Minst 2000 står i kø for tilrettelagt arbeid

DEBATT: Det mangler minst 2000 varig tilrettelagte arbeidsplasser i landet til personer som veldig gjerne vil arbeide, men som ikke får anledning.

Publisert: Publisert:

– Sist regjeringen sa at de satset på varig tilrettelagte arbeidsplasser, oppga de en økning på flere hundre plasser, men de økte ikke tilskuddet, skriver Heidi Bjerga. Foto: Marie von Krogh

Debattinnlegg

  • Heidi Bjerga
    Sandnes SV
iconDenne artikkelen er over to år gammel

La oss diskutere inkluderende arbeidsliv, og satsing på Varig tilrettelagt arbeid (VTA), for det er jammen på tide at dette blir tatt på alvor. Margret Hagerup og Aleksander Stokkebø presiserer i et innlegg 18. oktober at disse jobbene ikke kommer av seg selv. Og det har hun helt rett i.

Fortalte stolt om jobben sin

Jeg ble invitert på frokost hos ProService for et par uker siden. De hadde noe de ville fortelle oss folkevalgte. Vi ble møtt av ansatte som stolt kunne fortelle om jobben sin, og en av de ansatte kunne til og med fortelle at han nettopp hadde tatt fagbrev. Og de serverte oss nydelig mat.

Så kom det viktige budskapet. De sa at det mangler minst 2000 arbeidsplasser i landet til personer som veldig gjerne vil arbeide, men som ikke får anledning. Det er minst 2000 som stå i kø for å få jobbe i vekst- og attføringsbedriftene.

Ventelister

Både vekst- og attføringsbedriftene ProService og Attende har mange folk på ventelister. Det er mennesker som svært gjerne vil arbeide, men som trenger oppfølging og veiledning for å kunne utføre jobben. Og vekst- og attføringsbedriftene kan tilby tilrettelagt arbeid, men de mangler tilskudd fra staten til VTA-plassene. Det er staten som bestemmer hvor mange tilrettelagte arbeidsplasser det skal være.

I årets forslag til statsbudsjett er det forslag om 200 plasser, til hele landet. Det er ikke en plass pr. kommune engang. Og kun 10 prosent av behovet er dekket.

Sist de sa at de satset på VTA, oppga regjeringen en økning på flere hundre plasser, men de økte ikke tilskuddet. Det betyr at bedriftene måtte stramme inn på veiledningen, og øke VTA-plassene. Det gjør jo at både de ansatte og veilederne får mer krevende arbeidsdager, og er ikke spesielt inkluderende.

Videre påstår Hagerup og Stokkebø at de rød-grønne ikke gjorde noe for vekst- og attføringsbedriftene. Det er direkte feil. De tilførte flere plasser, så seint som i 2013. Og de rød-grønne var tydelige på at bedriftene ikke skulle konkurranseutsettes. Det gikk ikke mange månedene etter at de blå-blå overtok før det ble innført anbud i vekst- og attføringsbedriftene. Konsekvensen var at bedriftene mistet oppgaver til enkeltmannsforetak uten egne ansatte, og måtte si opp folk med lang erfaring i veiledning av personer som trengte tilrettelegging. Det er heller ikke spesielt inkluderende.

Ikke spesielt seriøst

Det er kanskje Hagerup og Stokkebø som må passe seg for å kaste stein. Det er lett å si at regjeringen satser når de øker antall VTA-plasser uten at det følger med midler. Men det er ikke spesielt seriøst. Dessuten er behovet for VTA-plasser så uendelig mye større enn de som foreslås i budsjettet. Så fortsatt står mange medmennesker på venteliste for å få lov til å bidra til verdiskapingen. Det er ikke særlig inkluderende, og et langt stykke fram til samfunnet hvor alle får delta.

Publisert:

Les også

  1. Jobbene kommer ikke av seg selv, Ap!

  2. Statsbudsjettet gir økte forskjeller

Mest lest akkurat nå

  1. Fjernet ulovlig garasje, men Atle har likevel fått 40.000 kroner i tvangsmulkt

  2. Gratis skolefrokost fører til at færre kjøper halvt horn med piffi

  3. Avslo det beste tilbudet hun hadde sett på grunn av treneren

  4. – Hvis jeg ikke engasjerer meg nå, og naustet på Sør-Bokn blir revet, kommer det til å irritere meg resten av livet

  5. Sameie i Sandnes tilkjent nær 6 millioner etter mangler ved boligprosjekt

  6. Stjernespillerne tok ansvar da Oilers endelig vant igjen

  1. Debatt