Hvordan ivareta barnevernets forståelige emosjoner?

KRONIKK: Oppmerksomhet mot profesjonsutøverens emosjoner og et tettere samarbeid mellom barne- og familievern kan gi bedre oppfølging til foreldre etter en omsorgsovertakelse.

Publisert: Publisert:

«Hvordan påvirker egentlig saksbehandlerens følelser ivaretakelsen av foreldre ved en omsorgsovertakelse?» spør Hege Helliesen Hadland og Cathrine Steffensen i Familievernkontoret i Sør-Rogalands spisskompetansemiljø for foreldreoppfølging etter omsorgsovertakelser.

Debattinnlegg

  • Hege Helliesen Hadland
    Familievernkontoret i Sør-Rogaland
  • Cathrine Steffensen
    Familievernkontoret i Sør-Rogaland

I en kronikk i Aftenbladet 18.2.20 stiller UiS-forsker Marte Tonning Otterlei spørsmål ved om barnevernet er i stand til å ivareta foreldrenes emosjoner ved omsorgsovertakelser. Hun viser til hvordan både foreldre og barnevernsansatte kan rammes av en omsorgsovertakelse. Barnevernet har ansvar for ivaretakelse av både barn og foreldre, og disses behov kan være motstridende.

Otterlei viser til den store, emosjonelle belastningen mange foreldre opplever ved en omsorgsovertakelse. Men også til hvordan saksbehandleren fra barnevernet kan oppleve stress og ubehag knyttet til plassering av barn utenfor hjemmet.

Dette er et interessant poeng: Hvordan påvirker egentlig saksbehandlerens følelser ivaretakelsen av foreldre ved en omsorgsovertakelse?

Psykisk helsevern til barnevernet?

Barnevernsdebatten blir ofte ensidig koplet opp mot foreldrenes mangler som omsorgsperson og deres utrygghet og fiendtlighet mot barnevernet. For å finne frem til hvordan skape et godt samarbeid med foreldre når barn flyttes ut av hjemmet, må både foreldrenes og saksbehandlernes behov adresseres.

Otterlei spør om barnevernet må samarbeide tettere med psykisk helsevern for å ivareta foreldre i en svært krevende situasjon. Vi stiller spørsmål ved om den barnevernsansatte får tilstrekkelig veiledning for å kunne håndtere egne følelser i en krevende relasjon med foreldre i krise.

Det er ingen tvil om at det er vanskelig for ansatte i barnevern å skulle ivareta barn og foreldre ved en omsorgsovertakelse. Det er også en kjent sak at relasjonen mellom foreldre og saksbehandler blir ekstra komplisert når barn flyttes ut av hjemmet.

Samtidig drister vi oss til å hevde at det alltid er profesjonsutøverens ansvar å legge til rette for et konstruktivt samarbeid med foreldre, tilpasset deres behov.

Dette krever at profesjonsutøveren møter foreldrene der de er. Saksbehandleren må settes i stand til å håndtere egne vanskelige emosjoner i møte med mennesker i krise, og forholde seg nøytralt til tabu som å ikke mestre omsorgsrollen. Dette er et komplisert utviklingsarbeid for alle profesjonsutøvere som tilbyr oppfølging til foreldre i etterkant av en omsorgsovertakelse. Slike ferdigheter læres i praksisfeltet og ikke på utdanningene eller gjennom kompetansehevende kurs.

Kanskje er det først og fremst inn mot profesjonsutøveren, og ikke foreldrene, at psykisk helsevern burde bidra med sin kompetanse?

Foreldrenes betydning for barna

Vi leser for tiden mye i mediene om kritikkverdige forhold i barnevernet. Dessverre blir debatten gjerne svart/hvitt-preget. Enten ved at barnevernet blir kritisert for dårlig fagutøvelse, eller ved at barnets behov fokuseres ensidig uten å ta høyde for dets tilknytning til foreldre og familie.

Vi mangler søkelys på foreldrenes betydning for barnet. Det er viktig at barn slipper å bekymre seg for om foreldrene blir ivaretatt. Foreldrene er viktige for barna selv om de ikke har mestret omsorgsrollen og barn har tilknytningsbånd til sine foreldre på tross av omsorgssvikt. De fleste foreldre skal fortsatt være samværsforeldre, en del får tilbakeført omsorgen for sine barn, og noen vil gjenforenes etter at barnet er blitt myndig.

Ikke godt nok kjent

I dag tilbys foreldreoppfølging etter omsorgsovertakelse både i barnevernet og familievernet. Barneverntjenestene har den formelle oppfølgingsplikten og skal hjelpe foreldre med å bedre sin omsorgskompetanse. Familievernkontorene tilbyr en frivillig oppfølging, der foreldrene kan få hjelp av erfarne terapeuter til å mestre vanskelige følelser, en ny foreldrerolle og en utfordrende hverdag etter omsorgsovertakelsen.

I familievernet arbeider psykologer og familieterapeuter med spesialkompetanse på relasjonelle vansker, konflikter og kriser i familien. Dermed er det allerede etablert et tilbud for foreldre som trenger hjelp til å håndtere vanskelige emosjoner i forbindelse med en omsorgsovertakelse. Utfordringen er å gjøre dette tilbudet godt nok kjent i hjelpeapparatet og blant foreldrene det gjelder. Hvordan kan vi sikre et tettere samarbeid mellom barne- og familievern for å bedre ivareta foreldre når barn blir flyttet ut av hjemmet?

Skreddersydd lavterskeltilbud

I familievernet forstås foreldrenes vanskelige emosjoner i lys av sorg, skam og tapsopplevelser, og ikke innenfor en sykdomsmodell. Her blir foreldrene ikke evaluert eller diagnostisert, men møtt på de behov de selv erfarer å ha i en vanskelig livssituasjon etter omsorgsovertakelsen.

Her er et flott lavterskeltilbud som preges av høy faglig kompetanse og tilgjengelighet. Oppfølgingen skreddersys den enkelte forelder, og noen kontor har også gruppetilbud tilpasset foreldregruppen.

Det er selvsagt barneverntjenesten som stadig må håndtere krevende formidlinger om omsorgsovertakelse og flytting av barn. Men ved å sette lyset på profesjonsutøveren og benytte allerede etablerte hjelpetilbud, kan vi klare å gi foreldre bedre oppfølging etter en omsorgsovertakelse.

Vi slår et slag for familievernkontorene og mulighetene som ligger her for samarbeid og ivaretagelse av både barn og foreldre i en sårbar situasjon.

Publisert:

Barnevernet og maktbruk

  1. Målet er ingen flere Alex-saker i kommunen

  2. – Vi ber topp-politikerne i Stavanger kommune om å iverksette en uavhengig gransking av barnevernet i kommunen

  3. – Vi påførte gutten traumatiske opplevelser. Så ser vi at hendelses­forløpet ikke blir bedre, men verre

  4. Barnepsykolog om Alex-saken: – Avdekker svikt på svikt på svikt

  5. – Heller psykisk helsevern til ansatte i barnevernet, ikke foreldrene?

  6. «De fleste politifolk vil vi aldri kjenne oss trygge på»

  1. Barnevernet og maktbruk
  2. Familie
  3. Foreldre
  4. Barnevernet