Hva vi vet om Hafrsfjord­slaget

DEBATT: Leiv Olsen reiser dette spørsmålet i Aftenbladet, og slår fast at vi ikke kan stole på sagaene.

Slaget i Hafrsfjord, malt av Ole Peter Hansen Balling i 1870 – altså lenge etter både slaget, sagaene og Snorre, og dermed temmelig fritt gjengitt.

Debattinnlegg

  • Torgrim Titlestad
    Torgrim Titlestad
    Professor emeritus i historie, UiS
Publisert: Publisert:
Les også

Leiv Olsen: «Kva veit me om Hafrsfjord-slaget?»

Hovedgrunnlaget for Olsens påstand hviler på en annen spekulasjon. Siden Snorre levde vel 300 år etter selve slaget, hadde han neppe «påliteleg munnleg tradisjon å bygga på».

Dette er feil. Vi må i motsetning til Olsen si at sagaene om kong Harald Hårfagre på viktige punkter er sannsynlige! Da vil vi oppdage at det er flere enn Snorre – og før ham – som omtaler slaget i Hafrsfjord, bl.a. «Ågrip», skrevet av en nordmann, ca. 1190, da Snorre bare var et par år gammel.

Slaget var slett ikke en start (som mange tror), men en bekreftelse av at Norge som politisk enhet var etablert. Den hyppige fremhevingen av slaget er i seg selv en indikasjon på at slaget ikke var et snevert vestlandsfenomen, men av riksomfattende betydning. En rikspolitisk etappe var tilbakelagt, og det forsto sagaforfatterne.

Ny forståelse

En rekke historikere har ikke fulgt med i historiefagets utvikling siden 1911, da den hypernegative oppfatningen om sagaenes troverdighet hadde sitt gjennombrudd. Men i over 100 år har den blitt slått tilbake av fremragende forskere som professorene Knut Liestøl og Svale Solheim. Liestøl viste at essensielle opplysninger i et lands historie kunne leve i mer enn 300 år gjennom muntlig tradisjon, og dermed er vi tilbake til Harald Hårfagres tid. Ja, til og med den mektige professor Halvdan Koht måtte vende om fra sin negativitet og distanserte seg på trettitallet fra egne negative oppfatninger.

Selv fremholdt jeg i 2009 at vi nå – kritisk – må ta sagaene tilbake i forskningen vår. Den nye tilnærmingsmåten kalte jeg «den konstruktive sagakritikken.» Jeg står langt fra alene med denne innfallsvinkelen om sagaene som barn av en avansert muntlig kultur – der lovene ble husket utenat til inn på 1000-tallet. Essensen i den muntlige kulturen var å etablere troverdighet til det fortalte ord.

Overbevisende

Dessuten vil jeg legge til tyngden i ordene til professor Gísli Sigurðsson i Reykjavik, i hans forord til den anerkjente 2008-utgaven av Penguin-boken om Vinlands-sagaene. Sigurðsson argumenterer overbevisende for at Vinlands-forskningen, basert på sagastudier, endelig har bekreftet troverdigheten i de 300 år gamle, muntlig overleverte sagaene. Hans konklusjon er at alle forskere som har avvist Vinlands-sagaenes generelle troverdighet, beviselig har tatt feil.

Publisert:
  1. Harald Hårfagre
  2. Historie
  3. Rikssamlingen
  4. Hafrsfjord

Mest lest akkurat nå

  1. Her slo lynet ned i natt

  2. Byfjordtunnelen var stengt på grunn av gjenstand i veibanen

  3. – Lyses overskudd bør brukes på næringslivet

  4. Åpner nye E 39 mellom Mandal og Kristiansand i starten av november

  5. Fire unge menn tiltalt for kidnapping og ran

  6. Oljearbeiderforbund trekker seg fra Arendalsuka