Bruk skolen og morsmålslærerne mot pandemien!

KRONIKK: Innvandrere stoler mer på informasjon fra skoleansatte enn fra helsemyndighetene. Morsmålslærerne er spesielt godt egnet.

Norge mister «en verdifull kompetanse når morsmålslærere ikke benyttes i skolen, både i pandemikrisen og i det langvarige integreringsarbeidet», skriver to pedagogikk-professorene Ingrid Helleve og Frédérique Brossard Børhaug.

Debattinnlegg

  • Ingrid Helleve
    Professor i pedagogikk, Universitetet i Bergen
  • Frédérique Brossard Børhaug
    Professor i pedagogikk, VID Vitenskapelige Høgskole
Publisert: Publisert:

Hver sjette somalifødt i Bergen hadde i desember fått covid-19 (BT, 11.12. 2020), og det er økende tall i Stavanger nå. En nasjonal ekspertgruppe lanserte i desember 29 forslag til tiltak for å redusere smittetallene som er høyere blant utenlandskfødte enn i befolkningen ellers. Den peker på at flerspråklig kommunikasjon er vesentlig for effektiv informasjonsformidling i covid-19-forebygging.

Imidlertid er skolen generelt, og lærere med innvandringsbakgrunn spesielt, glemt i denne rapporten. Vi spør hvorfor skolens lærerstab er glemt i tiltakslisten når skolen inngir tillit, og samtidig er det stedet der alle møtes på tvers av kulturell bakgrunn.

Spesielt viktig er spørsmålet når forskning utført av Diaz m.fl. ved Universitetet i Bergen forteller at innvandrere stoler mer på informasjon fra sosiale medier, arbeidsgivere og skoleansatte enn fra helsemyndighetene (BT, 11.12.20). Hvorfor ikke benytte den unike kontakten som disse lærerne har for å forebygge covid-19-spredning i innvandrermiljøer?

Les også

Kronikk: «Lytt og lær, vis respekt og bli respektert!»

Hvem er morsmålslærerne?

Kort sagt er morsmålslærere tospråklige lærere med innvandringsbakgrunn. I tillegg til å følge elevens daglige undervisning, er begrepsforståelse noe av det viktigste de jobber med på norsk og morsmålet.

En morsmålslærer som vi har intervjuet, forteller for eksempel om ei jente fra Øst-Europa som leser norsk flytende. Men det er bare den tospråklige læreren som kan gjennomskue at jenta ikke egentlig forstår innholdet i det hun leser når hun forsøker å forklare det på morsmålet.

Andre morsmålslærerne gir oss eksempler på elever de har hjulpet som har tatt høyere utdanning og fått seg et godt yrke.

Samtidig bidrar morsmålslærerne også til at elevene får en trygg, flerkulturell identitet gjennom å bygge bro mellom skole og hjem. De hjelper ofte familiene som prøver å henge med på skoleaktivitetene. De bidrar til oppklaring av divergerende kultursyn på opplæring og oppdragelse. De motiverer familiene til å utvikle morsmålet og støtter eleven i å bli bedre i norsk.

Morsmålslærerne forklarer også at skolen er helt avhengig av et godt samarbeid med foreldrene. De formidler oppgavene på foreldrenes eget språk slik at eleven kan bearbeide stoffet både på norsk og på sitt eget morsmål samtidig som foreldrene bidrar konstruktivt.

Bruk morsmålslærerne i covid-19-kampen!

Kunnskapsutveksling angående smittevern kunne være et eksempel på samarbeidsoppgaver.

På tross av den viktige rollen morsmålslærere har, er denne gruppen på vei ut av den norske skolen nasjonalt. Utdanningsdirektoratet viser at fra 2015 til 2020 er tallet elever med tospråklig fagopplæring redusert fra 14.162 til 10.624, mens 43.394 i 2015 og 39.808 i 2020 fikk særskilt norskopplæring på 1.–10. årstrinn (GSI – Grunnskolens informasjonssystem (udir.no)).

I mange fylker benytter nesten ikke morsmålslærere lenger. Men vestlandske fylker, – med Bergen og Stavanger i spissen med noe ulikt organiserte tilbud – er denne lærergruppen fremdeles en viktig gruppe i grunnskolen. Vestlandsk kunnskapsgrunnlag basert på gode erfaringer har dermed en unik mulighet for å bruke denne særkompetansen i pandemien.

Det vil også motvirke en økende usynliggjøring av denne viktige lærergruppen!

Les også

Kunnskapsministeren: – Kampen mot pandemien blant innvandrere må baseres på frivilligheten

Vi trenger morsmålslærerne!

Morsmålsundervisningen handler ikke bare om å lære seg norsk. Det handler like mye om å forstå sin egen kultur i relasjon til den norske og til de globale utfordringene alle står overfor som barn og voksne. Her viser vi til en kronikk vi har skrevet om klimaendringer og morsmålslærere, publisert i 2020 («Morsmålslærere er brobyggere i en økologisk krise» (utdanningsnytt.no).

Mange av morsmålslærere er selv innvandrere til Norge og har opplevd hvordan det er når man i begynnelsen verken kjenner språket eller de sosiale og kulturelle kodene. De har kjent på sårbarheten i å komme «utenfra», og samtidig vet de hva som trengs for å bygge tillit og kunnskap.

Derfor mister Norge en verdifull kompetanse når morsmålslærere ikke benyttes i skolen, både i pandemikrisen og i det langvarige integreringsarbeidet. Morsmålslærere overfører verdier og kunnskaper på norsk og på morsmålet, samtidig som de er brobyggere mellom hjem, skole og samfunn.

Vi må benytte deres flerspråklige og flerkulturelle kompetanse og anerkjenne deres verdifulle bidrag for å arbeide for et mer inkluderende, flerkulturelt samfunn.

Kompetansen Bergen har utviklet gjennom å satse på morsmålslærere, bør være et eksempel til etterfølgelse for resten av landet, samtidig som en jobber videre for å bedre deres arbeidsvilkår. Covid-19-pandemien synliggjør hvor viktig det er at alle er informert og deltar aktivt, og rollen som morsmålslærer vil ikke bli mindre aktuell med tanke på klimakrisen vi alle står overfor.

Dette er en del av andre langsiktige klimatiltak slik det ble argumentert fra et annet faglig hold i kronikken «Norske klimatiltak er det motsatte av kortsiktige prosjekter» i Stavanger Aftenblad (1.11.2020).

Les også

  1. «Inngripende smitte­vern­tiltak mot barn og ungdom må aldri bli lettvint»

  2. Frp vil kutte rett til gratis tolk etter fem år

  3. Ap krever krisepakke til skolene

  4. «Alle» snakker jo engelsk i Norge. Så trenger olje-briter å lære seg norsk?

Publisert:
  1. Norskopplæring
  2. Koronaviruset
  3. Skole
  4. Smittevern
  5. Innvandring

Mest lest akkurat nå

  1. Viking Stadion AS foreslår kraftig utvidelse

  2. Lisa og Vetle gjorde funn som kan hele Stein­kjerringa

  3. FHI: Koronaviruset kan nå sammenlignes med influensa

  4. Ramponert hytte i Sandnes er til salgs – byantikvaren håper nye kjøpere er årvåkne

  5. Scoret fire i ellevill målfest

  6. Ny, posi­tiv trend på Jær­strendene