Fredsfyrtårnet EU

DEBATT: Norge trenger varmen fra EU for å stoppe det kalde gufset fra øst.

  • Eivind André Evensen
    Eivind André Evensen
    Lektor, master i EUs utenrikspolitikk
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Etter den russiske annekteringen av Krim i 2014 hadde jeg en kronikk i Aftenbladet – «Vinden fra øst ikke mildere i år» – som varslet om nye, kalde vinder fra øst og advarte om tiden som skulle komme. Kronikkutkastet den gang ble, etter vennlige innspill fra en av mine nærmeste, kraftig redigert for ikke å bli for apokalyptisk i sine spådommer. Situasjonen i dag sender dessverre grufulle ekko fra de slettede avsnittene.

I 12 år har jeg undervist elever med en klar innstilling til at fred, menneskerettigheter og frihet ikke kommer av seg selv, men at det må pleies og konstant dyrkes. Hva dette innebærer er ikke alltid like enkelt å begripe, og jeg har av respekt for nøytral formidling underspilt løsningen. Den store trusselen mot verdiene våre i dag gjør at jeg våger å være mer fremoverlent: Vi trenger varmen fra EU for å stoppe det kalde gufset fra øst.

Les også

Jonas Fossli Gjersø: «Folkeretten et blind­spor overfor det russiske imperiet – kun makt virker»

«Make Europe Great Again»

Norge har satset på FN og USA for vår sikkerhet, men sagt nei både én og to ganger til det største og mest vellykkede fredsprosjektet i verden. Norske regjeringer er storfornøyd når de får svinge hammeren i FNs sikkerhetsråd, som dessverre er en stor vits når det gjelder å sikre verdensfreden.

USA har også vist seg å være en uforutsigbar alliert, som for bare et par år siden ville melde seg ut av Nato. President Trump, som fortsatt kaster skygger over amerikansk politikk, kalte Putin «genial» like etter invasjonen av Ukraina. Tankekorset er at han selv, eller en annen trumpist, kan bli USAs neste president. På vår side av dammen bør vi møte dette med å «Make Europe Great Again».

Vanligvis har EU diltet etter USA, for unionen har sjelden klart å enes om en felles og effektiv utenriks- og sikkerhetspolitikk. Men i møte med Putins aggresjon er det USA som har diltet etter EU for å møte de kraftige reaksjonene i Europa. Aldri har EU fattet sterkere vedtak med slik hurtighet. Dette står i sterk kontrast til Europas forrige sikkerhetskrise, krigen i tidligere Jugoslavia, da USA under president Clinton måtte gripe inn og stoppe Serbia.

Jeg kan ikke nekte for å kjenne på et snev av stolthet over at EU endelig har blitt en selvstendig «voksenperson», for 1990-tallets fadese var pinlig for alle europeere som tenker at vi bør kunne ordne opp i vår egen bakgård.

Les også

Kseniia Zasypko, Mukolaiv: «Døde kropper ligger og råtner i hjemmene»

Les også

Natalia Zurawska: «Ukraina-krigen viser at et lands frihet ikke er gratis»

Mer enn fin retorikk

De EU-landene som før skapte uroen i verden, er i dag bestevenner og dyrker i fellesskap de gode verdiene jeg stadig formaner til ungdommen. Trusselen mot freden og menneskerettighetene kan komme innenfra, som vi erfarte med tragisk utfall 22. juli 2011.

Men i dag er vår største eksistensielle sikkerhetstrussel fra et aggressivt og fiendtlig innstilt diktatur utenfor EUs grenser. Denne situasjonen krever sterkere lut og mer enn fin retorikk om «mer demokrati og mer åpenhet». Nå må vi «put our money where our mouth is» og gå aktivt med der disse verdiene forener ulikhet og skaper fred gjennom samarbeid. EU har vist at møtebordsmodellen fungerer og er langt bedre enn skyttergravsmodellen fra fortiden. Russlands handlinger og imperialistiske ambisjoner aktualiserer dette mer enn noen gang.

Norge trenger Natos militære beskyttelse, og verden trenger fortsatt FNs humanitære kapasitet, – men ingen andre kan mer enn EU gi oss den langsiktige tryggheten og det sivile perspektivet som lille Norge trenger. Mens EU i høy fart avgjør Europas skjebne i Brussels maktsaler, sitter vår statsminister spent i hotellobbyen og venter på «kakesmulene» fra de lukkede møterommene. Det er et lettere komisk bilde, men dessverre en tragisk sannhet jeg selv har erfart som diplomatspire i Brussel.

Les også

Tyskland-kjenner om endringene i landets forsvars- og utenrikspolitikk: – En U-sving

Av med nisseluene!

Ingen samler demokratier til felles, forpliktende innsats for frihet, rettferdighet og fred bedre enn EU. Like barn leker best, og som et allerede uoffisielt medlemsland gjennom EØS-avtalen, er veien inn kort. Vi må derfor ta av oss nisseluene, delta rundt møtebordene og legge til Norges fotnoter i arbeidet med å gjøre Europa til et fyrtårn for fred, menneskerettigheter og frihet.

Publisert: