Hvem tar ansvar for sikkerhet i fjellet? Vi frivillige eller staten?

Frivillige, som vi i Norsk Folkehjelp, må trå til når turister blir savnet eller skadet i Preikestol-området og Lysebotn. Hvorfor er vi ikke i statsbudsjettet, som på Island?

Publisert: Publisert:

Når som helst må frivillige stille opp gratis, som da en 21 år gammel, tynnkledd kineser gikk seg bort i natt på vei til Preikestolen i dårlig vær i romjula 2013.… Foto: Tor Inge Jøssang

Debattinnlegg

  • Espen Brekke
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Espen Brekke er mannskap og tidligere beredskapsleder for Norsk Folkehjelp i Strand og Forsand. Han har fulgt utviklingen i Preikestol-området nært siden 1985.

De fem siste årene har Norsk Folkehjelp rykket ut på mellom sju og 17 aksjoner årlig i Preikestol-området. Men da tar parkeringsvaktene og fjellstua seg av skrubbsår og mindre skadete personer som går ned selv. I tillegg kommer 20–30 oppdrag i året for luftambulanse/redningshelikopter, hvor også lokal ambulanse til tider er involvert. Aksjoner jevner seg ut i løpet av året, og jeg tror vi heldigvis sjelden ser slike topper som vi nylig hadde.Men beredskap handler om å være klare til enhver tid, selv om en nettopp var i aktivitet. Det er gjort mye godt beredskapsarbeid i Preikestolen-området. I kronikken til Sindre Bø på Aftenbladet.no kan det se ut som ingen har tenkt på dette i det hele tatt.

Les også

- Vi var heldige med at det allerede var mannskaper ute da neste alarm kom. Det er lettere når hendelser skjer i helgene. Når folk er på jobb i ukedagene, kan det være mer problematisk. Og da har vi lengre reaksjonstid.

Les også:

Les også

- En tragisk ulykke

Les også

Nå hopper de i Lysebotn igjen

Les også

Amerikansk 53-åring omkom i Lysebotn

Mye godt arbeid

Stavanger Turistforening ved Preikestolen fjellstue har tatt initiativ til årlige møter med alle beredskapsaktørene. Ut fra disse møtene har det kommet konkrete tiltak som skilt om en går seg ut av hovedstien, avstandsmerking langs sti, rydding av landingsplasser for helikopter og selvsagt bedre sti. De ansatte på Fjellstua kan også hjelpe til i nærområdet om det er hjertestans eller annet alvorlig, mens en venter på annen hjelp. Norsk Folkehjelp har også bedret våre egne varslingsrutiner, fått bedre utstyr og er raskt på plass ved alarmer. Jeg er helt enig med Bø at det må vurderes flere tiltak, men rett skal være rett når det gjelder det gode arbeidet som allerede er lagt ned.

I Lysebotn derimot er det lite samordnet koordinering. Vi i Norsk Folkehjelp har sett en utvikling som er mer krevende for våre frivillige mannskaper. Spesielt utvidet vintersesong med tiltagende hendelser så vi komme for mange år siden. Allerede for fem–seks siden ble denne bekymringen meddelt Hovedredningssentralen (HRS) og politiet, uten at noe særlig respons. Men det er nå god lokal dialog med politiet om dette.

Det er bedre å samle turistene på noen få steder enn å spre dem ut over alt.

Vi frykter ikke 250.000 besøkende på Preikestolen. De totale skadetallene er relativt beskjedne, tross alt. Med så mange mennesker samlet vil en uansett få hendelser, som også om det ikke er i fjellet. Det er bedre å samle turistene på noen få steder enn å spre dem ut over alt. Vi er mer skeptisk til stor markedsføring av «Lysefjorden rundt» og andre turer. De kan være for fjellfolk med mer erfaring, men gjerne turister for vår del. Men inviter ikke alle til alt.

Vi mener det burde være en «ranger»-ordning med streifende personell i løypa.

Aktørenes ansvar

Hvem har så ansvaret? Er dette vår frie natur som alle kan benytte? Vi i Norsk Folkehjelp mener Stiftelsen Preikestolen har et særskilt ansvar, sammen med kommunene Forsand og Strand, samt Turistforeningen og andre aktører, som busselskap osv. I en søknad om økonomisk støtte fra oss til Stiftelsen Preikestolen i 2012 påpeker vi utfordringene med beredskap i Preikestol-området. Vi mente da, og mener nå, at området kan sammenlignes med et alpinanlegg. Selv om det er fritt å være i og bruke området, så inviteres en spesielt inn til ett område. I alpinanlegg tar de følgene av dette og ansetter skipatruljer.

