Vi trenger å forske mer på organisering av sommerferien

DEBATT: Vi vet ikke nok om hva organisering av et skoleår har å si for ulike barns læring. Da er mer forskning helt nødvendig for å øke kunnskapen.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Stavanger Aftenblads debattredaktør Solveig G. Sandelson skrev i forrige uke en kommentar om forskning på lengden av skoleferien, som tok utgangspunkt i og var et svar til et tidligere innlegg av stortingsrepresentant Margret Hagerup (H). I den sammenhengen viste Sandelson til et forskningsnotat Kunnskapssenter for utdanning (KSU) har utarbeidet om temaet – «Kan forkorting av sommerferie forhindre eller redusere tap av faglige kunnskaper og ferdigheter?»

Glad for debatten

Vi i KSU synes det er svært gledelig at forskning skaper debatt og at våre forskningsnotater blir brukt som faglig grunnlag både innen politikken og journalistikken på denne måten. Forskningsnotatet er en relativt ny sjanger, og kan beskrives som en forenklet og forkortet oppsummering av publiserte, systematiske kunnskapsoversikter. Målet med et forskningsnotat er å gjøre forskningen mer tilgjengelig og leservennlig. I løpet av fjoråret utarbeidet og publiserte KSU 36 forskningsnotater om ulike emner innen utdanningsforskning. I det første kvartalet av 2022 har vi fulgt opp med 20 flere. Alle er fritt tilgjengelige på vårt nettsted.

Ett av disse handler altså om forskning på om kortere sommerferie gir økt læringsutbytte for elevene, som Hagerup og Sandelson bruker i sin argumentasjon – på hver sin måte. Jeg synes Sandelson absolutt har noen viktige poenger i sin kritiske tilnærming, der hun spør hvor relevant studier fra USA egentlig er for en norsk kontekst, men jeg har likevel behov for å komme med noen presiseringer.

Sandelson skriver om at forskjellene mellom USA og Norge er altfor store, på altfor mange felt. Ho meiner at når denne forskningen i tillegg ikke kunne gi gode nok svar i USA, er det heller ikke sikkert at mer forskning på det samme vil gi bedre svar, verken i USA eller Norge.

Les også

Skolen er vårt viktigste verktøy for å utjevne forskjeller

Et interessant spørsmål, uansett

Det er riktig at det amerikanske samfunnet skiller seg fra det norske på mange måter, også når det gjelder skole. Likevel kan det finnes innfallsvinkler som er interessante, til tross for forskjellene. I dette tilfellet er det nettopp det at det blir stilt spørsmål ved betydningen av hvordan skoleåret er organisert, og muligheten for at denne organiseringen kan påvirke elevenes læringsmuligheter, som er interessant.

Dette er et felt vi har lite forskning på. Men gjennom de siste årene med skolelukking, på grunn av covid-pandemien, er vi blitt spesielt oppmerksomme på barn som ikke har hatt de beste forholdene for lek og læring i hjemmet. Det kan derfor være aktuelt – også i Norge – å stille spørsmål ved om skolens organisering har noe å si for ulike barns muligheter.

Eller mer konkret: Er den måten vi organiserer skoleåret på bare av det gode for alle elever? Forskningsnotatet viser at dette er et vanskelig spørsmål å belyse, men det kan likevel gi forskere og skoleledere noen tanker om hva som kan være viktig å være oppmerksom på. Tanker som i sin tur eventuelt kan bli til forsøk på ulike organiseringsformer, med forskningsspørsmål og forskningsmetoder som med tiden kan gi bedre innsikt – også for norske forhold. Formuleringen «det trengs mer forskning» er ikke et tomt mantra, men en helt presis beskrivelse av hva som må til for å øke kunnskapen på dette feltet.