Partnervold – allmenn­menneskelig perspektiv på samlivs­brudd og partner­vold

KRONIKK: Samværs­sabotasje og foreldre­fiendtlig­gjøring er psykisk vold med like stort skade­potensial som fysisk vold. Deler av fag­miljøet lukker øynene for en psyko­logisk risiko­faktor med stort skade­potensial mot vår helse.

Både mødre og fedre opplever samværssabotasje etter samlivsbrudd, og begge grupper – og barna deres – lider helsemessig, argumenterer Eivind Meland og Dag Furulund i Mannsforums forskningsutvalg.

Debattinnlegg

  • Eivind Meland
    Allmennlege og professor emeritus i samfunnsmedisin ved UiB, Mannsforums forskningsutvalg
  • Dag Furuholmen
    Spesialist i psykiatri, Mannsforums forskningsutvalg
Publisert: Publisert:

Det er et fremskritt at Folkehelseinstituttet har anerkjent at foreldrefiendtliggjøring kan være en forklaring på at barn vegrer seg for samvær med en forelder, men det er fremdeles vanskelig å få gjennomslag for dette i rettsvesen, i familie- og barnevern og i deler av fagmiljøet.

En sannsynlig forklaring er at en vil gardere seg mot at kvinner og barn som berettiget fremmer anklager om vold, blir mistrodd. Derfor instruerte Barne- og likestillingsdepartementet dommere, advokater og sakkyndige om at foreldrefiendtliggjøring ikke var faglig underbygget, og at henvisning til slik atferd i retten kunne representere en trussel mot voldsutsatte.

Dette er et perspektiv som lenge har preget fagmiljøet. Margunn Bjørnholt i Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) påsto nylig at samværssabotasje er en myte.

Utgangspunktet var at Bjørnholt hadde publisert en intervjustudie med 16 voldsutsatte kvinner. Hun fortolket funnene som at likestilt foreldreansvar etter skilsmisse representerte et angrep mot kvinner og barn.

Vi tror at virkeligheten er mer kompleks enn svart og hvitt.

Rammer både mødre og fedre

Kronikkforfatterne: Eivind Meland (øverst) er allmennlege og professor emeritus i samfunnsmedisin ved UiB, rådgiver for Bergen kommune. Dag Furuholmen er lege og spesialist i psykiatri. Begge er medlemmer av Mannsforums forskningsutvalg

I samarbeid med Manns­forum, en like­stillings­organisasjon for både menn og kvinner, har vi ansvar for en nett­basert spørre­under­søkelse om familie- og skils­misse­erfaringer. Under­søkelsen viser at sam­værs­sabotasje og foreldre­fiendtlig­gjøring er realiteter for både mødre og fedre. Litt over 1200 del­tagere be­svarte under­søkelsen (68 prosent og 32 prosent kvinner).

Hele 44 prosent av del­takerne opp­levde sam­værs­sabotasje. Halv­parten av denne gruppen (22 prosent) opp­levde kontinuerlig sabo­tasje. Flest menn hadde slike er­faringer, men også et be­tydelig antall kvinner (46 av 269) ble utsatt for sabotasje av sam­vær etter skils­misse.

Også foreldrefiendtliggjørende atferd var i undersøkelsen hyppigst rettet mot fedre. Et ikke ubetydelig antall kvinner var imidlertid også ofre for slik destruktiv atferd, henholdsvis 52 prosent mot fedre og 25 prosent mot mødre.

Fremmer psykisk uhelse

Både samværssabotasje og foreldrefiendtliggjøring var sterkt forbundet med depresjon og angst hos foreldre. Tanker om å avslutte livet var også sterkt forbundet med det å oppleve samværssabotasje. Hyppige selvmordstanker forekom dobbelt så ofte i den gruppen som var utsatt for sabotasje sammenliknet med de ikke utsatte.

Disse fenomenene har en kjønnsmessig slagside som også forklares av roller, rolleforventninger, økonomiske støtteordninger og bostedsordninger for barna etter skilsmisse. Samværssabotasje belønnes fremdeles av Nav med økt betaling til den saboterende part.

Det er verdt å merke seg at en undersøkelse, gjennomført for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), viste at mange menn ikke blir tatt på alvor når de henvender seg til barnevernet eller til andre deler av hjelpeapparatet.

I vår undersøkelse kom også dette tydelig fram. En stor andel av fedrene, 22 prosent, hadde opplevd kontakten med barnevernet som meget vanskelig, mot bare 8 prosent blant mødrene. Tilsvarende tall for familievernet var 20 mot 7 prosent og for rettsvesenet 13 mot 6 prosent.

Arbeidet med å forebygge vold
i nære relasjoner trenger
et kjønnsnøytralt perspektiv.

Tvetydig tap

Internasjonalt har det vært utstrakt forskning på fenomenet fiendtliggjøring. Forskningen har særlig vært opptatt av å dokumentere den skadelige effekten på barnets psyke av å bli truet og manipulert til å ta avstand fra en forelder barnet i utgangspunktet var glad i.

Nylig har også konsekvenser for rammede foreldre vært undersøkt. En australsk undersøkelse fra University of Tasmania beskrev konsekvensene av barns fiendtliggjøring for foreldre, både menn og kvinner. Det viste seg at 23 prosent av deltakerne i studien hadde forsøkt å ta livet sitt. Belastningen gikk sterkt ut over en rekke sentrale livsområder. Foreldre som mister kontakten med barn på denne måten, lider under et ikke anerkjent, diffust og tvetydig tap. De har både mistet og ikke mistet barna.

Oppjustering av kunnskap

Arbeidet med å forebygge vold i nære relasjoner trenger et allmennmenneskelig og kjønnsnøytralt perspektiv og må rette seg både mot fysisk partnervold og psykisk vold. Samværssabotasje og foreldrefiendtliggjøring er eksempler på psykisk vold med like stort skadepotensial som fysisk vold. Begge deler volder skade både for kvinner, menn og barn.

Vi kan ikke lenger, hverken som fagfolk eller samfunn, lukke øynene for denne type vold i nære relasjoner. Her trenger vi en oppjustering av kunnskap både hos barnevern, familievern og rettsvesen.

Politikere har et ansvar for å utforme lovgivningen slik at den kan forebygge og håndtere slik urett på en adekvat måte.

Publisert:
  1. Partnervold
  2. Samliv
  3. Skilsmisse
  4. Psykisk helse
  5. Barn

Mest lest akkurat nå

  1. I ett europeisk land er det dyrere å feriere enn i Norge

  2. Kjørte i 94 km/t i 60-sonen - mistet førerkortet

  3. Klart for fjerde koronavaksinedose i Stavanger

  4. «Klart det er mulig å dusje på natten»

  5. Het kokkekonkurranse på siste dag av gladmatens comeback-år

  6. – Å bli rusfri e jækla krevende. Men jækla kjekt óg.