Hva betyr det at det er «trygt» å gå i butikken under koronapandemien?

KRONIKK: Med øvelse og kunnskap om hva risiko er, kan vi bedre skille mellom hva som er nøkterne risikovurderinger og hva som er følelser.

Publisert: Publisert:

Selv om du tar forholdsregler når du går ut, blir du gjerne mer urolig for smittefaren dersom du hører noen hoste. Det kan godt stemme, for risiko er ikke det samme som opplevelse av risiko. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Terje Aven
    Professor i risikostyring og samfunnssikkerhet, UiS
  • Roger Flage
    Professor i risikostyring og samfunnssikkerhet, UiS
iconDenne artikkelen er 69 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Vi lever i utrolig tid. Nå er en så banal ting som å gå i butikken for å handle blitt et tema som vi tenker over: Er det trygt? Er det sikkert? Men hva betyr det at noe er trygt eller sikkert?

Handler det om mine følelser og min opplevelse av situasjonen, eller går det på noe mer underliggende reelt knyttet til smitte og påfølgende sykdom og død?

Akseptabel risiko

Butikkturen vil jo enten føre til at en blir smittet eller en blir det ikke, men en vet jo ikke i forkant av turen eller under turen hva som blir utfallet. Ja, det kan ta mange dager før en eventuelt kan finne ut at en er blitt smittet. Hvordan kan en da si at det er trygt (sikkert) å gå i butikken?

Svaret er at det er trygt (sikkert) fordi risikoen knyttet til smitte er vurdert å være veldig lav og akseptabel. Fagfolkene begrunner sine uttalelser om trygghet (sikkerhet) ved å vise til at smitterisikoen er så liten at den ikke bør stoppe deg i å gå og handle i butikken. Sammenlignet med andre risikoer som vi lever godt med, er denne risikoen ubetydelig. De sier at det er en risiko for smitte – det kan skje at du blir smittet – men risikoen er minimal og akseptabel.

Les også

Nybø: Krisen i reiselivet er den nye normalen

Hva er lav risiko?

Men da er neste spørsmål: Hva betyr det at risikoen er veldig lav?

Intuitivt har vi en idé om hva det betyr, men de fleste vil slite med å gi en mer nøyaktig forklaring. Det har fagfolk også.

Mange tenker på sannsynligheter i denne forbindelse. Liten risiko må bety lav sannsynlighet for å bli smittet – og dermed også lav sannsynlighet for å bli alvorlig syk/dø som følge av viruset. Men er det nok?

Tidlig i mars var det en del fagfolk som uttrykte at det var liten sannsynlighet for at koronaviruset ville utgjøre en alvorlig trussel for oss. Ja, noen gikk faktisk så langt som å si at folk og myndigheter overreagerte.

Det er kjent fra forskningen på risikoopplevelse (risikopersepsjon) at en slik overreaksjon kan inntreffe når en står overfor situasjoner kjennetegnet ved manglende kontroll, et katastrofepotensial, det ukjente og forsinkede effekter, – som i koronavirus-eksemplet. Begrunnet i slike faktorer pleier folk å heve risiko- og sannsynlighetsanslagene. Det at vi gjentatte ganger hører om smittede og dødsfall, har samme effekt.

Les også

Høie: Koronavaksinen blir ikke obligatorisk

Kunnskapsgrunnlaget

Men hvordan kunne en konkludere med overreaksjon når usikkerhetene var så store som i dette tilfellet. Ingen hadde fasiten.

Når vi etter hvert har sett hva som har skjedd i verden siden tidlig mars, er det åpenbart at en uttrykt lav sannsynlighet ikke er nok for å kunne konkludere på en overbevisende måte at noe er trygt eller sikkert. En er nødt til å også se på kunnskapen som denne sannsynligheten bygger på, og styrken på denne kunnskapen. Dette har dessverre mange, også fagfolk, ikke fått med seg.

Det er trygt å gå i butikken for å handle fordi sannsynligheten er lav for å bli smittet, og kunnskapsgrunnlaget for denne vurderingen er meget sterkt. Dette kunnskapsgrunnlaget er etablert med basis i et statistisk materiale og forståelse av hvordan smitte skjer. Det er også stor grad av enighet blant ekspertene om disse vurderingene.

Mer eksplisitt kan risikovurderingene sammenfattes slik. Dersom et stort antall personer (n) går i butikken og handler i dagene som kommer, vil et lite antall (x) bli smittet som følge av dette. Ekspertene vurderer at forholdstallet x/n vil bli veldig lavt, og har gode begrunnelser for det. Risikoen vurderes som liten.

Sannsynligheten om koronatrusselen referert til ovenfor, fra tidlig i mars, var også vurdert å være lav, men her var kunnskapsgrunnlaget svakt. Det kunne følgelig ikke konkluderes med at risikoen var liten i det tilfellet.

Les også

Oppdatert oversikt over koronasmittede i Rogaland

Øvelse og kunnskap

Når vi går i butikken og handler, er vi ikke primært opptatt av hvor mange som blir smittet i hele befolkningen, men om en selv vil bli smittet. Da kan en gjøre egne vurderinger. Kanskje trekkes den slutning at risikoen er lav med basis i vurderinger av sannsynlighet og kunnskapsstyrke, for så å bli påvirket av at en person hoster i nærheten av en i butikken. Da endrer risikoen seg plutselig. Sannsynligheten vurderes som litt større og kunnskapen svakere.

Noen vil kanskje påstå at det da ikke er tale om nøkterne risikovurderinger, men risikoopplevelse (risikopersepsjon). Men det er det ikke. Risikopersepsjonen tar inn i seg følelser og affekter, men det vi her snakker om er gjennomtenkte vurderinger av hvorvidt smitte vil kunne skje, med vurderinger av sannsynlighet og bakenforliggende kunnskap.

Frykt og andre følelser kan sterkt påvirke ens risikoopplevelse, men med øvelse og kunnskap om hva risiko er, kan vi bedre skille mellom hva som er nøkterne risikovurderinger og hva som er følelser.

Publisert:

Korona-viruset

  1. Julebord? Nå renner avbestillingene inn

  2. Helsetoppene hyllet med «korona­lunsj» på slottet

  3. Regjeringen foreslår 7,3 milliarder ekstra i korona­tiltak til kommunene

  4. NHO Rogaland svarer om de nye korona­reglene

  5. Brannmenn, studenter og pensjonerte leger i frontlinjen mot smittebølge to i Øst-Europa

  6. Forvirret over de nye tiltakene? Kommune­overlegen svarer

Les også

  1. Hva myndighetene kan lære

  2. – Samfunnssikkerhet – relevant kunnskap i et skiftende trusselbilde

  1. Korona-viruset
  2. Samfunnssikkerhet
  3. Universitetet i Stavanger (UiS)