urolige og mindre regulert, andre kan bli mer passive og resignert. Det er uansett en betydelig endring som de fleste barn i den alderen ikke er klare for å takle.

Det finnes mange ulike familier og like mange måter å tenke rundt hvordan man best skal løse permisjonsspørsmålet, men vi som jobber innen barne- og ungdomspsykiatrien etterspør at myndighetene legger kunnskapen om barns behov og barns utvikling mer til grunn når man skal utforme permisjonsordningen. Basert på det vi i dag vet om barnets utvikling, mener vi at det lønner seg for samfunnet generelt å investere tid og ressurser på våre unger tidligst mulig. Den tilpasningsdyktigheten og tryggheten vi voksne ønsker våre unger skal ha senere i livet er sterkt knyttet til at barnet får dekket behov og stabilitet i denne kritiske tidlige fasen.

Det er helt avgjørende at barnet får mulighet til å utvikle en trygg og stabil tilknytning til sin hovedomsorgsperson. Barnet er avhengig av at de voksne rundt det, og da især den primære omsorgspersonen, hjelper det å forstå og tolke verden.
Publisert: