Tidligere rusmisbruker og pasient i psykiatrien: Aldri gi opp, selv om det ser mørkt ut!

DEBATT: For litt siden fikk jeg etter forespørsel min journal fra det psykiatriske sykehuset jeg har hatt over tretti innleggelser i, de fleste med tvang, slik som Siw i den opprivende og gode reportasjeserien av Aftenbladet-journalistene Thomas Ergo og Tove M. E. Bjørnå.

Publisert: Publisert:

«Narkotikaen er i politiets statistikker gjerne ’Den Gode Fiende’», skriver Terje Carlsen. Foto: NTB scanpix (illustrasjonsbilde)

Debattinnlegg

  • Terje Carlsen
    Tidligere rusmisbruker og psykiatripasient
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

«Innleggende lege finner ham sengeliggende og ustelt, og han ser herjet ut. Han er mager og skitten i klærne. […] Hun legger han derfor inn etter § 3 i Lov om psykisk helsevern med NN som tutor», står det å lese.

Og litt lenger uti at pasienten har «betydelig funksjonstap, og pasientens sosiale og yrkesmessige karriere gir indikasjoner på at han er i ferd med å utvikle betydelige rusrelaterte skader».

Dette er skrevet ved Psykiatrisk klinikk ved Innherred Sykehus for rundt 25 år siden (det heter nå Sykehuset Levanger; red.mrk.). Jeg var altså like langt ut å sykle som Siw, men jeg hadde mer flaks, – det vil si jeg hadde ennå noe tilknytning til arbeidslivet. Noen hadde altså ikke gitt meg opp helt.

Svikt på svikt

For i et rusliv svikter stort sett alt av hjelpeapparat og nettverk når man er som lengst nede. Hos Siw svikter fastlegen, psykiatrien og det kommunale hjelpetilbudet, unntatt miljøarbeider Pål Holden; han svikter aldri og skulle hatt en menneskerettighetspris, fremfor alle de som er skjeve på medaljer av bullshitproduksjon på rus-seminar, i kommunens møtesaler og på høgskolene og universitetene. De kan nok sin Kant, men de kan ikke re sengen for Nietzsche når han er psykotisk. For når Norge blir vektet som verdens lykkeligste land, er personlig en av faktorene som er vektet høyest. Det betyr i praksis at en kan dope seg bevisstløs i gata i en norsk småby uten at myndighetene eller godtfolk griper inn. Det kalles legalitetsprinsippet i norsk rett. Det er altså ikke lenger opp til den enkelte å gni sin giktbrudne mor med lindrende salve.

«Dette trodde jeg aldri du skulle klare»

For fem somre siden hadde jeg min siste overdose. Historien kunne stoppet der. Men min kjæreste, som nå er min kone, og en venn av oss, ringte 113. Ambulansepersonell og leger på sykehuset ga meg motgift og gjorde en stor jobb for å redde livet mitt. Jeg var virkelig medtatt da jeg våknet. Nedkjørt, som jeg hadde vært i lengre tid, hadde jeg ikke maktet å ivareta min personlige hygiene. Jeg spurte sykepleieren om hjelp til en oppgradering av min hygieniske tilstand. Det nektet hun å hjelpe meg med. «Det blir hjelp til hjelpeløshet å vaske deg», sa sykepleieren arrogant over skulderen.

På skjelvende ben pakket jeg sammen og kreket meg ut. Det illustrerer at den moderne pasienten er blitt sin egen helseminister. Sånn sett kan skiftet fra det paternalistiske helsevesenet til dagens selvhjelpspasient betraktes som del av et større neoliberalt gjennombrudd.

Jeg hadde en ny rusepisode i januar 2015, men siden da har jeg vært rusfri. Jeg har trappet ned benzo og kuttet ut sovepiller som jeg var avhengig av, jeg har kuttet ut sterke rusmidler og jeg har giftet meg. Alt dette uten hjelp av helsevesenet. Helsepersonell forstår i regelen lite av dette. Det ville i så fall undergrave deres selvoppfatning som profesjonelle. «Dette trodde jeg aldri du skulle klare», sa min fastlege!

Tallenes tale?

I tillegg har jeg gjort et egen-initiert tiltak som å administrere bort det som er igjen av mine psykiatrimedisiner. Jeg hadde altså i et klart øyeblikk forstått at den mulige kombinasjon med legale og illegale rusmidler ville ta livet av meg. Og da jeg i forbindelse med en filmanmeldelse gikk gjennom tall fra Dødsårsaksregistret og aktuell litteratur, fikk jeg syn for sagn. Jeg så at de aller fleste overdosedødsafall de facto skjer i kombinasjonsrus. For hos statistikeren dør narkomane aldri av benzo, dehydrering, somatiske samsykdommer og kombinasjonsrus med alkohol. «Et betydelig antall dødsfall knyttet til legemiddelforgiftninger er tatt med som overdosedødsfall, selv når illegale rusmidler ikke er påvist hos avdøde.» (Kilde: Helge Wall et al.)

Uforstand og forstand

På beskjeden fra legen til hjemmesykepleien i Levanger sto det at jeg skulle ha Sobril og Zoplicone «med mindre han ikke kan snakke for seg». Narkotikaen er i politiets statistikker gjerne «Den Gode Fiende».

På Verdensdagen for psykisk helse i fjor, lørdag 13. oktober, klokken 12.30, får jeg telefon fra miljøterapeut Cathrine i Eplehagen divisjon for psykiatritjenester i Levanger kommune om å komme ut på gaten å hente psykiatrimedisinen min.

«På gata?» spør jeg. Doplangerne leverer tabletter på gata, tenker jeg.

«Ja», sier hun eplekjekt.

Har man ikke hørt om diskresjon og respekt for pasientens integritet i den kommunale psykiatritjenesten?

Men sånt får man finne seg i som gammel rusmisbruker for å overleve. De duggfriske Cathrine-ne og Berit-ene vil likevel aldri forstå hva som er i spill, det er det bare folk som miljøarbeider Pål Holden som gjør, uansett hvor lite helseutdannelse han har.

Om jeg klaget? Ja, det gjorde jeg. Men hørte aldri noe mer fra Fylkesmannen, jeg fikk ikke en gang en kvittering på at meldingen var mottatt.

Så da er det vel som det skal være i verdens lykkeligste land.


Les også

Harald Birkevold: «Narkoforedraget i Stavanger Forum viser et umusikalsk Høyre»

Les også

Bjarte Bøe: «Trygg og opplyst eller skremt og mistenksom?»

Les også

Oddgeir Høyekvam, NNPF: «Rusforebygging – ikke valgkamp!»

Les også

Pernille Huseby, Actis: «Økt rusbruk bør vekke politikerne»

Les også

Jørn Kløvfjell Mjelva: «Vi trenger ikke tidligere tiders skremselspropaganda om LSD»

Hele reportasjen om Siw kan du lese her.

Publisert:

Når alt rakner

  1. Stortingspolitiker med seks tiltak for å hindre nye Siw-tragedier

  2. Kommuneledere avviser overdose­bølge

  3. Hun jakter løsningen på ett av velferds-Norges største problemer

  4. Krever sannheten om rusboligene

  5. Jenny Rolandsen (36) hadde en briljant idé. Så skar alt seg

  6. Umulig å si om Bent Høies milliardsatsing har hjulpet landets rusmisbrukere

  1. Når alt rakner
  2. Psykiatri
  3. Rusbehandling
  4. Helse
  5. Narkotika