Billedkunstner Natasja Askelund: Kunstdebatt på urbane vidder

DEBATT: Kan vi snart snakke om god kunst, viktig kunst, farlig kunst, spennende kunst, skremmende kunst, ubehagelig kunst, betydningsfull kunst, kunst som gjør noe for oss som mennesker og som skal jobbe, leve og utvikle byen vi bor i?

Denne artikkelen er over seks år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Leder av kommunalstyret for kultur og idrett i Stavanger Annamaria Gutierrez (V) og medlem i kommunalstyret Eli N. Aga (H) har skrevet et skryteinnlegg i Aftenbladet. De vil ha en plan for offentlig kunst.

Denne planen skal bidra til en «større bevissthet både hos politikere og hos allmenheten rundt kunsten i det offentlige rom, og til større opplevelser til alle».

Gutierrez og Aga tror tilsynelatende at debatten om kunst i offentlig rom, stedspesifikk kunst, og hva kunsten gjør med plasser og mennesker, er noe nytt. Oppskriften på «kulturutviklingen», som de riktignok setter i hermetegn, for liksom å ta brodden av ordene de bruker, er foruroligende.

Fri kunst

I 1967 bygget Christo og Jeanne-Claude et 40 km langt gjerde i California; det sto i bare 14 dager, og var laget for å kunne tas ned i sin helhet. I 1985 pakker Christo inn Pont Neuf i Paris, og i løpet av to uker var det mer enn tre millioner besøkende til kunstprosjektet, noe som nok bidro til at Christo fikk fullføre innpakningen av Riksdagsbygningen i 1995, et prosjekt han hadde arbeidet med siden 70-årene.

I 1979 fikk Richard Serra oppdraget med å lage et verk utenfor FN-bygningen i New York. Verket, «Tilted Arch», delte den åpne plassen utenfor bygningen og tvang publikum til å forholde seg til både verket, stedet og bygningen. I 1989 ble det fjernet etter en rettssak. Serra mente selv at det ikke gikk an å flytte stedspesifikk kunst, og at det da ville miste sin mening.

Politisk styrt kunst

Fra 1933 til Nazi-Tysklands fall i 1945 ble kunsten brukt for å uttrykke de idealene Hitlers Nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP) sto for. I det kommunistiske Sovjet ble kunst bevisst brukt i propaganda, og noe av det første som skjedde etter perestroikaen, var at folk(et) veltet og ødela Lenin-skulpturene.

Nå, akkurat nå, driver terrororganisasjonen IS og ødelegger århundrers, årtuseners kunsthistorie og kultur, fordi de mener den er med på å undergrave folks oppfatning av tilhørighet.

Selv ikke Alexander Kielland-kulpturen ble bare plassert på «Torjå» i Stavanger uten debatt og konflikt, og ingen som er opptatt av kunst har noen gang trodd at Cornelius Cruys-skulpturen av Per Ung bare står der uten å påvirke oss, uten å si noe om politikerne i byen som tok i mot gaven i år 2000.

Hva vil Stavanger-politikerne med kunsten?

Aga og Gutierrez sier at «Kunsten plasseres ikke lenger bare i eller ved et bygg, og så tror man at jobben gjort» og at «Rammen rundt et kunstverk er ikke lenger bare bygget, men stedet i sosiokulturell forstand». De tror at å opprette et senter for urban kunst/gatekunst i Stavanger skal gi folket større bevissthet.

NuArt er ikke av en vesentlig annen art en annen kunst. Her i byen består gatekunsten stort sett av gigantiske malerier der det verken er tatt hensyn til plassering eller målgruppe; det betyr likevel ikke at den ikke påvirker både folk og byen i «sosiokulturell forstand». Derfor har spørsmålet til byens politikere hele tiden vært hva de vil med kunsten? Hva er det de vil den skal bidra med?

I innlegget ønsker Aga og Gutierrez «gode fellesopplevelser», som skal gi Stavanger et «løft», de sier at å bruke kunst så bevisst i byutvikling er et felt som bare så vidt er i emning, kunsten skal ikke bare være pynt, men åpne for nye møter mellom stedet og betrakteren.

Er det flere malerier av oljearbeidere, barnslige hodefotinger, eller «liksom-avrevne-vegger-der-det-er-festlige-fargerike-malerier-bak» som gir «gode fellesopplevelser», «byutvikling», «kunstneriske image» og «en god by».

Les også

Kunstnerne må komme tidligere inn i byutviklingsprosjektene

Les også

Stavanger er overmoden for ny kunst

Les også

Gatekunstens tristesse

Eller kan kunsten, som «Tilted Arch», tvinge menneskene til å ta stilling til omgivelsene og tenke over hvilke veier de velger å gå, skal den som Alexander Kielland-skulpturen på torget hylle en av byens «store» menn, samtidig som den alltid vil vitne om den slette behandlingen kunstneren som utførte den, fikk?

Kan vi snart snakke om god kunst, viktig kunst, farlig kunst, spennende kunst, skremmende kunst, ubehagelig kunst, betydningsfull kunst, kunst som gjør noe for oss som mennesker og som skal jobbe, leve og utvikle byen vi bor i?