Til slutt kom ulven

DEBATT: Kanskje skaper algoritmer, roboter, selvkjørende biler og 3D-printere like mange jobber som de fjerner. Men jeg ville ikke satset ungenes framtid på det.

Publisert: Publisert:

– Konsentrasjonen av industriroboter i et geografisk område er direkte korrelert med nedgangen i antall jobber og reduksjon i lønnsnivå i det samme området, skriver Sven Egil Omdal. Foto: Shutterstock

Debattinnlegg

  • Sven Egil Omdal
    Journalist
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Anne Siri Koksrud Bekkelund, økonom i Civita, deler ikke frykten for at den raske teknologiske utviklingen vil føre til massearbeidsløshet. Hun er ikke alene om den oppfatningen. I 2014 ble 1900 eksperter på feltet spurt av Pew Research Center, verdens ledende meningsmålingsorganisasjon, om de trodde maskiner basert på kunstig intelligens vil fjerne flere jobber enn maskinene skaper de neste 10 årene.

Delte meninger

Nesten halvparten, 48 prosent, så for seg en nær framtid der robotene overtar et stort antall jobber og skaper en stor gruppe mennesker som ikke lenger er brukbare i arbeidslivet, noe som igjen vil føre til sammenbrudd i den sosiale orden.

Den andre halvparten var av motsatt oppfatning. Riktignok vil mange jobber som i dag blir utført av mennesker, bli overtatt av roboter eller algoritmer, men den menneskelige oppfinnsomheten vil skape nye jobber og andre måter å generere inntekt på, slik det alltid har skjedd tidligere.

Den pågående revolusjonen er langt sterkere enn de tidligere.

At det har gått bra hittil, er også Bekkelunds hovedargument. Om dette er det to ting å si: Utviklingen var ikke lineær fra et slitsomt førindustrielt agrarsamfunn til en teknologisk drevet velferdsstat. Siste halvdel av det 19. århundre og første halvdel av det 20. var preget av voldsomme politiske omveltninger som langt på vei var utløst av at maskinene overtok de gamle jobbene, mens de nye ble skapt andre steder, først og fremst i byene.

Les også

Sven Egil Omdal: «Jo da, maskinene tar jobbene våre»

Les også

Sven Egil Omdal: «Framtiden? Den står i kø hos Nav»

Dernest: Den pågående revolusjonen er langt sterkere enn de tidligere. McKinsey Global Institute har beregnet at utviklingen av kunstig intelligens fører til at samfunnsendringene i dag skjer 10 ganger raskere og blir 300 ganger mer omfattende enn da dampmaskinen og spinnemaskinene kom. Den tredje industrielle revolusjon er 3000 ganger kraftigere enn den første. Og det hardeste trøkket får de som står bakerst i køen av arbeidssøkere.

Blir ikke erstattet

Konsentrasjonen av industriroboter i et geografisk område er direkte korrelert med nedgangen i antall jobber og reduksjon i lønnsnivå i det samme området. Automatisering har større negativ effekt enn globalisering og outsourcing, viser en studie gjennomført av økonomene Daron Acemoglu ved MIT og Pascual Restrepo ved Boston University. Denne studien offentliggjorde de i 2017. Så sent som året før mente de, som Bekkelund, at automatiseringen sannsynligvis vil skape så mange nye og bedre jobber at både sysselsettingsgraden og lønningene vil gjenvinne sitt tidligere nivå. Da de la inn faktiske tall i modellene, ble resultatet det motsatte. Jobbene som forsvinner produksjon blir ikke erstattet av like mange nye i andre yrker.

For lengst i gang

Denne prosessen er ikke noe som kommer, den er for lengst i gang. I land etter land presser maskinene produksjonsarbeidere over i mer usikre og dårligere betalte jobber i servicesektoren, eller helt ut av arbeidslivet. De relativt pene tallene på arbeidsløshetsstatistikken er et blendverk. Det er i sysselsettingsgraden, den andel av befolkningen i arbeidsfør alder som faktisk er i arbeid, endringene synes. Selv i Norge, som stort sett styrte klar av finanskrisen, har sysselsettingsandelen sunket fra 72,4 prosent 2008 til drøyt 67 prosent i 2017.

Usikkert arbeidsliv

Faktum er at den økonomiske politikken de siste 40 årene har skapt raskt økende økonomiske forskjeller og et langt mer usikkert arbeidsliv. Samtidig blir velferdsordningene mer rigide og dårligere i land etter land. De raske teknologiendringene vi er inne i, vil forsterke disse tre langvarige utviklingstendensene og gjøre forskjellene større og arbeidsmarkedet enda mer usikkert. Samtidig vil både ideologi og svikten i skatteinntekter som følger av winner-takes-all-økonomien, føre til nedbygging av velferdsstaten. I en slik situasjon er en viss teknologipessimisme på sin plass. Det virker forlokkende å gjøre som Bekkelund, og vise til at tidligere advarsler om massearbeidsløshet har vært falsk alarm. Men budskapet i Æsops fabel om gutten som ropte ulv, er at til slutt kom ulven.

Publisert:

Les også

  1. Ja, endringen er annerledes denne gangen, men det kan likevel gå bra

  2. – Robotene kommer, og det går helt fint

  3. Nå skal robotene lære menneskelig humor

  4. OECD: Norske arbeidere minst truet av roboter

  1. Debatt
  2. Sven Egil Omdal
  3. Automatisering
  4. Arbeidsliv
  5. McKinsey