I Preikestol-området tar de det for gitt at enten offentlige eller frivillige ressurser ordner opp. Vi mener det burde være en «ranger»-ordning med streifende personell i løypa.

Les også

Gondol, casino eller et badeland? Det mangler ikke på forslag når den kinesiske milliardæren Dong Guo har kjøpt Verkshotellet på Jørpeland og vurderer nye investeringer.

Staten kreve­r fulle avgifter fra oss på biler og rednings­materiell, for så å be om dugnads­hjelp i rednings­tjenesten.

Økonomi

Vi tillot oss også å mene at Norsk Folkehjelp burde få en liten sum for hver betalende bil/turist i området, til å støtte beredskapsarbeidet. Vi fikk en engangssum på 50.000 kroner, men ingen fast sum. Dette med jevn støtte til vårt arbeid har flere i Stiftelsen selv nevnt, og det var tema da jeg orienterte om vårt arbeid for dem høsten 2015. Andre får svare på hvorfor ingenting har skjedd her.

Beredskap koster selv om vi er frivillige. Kjøretøyene våre er gamle, men vi har prioritert å ha oppdatert utstyr for det som skjer ute i fjellet. Godt lysutstyr, bårer, spjelk, klær til de skadde og savnede, medisinsk utstyr osv. I tillegg kommer utdanning og trening.

For oss er det kun ett fokus: Den eller de som ligger skadet eller syke i fjellet. Vi skal komme ut til dem så raskt som mulig og gi dem best mulig hjelp. Systemkrangling eller ansvarsdiskusjoner er underordnet vår primære innsats.

Paradokset er at staten krever fulle avgifter fra oss på biler og redningsmateriell, for i neste omgang ringe oss og be om dugnadshjelp i redningstjenesten. Kjøper vi eller Røde Kors et kjøretøy til 800.000 kroner, tar staten 400.000 kroner rett i statskassen. Så betaler de oss totalt ca. 2500 kroner for et oppdrag på Preikestolen, som skal dekke diesel og batterier. Men så snart en prater om moms— og avgiftsfritak for frivillige i redningstjenesten, så skal en henge på idrettslag og andre frivillige organisasjoner, og da blir summene for store for statsbudsjettet. Det er flaut at Island, med relativt dårligere økonomi enn Norge, gir fritak til frivillig redningstjeneste, mens Norge ikke klarer det.

Våre mannskaper slipper det de har i hendene, og noen taper lønn på å delta.

Ingen selvfølgelighet

Vi tar gjerne utfordringen med å bidra til gode løsninger for turistnæringen. Vi stiller gjerne opp slik at Preikestolen og andre nasjonale merkevarer har godt rykte på seg i forhold til beredskap. Her skal du vandre noenlunde trygt, og det er god beredskap om noe skjer. Men noen må snart forstå at dette ikke skal være en selvfølge uten selv å bidra. Våre mannskaper slipper det de har i hendene, og noen taper lønn på å delta. I det minste burde de da slippe å samle inn penger til utstyr for å utføre jobben.

  • **TIDLIGERE INNLEGG I DEBATTEN:

Sindre Bø startet debatten med dette:**

Les også

Reiselivet og myndighetene må ta større ansvar for fotturisters sikkerhet

Reiselivsnæringens svar til kritikken fra Bø:

Les også

Jo, vi jobber for økt sikkerhet i naturturismen

Aftenbladets lederarttikkel om temaet:

Les også

Reiselivet må ta ansvar for trygghet i heiene

AKTUELLE NYHETSSAKER:

Publisert:

Les også

  1. Redningsaksjoner i kø: - Det røyner på

  2. - Jeg får følelsen av at jo flere turister vi kan pøse inn, desto bedre er det

  3. Skal lage risikoanalyse for Preikestolen

Mest lest akkurat nå

  1. Arne Viste-firma slått konkurs: – En veldig trist nyhet for de ansatte

  2. Hadia Tajik øydelegg for seg sjølv med dette bokomslaget

  3. Jeg må dessverre stad­feste at det selv­opp­nevnte kvinne­politiet lever i beste velgående

  4. Bli med inn i Bent Høie og Dag Terje Solvangs atriumhus: – Vi kan ikke komme oss fort nok hjem

  5. Thomas Alsgaard gjorde en tabbe på Tax-free. Det forandret livet hans

  6. Så tar Lillestrøm ledelsen igjen

  1. Debatt
  2. Preikestolen
  3. Beredskap
  4. Norsk Folkehjelp
  5. Turistforeningen