Kampen mot fattigdom vil stå i 31 land

BISTAND: Fattigdom blir det mindre og mindre av i verden. Men skal vi utrydde fattigdom, må vi bekjempe den der den er verst.

Publisert: Publisert:

De 31 verst stilte landene («severely off track countries») er Afghanistan, Angola, Benin, Burundi, Den sentralafrikanske republikk, Den demokratiske republikken Kongo, Ekvatorial Guinea, Eritrea, Gambia, Guinea-Bissau, Jemen, Lesotho, Liberia, Madagaskar, Malawi, Mali, Mosambik, Niger, Nigeria, Nord-Korea, Papua Ny Guinea, Republikken Kongo, Salomonøyene, Somalia, Swaziland, Sør-Sudan, Togo, Tsjad, Zambia, Zimbabwe og Øst-Timor. Foto: Brookings Institution

Debattinnlegg

  • Jon Lomøy
    Direktør, Norad
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Den anerkjente tankesmien Brookings Institution i Washington har skrevet en rapport på oppdrag fra Norad om hvor verdens fattigste mennesker vil befinne seg frem mot 2030.

Rapporten deres viser at innsats og utvikling i 31 av verdens fattigste land vil avgjøre om vi lykkes med å nå disse målene. 27 av landene er afrikanske land. Ifølge rapporten vil fire av fem av verdens fattige vil bo i disse 31 landene i 2030, dersom verden ikke lykkes med å skalere opp innsatsen.

Da FNs bærekraftsmål ble vedtatt, forpliktet Norge og det internasjonale samfunnet seg til å utrydde fattigdom innen 2030. Om det høres umulig ut, så er det verdt å merke seg at verden greide verden å halvere fattigdom i tidsrommet 2000–2015.

Halveringen av fattigdom skjedde særlig ved hjelp av sterk økonomisk vekst i folkerike land som Kina, Indonesia og Pakistan.

Landene som står igjen, er ikke en del av en slik utvikling. Tvert imot er det en risiko for at enkelte av dem kan oppleve at fattigdomssituasjon forverres, framfor forbedres, om det ikke kommer økte investeringer i utvikling utenfra.

Beregninger viser at ni av landene vil ha høyere andel fattige i 2030 enn i dag, fordi befolkningsveksten er større enn den økonomiske veksten.

Noen er «giverfavoritter» som i dag allerede får mye bistand, mens andre blir oversett av det internasjonale samfunnet.

De fattigste taper

I rapporten fra Brookings vises det til fire årsaker til disse landenes vanskelige situasjon:

  • Lite effektiv stat
  • Svak privat sektor
  • Krig, konflikt og vold
  • Natur- og miljørisiko

Det store flertallet av de fattigste landene på listen, 28 land, har en eller flere av disse utfordringene. Halvparten har mangler i offentlige tjenester, ineffektive byråkratier og korrupsjon. 22 av landene har dårlige vilkår for private selskaper. Stabil strømtilgang er trukket frem som en viktig årsak.

Krig, konflikt og vold har enorme utviklingskonsekvenser, noe som er oppgitt som utviklingshinder i 12 av de 31 landene. Det går fort å ødelegge, og det tar lang tid å bygge opp igjen. Seks av landene lever også under stor risiko for skade fra ekstremvær, som flom og tørke.

Det er store forskjeller mellom landene. Noen er «giverfavoritter» som i dag allerede får mye bistand, mens andre blir oversett av det internasjonale samfunnet, skriver forskerne bak Brooking-rapporten. Men felles for alle er at de taper i sum.

Selv om de 31 landene er mest avhengig av bistand for å bekjempe fattigdom, mottok de kun en femtedel av verdens samlede bistand i 2015.

Rapporten kommer også med en god nyhet. Det er nemlig ikke slik at det er vanskeligere å oppnå bistandresultater i disse landene enn andre bedre stilte land. Det viser seg at bistandsinnsatsen lykkes i like stor grad, men den er mindre i skala og omfang. Derfor blir også de positive gevinstene vanskeligere å få øye på.

Å styrke forvaltning naturressurser, lovverk, rettsvesen, skattesystem og utbygging av energi er viktige satsingsområder.

Innsats for redusert fattigdom

Av norske bistandmidler går om lag fem milliarder kroner til afrikanske land. Innsatsen rettes blant annet årsaker til at landene ikke klarer å avskaffe fattigdom uten hjelp utenfra.

Utvikling av offentlig sektor i fattige land for å styrke forvaltning naturressurser, lovverk, rettsvesen, skattesystem og utbygging av energi er, og vil være, viktige satsingsområder for norsk utviklingsbistand framover. Norad vil gjennom etablering av en kunnkapsbank styrke dette arbeidet.

Rapporten har klar melding til giverne: Innsatsen må settes inn i de landene som ligger lengst etter, om vi skal lykkes med å utrydde fattigdom innen 2030.

Publisert:

Les også

  1. Økende gap mellom rike og fattige land

  2. Øst-Afrika trues av kaos

  3. – I Afrika ser de på dette utstyret som en stor gave fra Gud

  4. Sør-Korea − verdens mest suksessrike land?

  1. Bistand
  2. Norad
  3. Fattigdom
  4. Ekstremvær
  5. Krig