La oss heie fram klimabelønningsordningen!

DEBATT: Jeg er glad Høyre-politiker John Petter Hernes vil tenke nytt om strømpriser, omstilling og skatt. Det gleder meg også at partiet hans har fått sansen for klimabelønningsordningen.

Bakgrunnen for klimabelønningsmodellen er at vi endelig kan innføre miljøavgifter som virker, siden et stort flertall tjener på økte miljøavgifter.
  • Erlend Kristensen
    MDG-politiker og styremedlem i Klimabelønning Norge
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Det har vært mye unødvendig bråk både om bensinpriser, bompenger og nå sist, strømpriser. Da blir det lite omstilling, som vi sårt trenger.

Hernes viser til at KAF (karbonavgift til fordeling) er en ordning hvor 90 % betales tilbake til folk når det innføres nye miljøavgifter. Teorien er at alle økte miljøavgifter betales uavkortet tilbake til folket, med et likt beløp til alle. Dermed vil alle som forbruker mindre enn snittet, gå i pluss, normalt 70-80%.

En Robin Hood-ordning

Modellen har hatt flere navn. MDG kalte den i 2016 for klimabelønningsordningen, da vi la frem forslag om utredning i stortinget. Noen har også kalt den for Robin Hood metoden, fordi vi tar fra de rike og gir til de fattige. MDG, Rødt og SV har modellen i sine programmer. SP hadde dissens på ordningen i sitt program. Et stort mindretall på ca. 1/3 av landsmøtedelegatene i SP stemte for KAF i 2021. Og nå har altså endelig Høyre meldt seg på. SV ønsker å ta eierskap til KAF, og kaller ordningen for Grønn Folkebonus og fikk gjennomslag for at modellen skal utredes med sikte på innføring 2023, men SV vil kun betale tilbake til de med inntekter under en halv million kroner. Beløpet burde vært mye høyere slik at flere vanlige folk går i pluss.

Med denne modellen kan vi endelig innføre miljøavgifter som virker, siden et stort flertall tjener på økte miljøavgifter. Forholdet til miljøavgifter som virker, vil altså kunne snus helt på holdet. Fra at nærmest ingen politikere våger å ta i økte skatter og avgifter med ildtang, i frykt for neste valg, kan vi altså få en situasjon hvor et stort flertall av folket vil «elske» økte miljøavgifter, da de får mer tilbakebetalt hver eneste måned enn de har i økte løpende utgifter. Men det viktigste er tross alt at dette er et skritt på veien til å nå klimamålene.

En god sak for alle partier

Vi kan få tverrpolitisk enighet om KAF. Men da må politikerne bestemme seg for at det å nå klimamålene er viktigere enn å «melke» folket for nye miljøavgifter. Tross alt har miljøavgifter til nå kun vært «våte skattedrømmer». For all empiri viser at tradisjonelle flate avgifter er umulige å innføre. I hvert fall om det skal være miljøavgifter som virker og ikke bare er statlige. Skal vi innføre miljøavgifter som virker, må de være sosialt omfordelende og rettferdige. Til og med Frp burde kunne støtte KAF, siden den månedlige utbetalingen nuller ut de økte miljøavgiftene. Frp kan vel neppe få en bedre «deal».

En annen sak er at KAF er enkelt. Alle får det samme utbetalt. Dette til forskjell fra regjeringens ordning for strømstøtte, som også gi mer til de rike og mindre til vanlige folk. KAF- mekanismen kan også brukes for galopperende strømpriser, hvor den månedlige tilbakebetalingen enkelt vil kunne varieres ettersom strømprisene endres. Dessuten vil strømsparing og egenproduksjon av strøm kunne betale seg i økende grad.

Men det viktige nå er at endelig skal KAF (grønn folkebonus) utredes med tanke på innføring i 2023. Vi kan få de sterke markedskreftene med på klimalaget. Da starter for alvor det grønne skiftet.

Fra at nærmest ingen politikere våger å ta i økte skatter og avgifter med «ildtang», da de vet at dette rammer dem hardt ved neste valg, kan vi altså få en situasjon hvor et stort flertall av folket vil «elske» økte miljøavgifter.
Publisert: