«Vitenskapelige spørsmål må kunne diskuteres åpent»

DEBATT: Kanskje moderne «klimavitenskap» dreier seg mer om religion enn faktisk og ærlig, vitenskapelig kunnskap?

Publisert: Publisert:

«Det er påpekt en rekke feil og mangler i den grunnleggende vitenskapen rundt CO2s virkning på klimaet. Dette velger mange klimaforskere å se bort fra», skriver Ole Henrik Ellestad, Hans Konrad Johnsen og Martin Hovland. Foto: Shutterstock

Debattinnlegg

  • Ole Henrik Ellestad
    Medlem av Klimarealistenes vitenskapelige råd
  • Hans Konrad Johnsen
    Medlem av Klimarealistenes vitenskapelige råd
  • Martin Hovland
    Medlem av Klimarealistenes vitenskapelige råd
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Først en stor takk til journalist Jone Østebø og Stavanger Aftenblad for en grundig og balansert gjennomgang av hva den faglige klimadebatten handler om (28. okt.: «Styrer vi været med bilen, – eller gjør naturen det selv?»). Denne grundige artikkelen på hele 14 kapitler burde bli obligatorisk lesning for alle landets politikere.

Klimasaken - Aftenbladet.no

Må diskuteres åpent

Forholdet mellom menneskeskapte og naturlige bidrag til klimaendringer er en helt selvfølgelig vitenskapelig problemstilling. Alle vitenskapelige spørsmål må kunne diskuteres åpent blant de som mener å ha kompetanse på området. Dette er helt vanlig innen alle områder av vitenskapen, men kan kanskje endres med det politiske innholdet, som i klimavitenskapen. Østebø formidler informasjon fra ulike fagområder med relevans for forståelse av klima. Disse påpekte også noen av svakhetene i IPCCs hypoteser og at effekten av CO₂ er veldig overdrevet – slik det faktisk observeres.

Østebøs vitenskapelige tilnærming står i sterk kontrast til kritikken som nå kommer fra to akademikere fra Universitetet i Stavanger (Aftenbladet 8. nov: «De egentlige klimarebellene» av professor i miljøhistorie Finn A. Jørgensen og amanuensis i naturfagsdidaktikk Frode Skarstein, begge fra UiS.

Mangler kunnskap

Jørgensen og Skarstein demonstrerer dessverre gjennom sin argumentasjon at de ikke har noe særlig kunnskap innen vitenskapsteori. De hevder i realiteten at det ikke er lov å komme med faglige motargumenter fordi så mange er enige om at klimaspørsmålet er avgjort.

Om de hadde tatt seg tid til å studere noe vitenskapsteori, for eksempel Per Arne Bjørkums bok: «Annerledestenkerne – kreativitet i vitenskapens historie» (4. utgave 2016), ville de sett at det så å si aldri har noen verdi å støtte seg på hva flertallet mener i vitenskapelige spørsmål. Vitenskap skiller seg fra religion (og politikk) ved at en benytter de vitenskapelige prinsipper om hypoteser, testing av disse og falsifisering. En støtter seg ikke på hva flertallet tror de vet. Hvis en vitenskapelig hypotese skal lede til at en observerer A, og det viser seg at en observerer B, så er hypotesen feil og må forkastes.

Det er nå 500 år siden Martin Luther opplevde akkurat samme type argumentasjon fra Pavekirken som Jørgensen og Skartveit framfører.

Ser bort fra feil og mangler

Det er påpekt en rekke feil og mangler i den grunnleggende vitenskapen rundt CO₂s virkning på klimaet. Dette velger mange klimaforskere å se bort fra. Klimaspørsmålet skiller seg derfor fra alle andre vitenskapelige områder ved at absolutt alle observasjoner sies å passe med teorien.

For eksempel har det vært hevdet at uværet Irina som rammet kysten av Texas i høst, var et typisk eksempel på menneskeskapte klimaendringer. «Når havet blir varmere, så oppstår det slike stormer». Faktum er at da Irina oppsto i Atlanteren så var havtemperaturen der to grader kaldere enn det som er vanlig for slike stormer. Det er derfor trolig at forklaringen på Irina var en annen.

Fagpersonene som Jørgensen og Skarstein velger å se bort fra, fremmer sine synspunkter ut fra anvendelsen av vitenskapelige prinsipper. Dette har betydelig større troverdighet enn to akademikere (Jørgensen/Skartveit) som tror at flertallsavstemming kan avgjøre vitenskapelige spørsmål. De mener tydeligvis også at siden de er så sikre i sin sak, så gir dette dem retten til å rakke ned på de som framfører «alternative» faglige argumenter.

Samme type argumentasjon

Det er nå 500 år siden Martin Luther opplevde akkurat samme type argumentasjon fra Pavekirken som Jørgensen og Skartveit framfører. Kanskje moderne «klimavitenskap» dreier seg mer om religion enn faktisk og ærlig, vitenskapelig kunnskap?

Publisert:

Klimasaken

  1. 2019 var Europas varmeste år

  2. Første hetebølge i Antarktis

  3. Autoritært og farlig fra Oslo MDG

  4. – Totalt kan det ende med at du egentlig bare flytter det meste av utslippene til andre land i Europa

  5. – Grønn omstilling — meir enn fagre ord?

  6. Ta strømmen fra oljedepartementet

Les også

  1. Klimagasser er årsak til oppvarmingen

Klimasaken - Aftenbladet.no
  1. Klimasaken
  2. Debatt
  3. Klimaendringer
  4. Klima