Namra Saleem: «Skam» feiger ut?

KOMMENTAR: Hvorfor har man et behov for å se muslimske jenter kaste av seg hijaben, rive av seg klærne og knulle?

Publisert: Publisert:

«Å ha progressive tanker og meninger om islam og ytre dem i offentligheten er ikke bare vanskelig, det kan også være farlig. Når en TV-serie som «Skam» tar opp disse temaene og problematiserer dem, gjør de virkelig noe revolusjonerende», skriver Aftenbladets faste gjestekommentator Namra Saleem. Foto: NRK

Debattinnlegg

  • Namra Saleem
    Journalist, musiker og forfatter
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Jeg hadde lovet meg selv å ikke bli en av de mange voksne som skal mene noe om «Skam», som i fjerde og siste sesong av den populære ungdomsserien har Sana, en tøff jente med muslimsk bakgrunn, som hovedkarakter.

Jeg har fulgt med på hvert eneste klipp, chatt og Instagram-bilde, og jeg har unngått å mene så altfor mye om det i offentligheten, men da VGs anmelder Vilde Sagstad Imeland klarer å skrive «Mange hadde nok også håpet at vi i sesong 4 skulle få se Sana gjøre noe vågalt, som å kaste hijaben, debutere seksuelt, eller vanære profeten Muhammed», klarer jeg ikke å holde munn.

Jeg har forståelse for at alle ikke kan relatere seg til utfordringene og de indre konfliktene som Sana opplever, men for oss som kan det, har denne sesongen vært utrolig viktig og modig.

For hvem er disse «mange» hun snakker om? Er det de samme unge menneskene som kanskje har samme religiøse eller flerkulturelle bakgrunn som meg, som lenge har etterlyst en rolle som Sana, en som også vi kunne kjenne oss igjen i? Eller er det den samme gruppen mennesker som allerede har sett flere karakterer på TV og film som de kan relatere seg til? Kanskje er det Dagbladets anmeldelse av de første episodene av sesong 4, med tittelen «Er det endelig Sanas tur til å hooke?», som representerer de mange, og som Imeland også nevner i Dagsnytt atten i kveld når hun snakker om forventningene man hadde til serien.

Jeg har forståelse for at alle ikke kan relatere seg til utfordringene og de indre konfliktene som Sana opplever, men for oss som kan det, har denne sesongen vært utrolig viktig og modig. Jeg kan for øvrig være enig i at det kunne vært mer drama, men det er ingen grunn til at det dramaet skal inneholde akkurat det VG-anmelderen etterlyser, det er en klisjé. Sanas opprør er like mye mot den klisjeen som Imeland etterlyser, som mot det islamske.

Puling som opprør

VG-anmelderen skriver at det nærmeste Sana har kommet noe opprør, er å kritisere det at en muslimsk kvinne ikke får gifte seg med en ikke-muslimsk mann. «Dette blir for tynt og uproblematisk.» Jeg mener det er problematisk dersom muslimske jenter må kaste av seg hijaben og pule for at det skal være «opprør» nok.

Å ha progressive tanker og meninger om islam og ytre dem i offentligheten er ikke bare vanskelig, det kan også være farlig. Når en TV-serie som «Skam» tar opp disse temaene og problematiserer dem, gjør de virkelig noe revolusjonerende. Rollefiguren Sana presenterer på mange måter, nettopp et progressivt syn på islam. Samtidig er det viktig å huske på at hun ikke er en representant for alle muslimer. Muslimer er ikke en homogen masse, noen av oss er konservative, noen av oss puler, og noen av oss befinner oss midt i mellom.

Rasisme er ikke uproblematisk

Manusforfatter og regissør av «Skam» Julie Andem tar også opp flere tabubelagte temaer. Hun tar opp rasisme, og «Skam» leverer kanskje en av de mest tankevekkende samtalene på norsk TV når Sana og kompisen Isak snakker om nettopp rasisme, hat og fordommer. Sana forteller at hun har fått mange dumme rasistiske spørsmål opp gjennom livet, og Isak svarer. «De dumme spørsmålene er jævlig viktige. Folk må ikke slutte å stille de dumme spørsmålene. Da finner de egne svar. Det er farlig.» Samtidig som man forstår Sanas frustrasjon og følelsen av utenforskap, blir man også utfordret på det å dyrke akkurat den følelsen. «Så fort du begynner å lete etter hat, så finner du det.»

Les også

Namra Saleem: Når er jeg bra nok?

Vågalt nok

For meg er det vågalt nok at Sana av og til tviler på Allah, og til og med ytrer det. Det var små øyeblikk i denne sesongen som virkelig traff hjertet mitt, som det å være forelska i noen, men ikke kunne leve det ut, for så å se noen andre som har den friheten «hooke» med en man er keen på. For folk som har friheten til å elske akkurat den de vil, er det kanskje ikke utfordrende nok at Yosef er ikke-troende, men for de muslimene som har vært forelska i ikke-muslimer, er panikken til Sana ekstremt gjenkjennbar.

Dette behovet for å se muslimske jenter rive av seg hijaben og pule, er skummelt, og anmeldelsen til VG blir problematisk, for dette handler om mer enn bare «Skam» og Sana. Dette handler om friheten til å også kunne være «i mellom», til å kunne være troende, men også kunne dra på fest. Til å kunne ha på seg en hijab, men også dra på date med en som ikke er muslim. Til å ha lyst til å gjøre noe man føler man egentlig ikke kan på grunn av troen sin, å stille spørsmål ved det og utfordre det, men samtidig ikke miste troen.

For som Sofia Srour tvitrer: Det finnes mange Sana-er der ute som setter enormt stor pris på denne sesongen.

Publisert:

Les også

  1. «Skam»-øyeblikkene vi husker best

  2. Iman Meskini: – Du blir stoppet på gaten og små barn kommer for å gi deg en klem

  3. Ungdomsserien «Skam» er uten alder

  1. Skam
  2. Islam
  3. Namra Saleem
  4. Hijab