Et enormt arealforbruk til vindindustri

DEBATT: Aftenbladet omtaler 3. september det enorme arealforbruket til vindkraft. Det er meget betimelig for vi kjenner ikke til noen annen aktivitet som forbruker natur- og friluftsareal i et så voldsomt tempo som vindkraften.

– Vi har årlig forbrukt 100 kvadratkilometer av vår fineste natur og friluftsområder i fjell, heier og skoger til industriformål. Totalt sett er det nesten like mye som hundre år med hyttebygging, skriver

Debattinnlegg

  • Sveinulf Vågene
    Sveinulf Vågene
    Energi og Natur/Motvind Norge
Publisert: Publisert:

Det kan være interessant å sammenligne arealforbruk til vindkraft med hyttebygging som har blitt mye omtalt de siste årene. Ifølge SSB har vi brukt 686 kvadratkilometer (km²) til 470.000 fritidsbygg. Til sammenligning er det per i dag, ifølge NVE, forbrukt et planareal på 600 km² til vindkraftverk (tilsvarende 80.000 fotballbaner). 500 km² av dette arealet er bygd ned de siste fem årene.

Støy og visuelle virkninger

Vi har, med andre ord, årlig forbrukt 100 km² av vår fineste natur og friluftsområder i fjell, heier og skoger til industriformål. Totalt sett er det nesten like mye som hundre år med hyttebygging. Dette arealforbruket er ren galskap i en verden hvor intakt natur er mangelvare og hvor FN sier at tap av naturareal er den største trusselen mot biologisk mangfold.
Arealpåvirkningen slutter ikke ved grensen til planområdene. Støy og visuelle virkninger brer seg langt utenfor. Området belagt med plagsom støy er minst tre ganger så stort som planarealet. Visuelle virkninger fra roterende vindturbiner og blinkende flyvarsellys påvirker områder flere mil ut fra et vindkraftverk.

Vindkonsesjoner stoppes

I tillegg til de 600 km² har NVE og OED også gitt konsesjoner til ytterligere 200 kvadratkilometer natur som ikke er bygget ennå. De fleste av disse gjenværende konsesjonene er i dag stoppet eller ligger an til å bli stoppet av Motvind Norge og andre naturvernere over hele landet.

Eksempler på stoppede, og nær stoppede, vindkonsesjoner er Gilja, Faurefjell og Friestad i Rogaland og Skorveheia, Kvinesheia, Lillesand og Birkenes i Agder. Flere andre rundt om i landet er også stoppet.

Drivkraften

Drivkraften bak dette arealforbruket er den store kapitaltilførselen fra utenlandske finansinstitusjoner som har fyrt opp et hett marked hvor villige penger står klar til å investere i alt som blir tilbudt av vindkraftverk. Nesten alle vindkonsesjoner som bygges selges til utenlandske selskap med superprofitt til vindbaronene – som har fått dem gratis av staten.
Dersom ikke Motvind Norge og andre hadde kjempet mot disse konsesjonene, er det ingen tvil om at så å si alle hadde blitt bygget og ca. 800 kvadratkilometer natur og friluftsområder ville blitt ødelagt for alltid. Det nytter å kjempe for naturen når man står sammen!

Vi får ofte høre at disse naturødeleggelsene er nødvendige for å skaffe nok strøm, men det er ikke sant. På nettstedet Energi&Natur har vi lagt ut en rapport som er laget av 20 fagfolk og forskere. Rapporten presenterer en alternativ og bærekraftig vei videre for energiomstillingen. Den viser at vi kan få 80 TWh kraft tilgjengelig om vi satser på energieffektivisering, oppgradering av vannkraft og solkraft– og biogass i stedet for hydrogen til transport. Vi trenger ikke en eneste propell. I dag bruker Norge 134 TWh. Med 80 TWh tilgjengelig kan vi elektrifisere hele samfunnet, bygge batterifabrikker, eller hva man vil av kraftkrevende industri, og fremdeles ha mye kraft til overs.

Grønn omstilling er ikke å forbruke mer, enten det er natur eller andre ressurser – det er å forvalte bedre!

Les også

  1. Hva mener partiene om skatt på vind­kraft på land?

Publisert:
  1. Debatt
  2. Vindkraft
  3. Motvind Norge

Mest lest akkurat nå

  1. Se hvor det kan komme nye hytte­felt

  2. Snart er hver fjerde bil i bomringen en elbil – kritisk for Bymiljøpakken

  3. Slik fikk Lars Berland helikopteret sitt hjem fra Guate­mala til Strandgata

  4. Ut mot Solskjær: – Fullstendig stryk i kamp­forberedelser

  5. Mann og kvinne tatt i stjålet bil med tyvegods

  6. OL-helten må kanskje droppe fødsel for nytt gull: – Et veldig tøft dilemma