Framtidens olje- og gass-systemer vil bli styrt av kunstig intelligens

KRONIKK: Hjernene våre må erstattes. Har Norge innovasjonskraft til å være bidragsyter i den helt avgjørende utviklingen av kunstig intelligens og maskin­­læring?

Innen energisektoren er de enorme datamengdene som skal håndteres i en grønn og lav-karbon virkelighet, så store at sterk satsing på kunstig intelligens og maskinlæring er eneste farbare vei.

Debattinnlegg

  • Gunnar Myhr
    Gunnar Myhr
    Managing partner, International Energy Consortium (IEC)
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Oljemessen Offshore North Sea (ONS) i Stavanger er over for denne gangen. Det som kanskje var noe annerledes i år, er at sol og vindkraft representerte betydelige bidrag. Samtidig var karbonutslipp og klimaforandringer ikke bare et bakteppe for denne konferansen, men er det i samfunnsdebatten generelt.

2018 har så langt vært preget av til dels sterkt avvikende klimatiske forhold fra Australia, via Europa til USA. Presset for å redusere karbonutslipp vokser, samtidig som kostnadene ved å produsere vind og solkraft er blitt sterkt redusert. Dette medfører at det både vil bli politiske, men også rent markedsmessige påtrykk, for å kunne basere elektriske nettverk på rene, billige og pålitelige energikilder. Og det er her utfordringene ligger.

Naturlig vs. kunstig intelligens

Både på land, men spesielt for å drifte offshore olje- og gassfelt, er det ikke uproblematisk å håndtere uforutsigbare og væravhengige fornybare energikilder inn på (lokale) elektriske nettverk. Offshore-aktiviteter krever nær 100 prosent regularitet. Det kan ikke sol eller vindkraft representere alene. Det må forefinnes andre energikilder i nettverket, samtidig som tilbud og etterspørsel må balanseres. Dette vil igjen produsere store datamengder å håndtere, noe som i praksis vil måtte styres og kontrolleres med kunstig intelligens («artificial intelligence», eller AI).

Naturlig intelligens (NI) er de egenskapene for læring og problemløsning som man gjerne tilskriver mennesker og dyr. Kunstig intelligens (AI) oppstår når en maskin anvender eller blir programmert med læringsmessige egenskaper. Kunstig intelligens, eller maskinlæring, representerer etteraping av menneskelige (intelligente) prosesser ved bruk av datamaskiner. Disse prosessene inkluderer tilegning av informasjon, regler for å anvende denne informasjonen, resonnering og selvkorrigering.

Norges energisektor

Fornybar energi, som en del av offshore elektrisitetsnettverk, må eventuelt suppleres med (vekselstrøm) landkabel, der dette er praktisk (distanseavhengig) mulig. Jeg skal i denne sammenhengen la debatten ligge om hvor lav-karbon landstrøm egentlig er.

En annen kombinasjonsmulighet er offshore gasskraftverk, hvor avgassen deponeres eller injiseres i karbonproduserende reservoarer. Denne siste muligheten vil i tillegg gi stimulert oljeutvinning, og den vil kunne løfte lønnsomheten betraktelig for en feltløsning.

Denne type multikilde-nettverk blir svært komplekse, og AI vil i praksis være den eneste styringsmekanismen som kan skape den stabilitet og regularitet som påkreves i denne type selvstyrte grid.

Av andre AI-anvendelser med tilknytning til olje og gass, energi eller elkraftssystemer, kan nevnes lagring. Elektrisitet kan ikke lagres, men det kan energi, enten i batterier eller i vannmagasiner. Dette kan samordnes i elektriske nettverk, kanskje spesielt på land.

BP Venture har investert i selskapet Beyond Limits for anvendelse av AI i utforskningsøyemed. Chevron anvender AI utenfor California for å finne optimal beliggenhet for nye produksjonsbrønner og eldre brønner med tilleggspotensial.

Norges innovasjonskraft

Lav-karbon, grønn, olje og gass og/eller elektrisitetsproduksjon er AI-applikasjoner med svært store og langsiktige globale muligheter, men har vi innovasjonskraften som skal til for å kunne være en del av denne virkeligheten?

EU-kommisjonen har lagt frem en ny utgave av sin årlige European Innovation Scoreboard-rapport (EIS). Dette er en komposittindikator basert på en sammenstilling av 27 ulike indikatorer med direkte eller indirekte relevans for innovasjon i næringslivet, inklusive utdanningsnivå, landets og næringslivets forskningsinvesteringer, livslang læring, entreprenørskap, innovasjonsaktivitet i bedriftene, bruk av IKT med mer. Hvem troner på toppen av listen ved siden av Sveits? Riktig, − Sverige, Danmark og Finland.

Er det håp om bedring? På den siste EIS-rapporten rykket Norge opp fra en 17. plass til 12. plass, men det er ikke bra nok.

Den globale energibransjen, inklusive olje- og gassutvinning, står ovenfor fundamentale skifter i hvordan den skal produsere, skape, selge og distribuere energi innenfor en grønn eller lav-karbon virkelighet. Dette vil igjen medføre svært komplekse og gjerne autonome systemer, som igjen vil kreve AI.

Selv om Tesla-sjefen Elon Musk hevder at fremveksten av AI kan lede til den tredje verdenskrig, har vi ikke noe valg: Vi må bare være med!

Les også

  1. Robotene er allerede smartere enn oss. Kan de også bli mer moralske og empatiske?

  2. Oxford-forskere frykter terrorister og hackere vil bruke kunstig intelligens

  3. Kunstig intelligens har fått beboerbevis i Tokyo

  4. Teknologi-tsunamien kommer veltende

Publisert:
  1. Kunstig intelligens
  2. Olje og gass
  3. Energi
  4. Fornybar energi
  5. Innovasjon

Mest lest akkurat nå

  1. – Så har nok en stemme fra barn­dommen stilnet

  2. Mener han blir holdt i klubben mot sin vilje

  3. Familiebedrifta sel delar av livsverket til Nortura

  4. Dødsulykken på Stor­haug: Under­søkelser av mobil­telefon svekker mis­tanken mot bil­isten

  5. Hun brukte syv år på å pusse opp det gamle huset. Målet ble å be­holde frem­for å er­statte

  6. Stavanger ut­vider hente­tidene for hur­tig­tester