Digitalt dop: Fôrer du udyret, ødelegger det deg

KRONIKK: TikTok og andre sosiale medier er kynisme satt i system for å utvikle medier som gjør våre barn hekta.

Publisert: Publisert:

Vi har aldersgrense for bilkjøring, alkoholkjøp, sex, stemmerett, tobakkskjøp, lønnet arbeid med mer. Det kreves altså modenhet, impulskontroll og vurderingsevne. Nå er tiden inne for også å beskytte unge mot en skjermavhengighet som skaper store utfordringer for enkeltindividet og samfunnet. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Maren Anne Kvaløy
    Sosiolog
  1. Leserne mener

For hver like ditt barn mottar, for hver kommentar på TikTok og hjerte på Instagram, blir barnet mer hekta – hekta på vinning. Barna våre er avhengige. Begeistringen for den digitale verden blender oss. Vi bør ha aldersgrense på smarttelefon og sosiale medier.

Det er på tide å ta ansvar for det miserable prosjektet våre barn er en del av.

Dopamin-kicket

Chamath Palihapitiya var med og bygde opp Facebook fra grunnen. Uttalelsene hans om sosiale mediers bevisst avhengighetsskapende effekt vakte internasjonal oppsikt. Foto: Skjermdump fra YouTube

«Jeg lever hver dag med dårlig samvittighet for det vi har skapt. Vi visste hva vi gjorde, men gjorde det likevel. […] Dopamin-drevne tilbakemeldingssystemer ødelegger samfunnet vårt», sier Chamath Palihapitiya, én av Facebooks grunnleggere under en såkalt Sett-fra-toppen-samtale (video) ved Stanford Graduate School of Business.

Leger og psykologer er bekymret; aldersgrense for smarttelefon må komme. Barndommen passerer med nesen i en skjerm. Livet handler om neste «skudd», neste time på skjermen. (Signalstoffet dopamin er sentralt i hjernens «belønningssystem»; både lystbetonte aktiviteter og rusmidler øker dopamin-nivået i hjernen. Red.mrk.)

I den franske dokumentaren «Det digitale dopet» (sendt på NRK) presenteres formelen for å bli hekta: Skru av vurderingsevne og fornuft, og aktiver lengsel og begjær.

Psykolog dr. Nicholas Kardaras er avhengighetsekspert. Han ser klare tegn til klassisk avhengighetsadferd blant barn av skjermbruk. «Det er digitalt heroin», skriver han i New York Post. Tilbaketrekning, aggresjon, impulsivitet. Skjermene gir økt domamin-nivå i hjernen, og dopamin er nøkkelen til forståelsen av alle typer avhengighet; dataspill, heroin, snapchat, alkohol og Tiktok. Likes og piller. Vi sjekker mobilen konstant. Det fôrer belønningssystemet. Det endrer oss. Endrer atferden vår. Et jag etter vinning. Det er det samme nettverket i hjernen som reagerer på alkohol- og dopavhengighet.

Dr. Gary Small er hjernespesialist. Han forsker på menneskehjernen og samhandlingen mellom dopamin og digitale dingser. Vi sjekker mobilen 40 ganger daglig. Vi vil ha dopamin-kicket, ikke gå glipp av noe, få belønning. Hjernen endres, skriver Small i boken «The Digital Divide». Prefrontal cortex (fremre pannelapp) krymper ved mye skjermeksponering. Hjerneforskere har studert disse endringene og ser likheter på hjerner som er skjermavhengige og hjerner som lider av autisme og bipolar lidelse.

Når har helsemyndighetene tenkt å hjelpe våre avhengige, dopamin-drevne barn?

Elefanten i rommet

UiS-forskere har fått midler til forskningsprosjektet Resilient. De skal forske på stressa ungdom. Studier viser økende utfordringer i unges psykiske helse, og en dobling i behandlingen med antidepressive medisiner blant unge. Skolen oppgis å være en større årsaksfaktor for stressrelaterte utfordringer en tidligere, sier forskerne. Nå skal elevene få strategier for å takle skolestress, med mål om økt trivsel og motivasjon. Bli mer robuste.

«Hvis 13-åringer får hjelp til å takle stress, ensomhet, manglende motivasjon og dårlig selvbilde, tror vi de kan få det lettere senere i livet», sier forskerne. Det høres tilforlatelig ut. Det skal jobbes med problemløsningsstrategier som skal gi elevene kunnskap for å møte utfordringer på skolen og i livet. Ambisiøst. Undersøkelser viser at elever opplever et høyt prestasjonspress og er svært opptatt av karakterer.

Men jaget etter vinning inntrer lenge før elevene får karakterer for skoleprestasjoner. Man bør forske på bakenforliggende samfunnsstrukturer som mulig årsak til at dagens unge blir stressa og deprimerte, heller enn metoder for å takle skolen. Min hypotese – «elefanten i rommet» – ligger i forholdet mellom prefrontal cortex, dopamin og smarttelefonen.

På barneskolen til mine døtre har de egen Chromebook. Det var stor stas da de endelig fikk ha dem med hjem. Det hadde de ventet lenge på. Det hadde ikke jeg. Skolen måtte bare være sikre på at alle var modne nok til å huske å stille med nyladet skjerm på skolen hver dag, før de fikk ta den med hjem. For en ironi. Så nå sitter 9-åringen der med skjermen. Det medfører daglige diskusjoner. Med venner «leker» de med mobil og nettbrett. Det filmes og sendes på TikTok-videoer til venner for kommentarer og likes. Dopamin-nivået er høyt. Stemningen god. Om få år går ett av fem av disse barna på antidepressiva. Jaget etter vinning har vunnet. Fôrer du udyret, ødelegger det deg. Ikke skyld det på skolen.

TikTok og andre sosiale medier er kynisme satt i system – med godt betalte hjerneeksperter, kjøpt av teknologibransjen – for å utvikle medier som gjør våre barn hekta. Selv sender de barna sine på teknologifrie privatskoler i Silicon Valley. De vet hva skjermene gjør med barna. «They don’t use the shit.»

Myndighetene må hjelpe oss

Nå må myndighetene ta ansvar. Vi har aldersgrense for bilkjøring, for alkoholkjøp, for sex, for stemmerett, for tobakkskjøp, for å ta lønnet arbeid med mer. Det kreves altså modenhet, impulskontroll og vurderingsevne. Som samfunn vil vi beskytte våre unge. Nå er tiden inne for også å beskytte dem mot en skjermavhengighet som skaper store utfordringer for enkeltindividet og samfunnet.

«Sjølv ønsker eg meg studentar som er evig nyfikne […] og svoltne på kunnskap og forståing. Som ikkje er drivne av eit tankelaust jag mot vinning, men av eit reflekterande søk mot meining», sa påtroppende rektor ved UiS, Klas Mohn, forleden. Skal fremtidens studenter være slik, må dopamin-nivået til våre barn reduseres betraktelig.

Les også

Sandelson: «Har vi ei omsorgskrise?»


Publisert: