Oljens øyenvitner – dinosaurene!

KRONIKK: Torsdag åpner Norsk Oljemuseum utstillingen «Oljens øyenvitner», som viser 15 robotiserte dinosaurer i full størrelse. Hvorfor gjør vi det – bortsett fra at de er kule, skremmende og fascinerende?

Denne artikkelen er over ett år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

La oss slå fast med en gang: Olje består ikke av døde dinosaurer. Men de var til stede da grunnlaget ble lagt for dannelsen av olje- og gassreservoarer på norsk sokkel, og de var dermed øyenvitner til opprinnelsen til vår viktigste næring og vår største bankkonto.

Det vi kan observere

Dinosaurene oppsto for omtrent 230 millioner år siden og forsvant med et smell for 66 millioner år siden. For å forstå dinosaurene, og hva vi kan lære gjennom å studere dem, benytter vi oss av en rekke vitenskaper:

• Geologi: Hvordan så det ut da dinosaurene levde?
  Ved å undersøke bergartene ved og rundt dinosaurfossiler, kan vi gjenskape hvordan det så ut da de levde. Var det varmt eller kaldt, og endret klimaet seg? Var det vått eller tørt, og fantes det aktive vulkaner? Var det elveslette eller ørken, og steg havnivået? Dette er blant annet nyttig i letingen etter geologiske ressurser som olje og gass.
• Biologi og evolusjon: Hva spiste dinosaurene, hvordan beveget de seg, og hvordan utviklet de seg?
  Ved å se på knoklenes størrelse, oppbygging og form, forsteinet avføring, mageinnhold og tenner, kan paleontologer undersøke hva dinosaurene spiste og hvordan de beveget seg. For eksempel gikk kjøttetende dinosaurer på to bein og brukte skarpe tenner for å gripe og dele opp maten. Planteetere gikk stort sett på fire bein og hadde tenner som skulle kverne og knuse maten – som dagens kyr. De første fuglene utviklet seg fra rovdinosaurer (theropodene), og det nærmeste vi i dag kommer dinosaurer er fugler.

• Dyp tid og platetektonikk: Hvordan har verden endret seg siden dinosaurenes tid?
  Det er vanskelig å forstå tid når man snakker om hundrevis av millioner år, og begrepet dyp tid brukes om geologisk tid. Dinosaurene levde for 230 til 66 millioner år siden, og både kontinentenes beliggenhet og livet på jorda har endret seg.
  Da de første dinosaurene levde, var jordens kontinenter samlet i én landmasse – Pangea – og Norge lå omtrent der Middelhavet ligger i dag. Etter hvert ble Pangea delt i flere kontinenter, og Norge beveget seg mot nord over millioner av år, omtrent like fort som neglene dine vokser.
  Og for å sette både penger og tid i litt perspektiv: Dersom de første dinosaurene hadde åpnet en bankkonto og spart én krone i uken, ville det i dag (uten renter!) vært like mye penger på kontoen i Oljefondet: Cirka 12 tusen milliarder kroner.
• Astronomi og klimaforskning: Hvorfor forsvant dinosaurene?
  For 66 millioner år siden rammet en asteroide Mexicogolfen med voldsom kraft. Den var ti kilometer i diameter og laget et krater med en diameter på 150 kilometer. Dette oppgis ofte som en hovedårsak til at dinosaurene døde ut, men store hyppige vulkanutbrudd og endring av klima kan også ha bidratt til utryddelsen.

Ordet dinosaur brukes ofte i overført og negativ betydning på noe som er gammeldags, ikke tilpasningsdyktig, dumt og tregt, eller noen som er det. Riktignok hadde den fem tonn tunge stegosauren hjerne på størrelse med en valnøtt, men sannheten er at dinosaurene var imponerende og spektakulære. Mange av dem var både raske og fryktinngytende, og de tilpasset seg miljøet de levde i. Og for hvert år som går, gjøres det nye oppdagelser som viser at de hadde større utbredelse og var mer mangfoldige og fantastiske enn tidligere kjent.

Sannheten er også at dinosaurene ble utryddet, og de ante bokstavelig talt ikke hva som traff dem da asteroide kom som lyn fra klar himmel for 66 millioner år siden. Det var begynnelsen på den femte masseutryddelsen, som fjernet 75 prosent av alt liv på jorden. De fire foregående hadde utryddet like stor andel eller mer av daværende liv.

Kjøttvekt og masseutryddelse

Det er anslått at 98 prosent av alle arter som har levd på jorda, er utryddet, både gjennom de store masseutryddelsene og som følge av naturlig utvikling og evolusjon. Når en art forsvinner, fylles vanligvis dens rolle i økosystemet av en annen, og arter kan fortrenge hverandre.

I moderne tid er imidlertid raten av utrydding av arter uvanlig høy, og etter manges oppfatning lever vi i den sjette masseutryddelsen av liv, denne gang satt i gang av menneskeheten. 97 prosent av dyrene på jorden er mennesker, husdyr og kjæledyr. Kun tre prosent er ville dyr.

Men hva er konsekvensen av en masseutryddelse, for jorden og gjenlevende liv? Deler av svaret ligger i fortiden og studier av blant annet av dinosaurer. Nå er det er ingen asteroide som truer jorden, og ulikt dinosaurene vet vi faktisk mye om hva som skjer i vår tid og hva det skyldes. I motsetning til stegosauren har vi mennesker en hjerne som er noe større enn en valnøtt, og dermed mulighet til å gjøre noe med det.

Hvorfor stiller vi så ut dinosaurer på Oljemuseet? Først og fremst vil vi knuse myten om at døde dinosaurer blir til olje. Samtidig vil vi fortelle at Tyrannosaurus rex vandret på jorda da reservoaret på Ekofisk ble avsatt, at stegosaurene gikk på land da Troll-reservoaret ble avsatt, og at verdens dypeste dinosaur er norsk!

På Oljemuseet har du nå muligheten til å la deg skremme, forbause og fascinerende av 15 fullskala dinosaurer. Kanskje blir du også inspirert til å fundere over livet, døden og dinosaurenes tid på kloden. Eller til og med gjøre noe.