Unyansert om adopsjon

DEBATT: Kva var eigentlig alternativet til desse barna? Dette bør vera eit sentralt tema i ein kritisk artikkelserie om adopsjon.

Publisert: Publisert:

«Det går bra med dei aller fleste utanlandsadopterte i Norge. Det ville vera synd om Aftenbladets artikkelserie tok motet frå komande adoptivforeldre, slik at dei likevel ikkje valde adopsjon», skriv Bodvild Solheim. Foto: NTB Scanpix (illustrasjonsbilde)

Debattinnlegg

  • Bodvild Solheim
    Adoptivmor til to, Stavanger
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Aftenbladet har i ein artikkelserie sett søkelys på adopterte frå Sør-Korea, og behovet for å søke biologiske røter og kultur i opprinnelseslandet. Artikkelserien har fått ei litt negativ slagside, og det er difor på sin plass med eit par kommentarar.

Adoptivforeldre er godt kjent med at ei adopsjonshistorie også er ei historie om stort tap, både for barnet og for biologisk opphav. Dei aller fleste foreldre har stor respekt for dette og støttar barna i å oppsøke røter i dei tilfelle dette er aktuelt. Svært få ser på dette som ei egoistisk handling, slik det blei uttrykt i Aftenbladet 27.11.18.

Uklart tema

Det skulle handle om sør-koreanske adopterte som nå er blitt 30-40 år gamle og på leit etter sine røter. I artikkelserien blir det uklart om kritikken gjeld internasjonal adopsjon generelt, dvs. alle adopsjonar frå alle land, gjennom alle adopsjonsbyrå/organisasjonar og til alle tider, eller om artiklane først og fremst skal knytast til tidlige adopsjonar frå Sør-Korea.

Sjølve artiklane er til dels nyanserte, mens overskriftene kan verke misvisande og forsterkar eit negativt inntrykk av internasjonal adopsjon. Dette kan lett føre til polarisering, dvs. for/mot adopsjon. Ein uheldig konsekvens basert på tynt grunnlag.

Alternativet til adopsjon

Kva var eigentlig alternativet til desse barna? Dette bør vera eit sentralt tema i en kritisk artikkelserie om adopsjon. Det kan vera mange ulike årsaker til adopsjon, både fattigdom, krig, sosiale og kulturelle forhold spelar inn. Det er viktig å kjenne til at Norge har strenge reglar for adopsjon, og at landet har ratifisert Haag-konvensjonen som seier at ein alltid skal søke det beste alternativet for barnet. Internasjonal adopsjon er berre aktuelt dersom barnet ikkje kan få tilfredsstillende omsorg i heimlandet.

Det går bra med dei aller fleste utanlandsadopterte i Norge. Det ville vera synd om Aftenbladets artikkelserie tok motet frå komande adoptivforeldre, slik at dei likevel ikkje valde adopsjon. Først og fremst ville dette vera trist med tanke på barn som i staden for ein trygg oppvekst i Norge ville få ein barndom utan nødvendig omsorg.

Publisert:

Les også

  1. Enveisbillett til Norge

  2. Forsker: - Vi må finne andre løsninger enn internasjonal adopsjon

  3. Forsker mener det er egoistisk å lete etter sitt opphav

  4. Ola Martin Myhren forlot jobb og leilighet i Stavanger. I Seoul leter han etter sin mor

  5. – Mor snudde ryggen til meg. Jeg så henne aldri igjen

  6. Adopterte Uma Feed Tjelta stengte foreldrene ute i flere år. - De forsto ikke hva jeg strevde med

  7. – Adopsjon er den beste løsningen for barna fra Sør-Korea

  8. – Sør-Korea har et betryggende adopsjonssystem

Mest lest akkurat nå

  1. Da Charlotte Selstø fikk korona var det særlig to symptomer som dominerte

  2. Jobbet uten sikring i høyden. Fikk 117.000 kroner i «straks-bot»

  3. Elev på Stavanger-skole smittet med korona - hele trinnet i karantene

  4. Se Pøbel sitt penis-stunt i Stavanger

  5. Kan tre familier være samlet? Og telles et par som en person? Kommuneoverlegen svarer

  6. Fritidsbolig totalskadd etter brann i Sandnes

  1. Debatt
  2. Adopsjon
  3. Sør-Korea