Terrassehagene får vi aldri tilbake

DEBATT: De nye murkompleksene i Gamle Stavanger vil for all framtid fremstå som vold mot den myke og levende bebyggelsen

«De planlagte blokkene vil på en vulgær måte bryte seg inn i kulturminnet ved at en ødelegger det meste av de gjenværende terrassehagene og siktlinjer gjennom en av de mest besøkte turistattraksjonene i byen», skriver Bodil Rygh og Ketil Thu.

Debattinnlegg

  • Bodil Rygh
    Stavanger
  • Ketil Thu
    Stavanger
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Fristen for å komme med merknader til planlagt blokkbebyggelse i Gamle Stavanger gikk ut den 15. januar i år.
Med bakgrunn i en gammel reguleringsplan har grunneierne fått tegnet forslag til to blokker som vil bli liggende inn i det vernede historiske miljøet mellom Øvre og Nedre Strandgate.

UNESCOS verdensarvliste

De aktuelle tomtene er siste rest av bydelen terrassehager, som var en viktig del av innbyggernes liv og overlevelsesgrunnlag fra 1600-tallet da kirken festet bort arealer til byfolkene. Boligområdet har vært hjemsøkt av flere branner og trusler om sanering og transformasjon. Etter mye om og men er Stavanger fremdeles i den heldige situasjon at vi har bevart et område av nasjonal, historisk interesse. Ja, faktisk så stor at Stavanger kommune ønsker dette kulturhistoriske området inn på UNESCOS verdensarvliste.

Uteblir gartneren, gror det igjen, Slik har området forfalt – men det kan ennå reddes.

Område har kommunal vernestatus og er registrert i riksantikvarens NB-database som gir «en oversikt over områder som det knytter seg nasjonale kulturminne- og kulturmiljøinteresser til».

Les også

Derfor skal vi ta vare på terrassehagene mellom Straen og Gamle Stavanger

Drastisk forringet

De planlagte blokkene vil på en vulgær måte bryte seg inn i kulturminnet ved at en ødelegger det meste av de gjenværende terrassehagene og siktlinjer gjennom en av de mest besøkte turistattraksjonene i byen. Opplevelseskvaliteten for beboere og besøkende vil bli drastisk forringet. De nye murkompleksene vil for all framtid fremstå som vold mot den myke og levende bebyggelsen.

Terrassehagene som blir rasert, får vi aldri tilbake. De nennsomt lødde steinmurene og trange trappegangene blir bare å finne på bilder. Muligheten for å oppleve og å forstå livet i Gamle Stavanger på 17-18- og tidlig 1900-tallet, begrenses til kilder vi må på museet for å finne.

Forfall

Hageanlegg og grøntområder blir vektlagt stadig sterkere hos Riksantikvaren. Eiendommene i Nedre Strandgate har i en årrekke ligget til forfall, med de konsekvensene dette har fått. Det er eierne som har latt dette skje. Det er naturen og den som steller hagen som bestemmer sammensetningen og utformingen av vegetasjonen. Begge disse kreftene må til for å skape et grøntanlegg. Uteblir gartneren, gror det igjen, Slik har området forfalt – men det kan ennå reddes.

Vi er glade for at vi ikke er i den politiker eller utbyggers sko, som senere må konstatere at de var medansvarlig for å frarøve enda et stykke av byens egenart, historie og identitet. At de bidro til å slette viktige fysiske spor på fra byens utvikling.

Varig vern

Vi utfordrer derfor byens politikere, utbygger og tomteeier til å finne frem til en akseptabel tilbakelevering av hageanlegget/kulturminnet til byens befolkning og kommende generasjoner, og sørge for at området kan gis varig vern mot fremtidige trusler slik vi nå står over for.

Vi antar at både Verneforeningen i Gamle Stavanger, og velforeningen vil kunne ta et ansvar for opparbeiding og vedlikehold av dette helt unike hageanlegget. Dette er siste sjanse – bruk den!

Publisert: