Er vikingtiden mannens rike?

DEBATT: Hvilket ideal representerer egentlig dette bilde av krig, myrdende røvere og slavehandlere til vikinger som presenteres i debatten?

«Visst fantes krig, tokt og mannlige maktpolitiske ambisjoner i vikingtid, men som arkeologer forholder vi oss til funnene. Det vi finner mest av er vikingtidens bondegårder, utvinning av utmarkens ressurser, handelsplasser, samt et rikt gravmateriale der begge kjønn er representert», skriver Håkan Petersson. Her fra utstillingen «Utferd - mot vest i vikingtid» på Arkeologisk museum.

Debattinnlegg

  • Håkan Petersson
    Håkan Petersson
    Forsker, PhD i arkeologi
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Torgrim Titlestad og Sigvald Grøsfjeld vil ha fortrinnsrett til måten å tolke vikingtid. De setter spørsmålstegn ved mine motiver og kompetanse samt arkeologens måte å fortolke en arkeologisk periode ut fra arkeologiske funn. Jeg presenterer egne fargede synspunkter og gjemmer meg bak min doktorgrad, som for øvrig studerte relasjonene mellom arkeologisk forskning og samfunnsideologiske strømninger under første del av 1900-tallet. Her ligger en klar parallell til hvordan vikingtiden blir definert og brukt av Titlestad og Grøsfjeld i dag.

Skape nye bilder og kunnskap

Hver tid skriver sin historie, og hver tids forståelse av historien er et resultat av vår egen selvforståelse. Det er ut fra den vi skaper vår identitet og vårt syn på ulike identiteter, på vi og dem, men også på vårt syn på fremtiden. Historieformidling er derfor samfunnsrelevant i det at den gir ulike utsagn slik at mennesker kan kritisk reflektere over sine egne sannheter, idealer og fordommer. En forskers jobb er derfor ikke å hevde ett sant bilde av historien, men å revidere og utvikle samtidens historiesyn, skape nye bilder og ny kunnskap om historiske hendelser.

Les også

Vikingfylket Rogaland

Som en respons til mitt innlegg kritiseres jeg for min manglende kjennskap om vikingtid i Hafrsfjord og begivenheter i Norges politiske historie. Skribentene viser til egne publikasjoner utgitt på eget forlag om hva de mener er sant og til rapporter fra undersjøiske undersøkelser i Hafrsfjord. Saken er bare den at disse undersøkelser ikke har gitt funn fra vikingtid. De fleste forskere utenfor stiftelsen Saga Foundation, virker også å være relativt overens om at Norge først blir til på 1000-tallet når Øst- og Vest-Norge samles under ett rike og ikke ved slaget i Hafrsfjord.

Arkeologisk avviser ikke

Forskere på Arkeologisk museum avviser heller ikke tverrfaglige tilnærminger, sagamaterialet eller historiene om Hafrsfjord, som kritikken insinuerer. Tvert imot har Arkeologisk museum brukt store midler inn i Hafrsfjordsprosjektet og har fortsatte planer om å forske på problematikken, men ut fra arkeologiske fakta.

Visst fantes krig, tokt og mannlige maktpolitiske ambisjoner i vikingtid, men som arkeologer forholder vi oss til funnene. Det vi finner mest av er vikingtidens bondegårder, utvinning av utmarkens ressurser, handelsplasser, samt et rikt gravmateriale der begge kjønn er representert. De begravde i Osebergskipet var for øvrig kvinner, ikke menn. Den ukritiske holdning som føres frem i debatten trenger altså et mer nyansert bilde. Det er hva Arkeologisk museum i sin smått fantastiske utstilling «Utferd» gjør ved å se til ulike sider av vikingtid hvor også kvinner ses på som selvstendige og driftige individer med status i et mangefasettert samfunn. Samtidig viser funnene, fra høvdingene som satt i vikinghallen på Borg i Lofoten, via Vestlandets alle praktfunn til kjøpstaden Kaupang i Vestfold, at Rogalands posisjon i vikingtid ikke er så særegen som Grøsfjeld hevder.

Kvinner – mer enn passive statister

Et grunnkrav til forskning er at materialet tolkes symmetrisk, dvs. likt. Da kan ikke vikingtid marginaliseres til en androsentriske historieskriving, hvor kun mannen, det mannlige, er normen, så som den er presentert i forslagene til nytt vikingtidssenter. Ja, vikingene kriget innbyrdes og reiste vestover på tokt, men funnene viser også til et annet bilde hvor handel var det bærende elementet i vikingtidens kontakter og kvinner var mer enn passive statister, eller handelsvarer hentet tilbake til Norge fra de britiske øyene av mektige menn.

1900-tallets nasjonalromantikk

Hvilket ideal representerer egentlig dette bilde av krig, myrdende røvere og slavehandlere til vikinger som presenteres i debatten? I 1900-tallets nasjonalromantikk skulle vikingene representere oss, de sterke, ariske, selvstendige og livskraftige nordboerne som knuste all motstand i sin vei. Dette for å vise til vår felles identitet og naturlige samhørighet som nasjoner. Men er det dette bilde vi vil presentere i dag i vår globaliserte verden, med behov for samhørighet og gjensidig forståelse?

(Håkan Petersson er avdelingsleder for avd. fornminner ved Arkeologisk museum i Stavanger. Her skriver han for egen regning. Red.mrk.)

Les også

Stavanger kan få et vikingsenter allerede neste år

Les også

Vil ha vikingsenter i Møllebukta

Les også

Krever vikingskatten fra Gausel hjem fra Bergen


Les også

  1. Museumsledere: «Samarbeid og felles formidling av vikingtiden»

  2. – Hva med Eirik Raude og Leiv Eiriksson?

  3. Arkeologer fant ukjent kongsgård. Nå må historien kanskje skrives om

  4. Her fant de verdens eldste tegning. Den er 73.000 år gammel

Publisert:
  1. Debatt
  2. Arkeologisk museum
  3. Hafrsfjord

Mest lest akkurat nå

  1. – JESSSSS! Endelig slutt på å være politi

  2. Bil og buss i grøfta ved Hommersåk

  3. Nå er huset og fasaden total­endret: – Folk kjører sakte forbi for å se

  4. Da Haaland kom, så verdens­mesteren hans store svakhet

  5. Norge åpner opp igjen lørdag ettermiddag – meteren kan pakkes ned

  6. Sandnes-syklist historisk: Tok suverent VM-gull