Dialogprest Silje Trym Mathiassen: Påske = verb

KRONIKK: Det er først når du stiller deg mottagelig og lar andre gjøre deg godt, at det oppstår likeverdige relasjoner. Når vi vasker hverandres føtter og bærer hverandres byrder. Da endres vi fra «de andre» til «hverandre».

Publisert: Publisert:

«…tok han et brød, takket og brøt det, ga dem…» Det siste kveldsmåltidet, «La Communión» (nattverden), malt av Eugenio Lucas Velásquez (1817–1879).

Debattinnlegg

  • Silje Trym Mathiassen
    Dialogprest, Kirkelig dialogsenter
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Jeg er en sånn person som ofte spør folk jeg treffer om hva påsken betyr for dem. Det er noe som henger tett sammen med yrket mitt. Jeg er dialogprest ved Kirkelig dialogsenter i Stavanger. I mitt arbeid møter jeg mange som ikke definerer seg som kristne. Likevel stiller jeg frimodig spørsmålet til dem også: Har noe av påskens kristne budskap betydning for deg?

Er jeg så redd for sammenblanding av religioner, misjonering eller påvirkning at jeg lukker ører og øyne for det som er viktig i andres liv heller enn å åpne eget hjerte og sinn?

Lære og lytte

Under dette ligger det et ønske om å både lære av og lytte til hva andre tror på. Kan andre religioners feiring av høytider bevisstgjøre mitt eget liv og min egen tro?

Muslimenes ramadan for eksempel. Kan den lære meg noe om mitt eget forhold til faste og hva jeg fokuserer på?

Kan divali, hinduenes lysfest, belyse forholdet mellom lys og mørke? Mellom godhet og ondskap i verden?

Hva med min egen kristne påskefeiring? Kan den inspirere mennesker til å leve sammen på en bedre måte? Våger jeg å bruke ordet håp i møte med mennesker i tilsynelatende håpløse livssituasjoner? Eller er jeg så redd for synkretisme (sammenblanding av religioner), misjonering eller påvirkning at jeg lukker ører og øyne for det som er viktig i andres liv heller enn å åpne eget hjerte og sinn?

Noen opplever religionsdialog som uviktig og unyttig. Ja, til og med farlig. Religionsdialog er dynamisk. Den fordrer at man må være villig til å endre verdensanskuelse. Et raskt blikk på verdenssituasjonen viser at verden trenger færre høye murer. Det som behøves er dypere forståelse, større respekt og høyere verdsettelse av menneskelivet – uansett hva du tror på.

Enten man er kristen, tilhører et annet tros- eller livssynssamfunn eller er sekulær, gir påsken oss mulighet til å komme bort.

Handling

I overskriften påstår jeg at påske er et verb. Det vi vet om verb er at det beskriver handling. Påsken er handling for mange: Gå på ski. Skrelle appelsin. Slappe av i vårsolen. I mange religioner og livssyn feires våren på ulike måter og med forkjellige begrunnelser. For svært mange betyr påsken en etterlengtet pause for å nyte denne overgangen mellom vinter og sommer. Enten man er kristen, tilhører et annet tros- eller livssynssamfunn eller er sekulær, gir påsken oss mulighet til å komme bort. Se noe annet. Få luft til å tenke. Eller ikke tenke. Tid til å gjøre noe. Eller ikke gjøre noe. Lese. Snakke. Gå på ski. Pusse båt. Se knoppene springe ut. Kjenne at man lever.

Les også

Her er en håndfull brettspill som kan få fart på saktegående påskedager

Les også

Strålende påskestart

Les også

12.000 kvister viser vei i påskefjellet (video)

Selve ordet påske kommer fra det hebraiske ordet «pesach» som betyr «å gå forbi». Det viser tilbake på fortellingen fra Det gamle testamentet om at dødsengelen ville gå forbi de husene der det var smurt blod fra et ofret lam og slik spare alle førstefødte israelitter. Moses samlet så israelittene og flyktet fra Egypt. Den jødiske påskefeiring er til minne om dette. Verbene blir gå forbi, flykte og feire.

Selv om jeg som kristen setter disse ordene ordene i en frelseshistorisk sammenheng, så mener jeg at de også kan tolkes og etterleves uavhengig av tros- og livssyn.

Påskens budskap tolket av tidligere Aftenbladet-tegner Kåre Eikeland i 2002.

Frelse og menneskeverd

Den kristne feiringen av påske er knyttet til Jesu lidelse, død og oppstandelse – og det uforståelig i at den inkarnerte kjærligheten kunne sprenge dødens grense. Verbene blir lide, og gjenoppstå.

Men budskapet i den kristne påsken kan også finnes i fire verb som alle ­– enten du tror på Gud, Allah, Brahman eller påskeharen eller menneskeheten – kan lære noe av og relatere seg til. Alle verbene finnes i følgende setning, som beskriver Jesu siste måltid: «…tok han et brød, takket og brøt det, ga dem…» (Lukas 22, vers 19).

Alle disse verbene tror jeg på: Å ta. Å takke. Å bryte. Å gi. Selv om jeg som kristen setter dem i en frelseshistorisk sammenheng, så mener jeg at de også kan tolkes og etterleves uavhengig av tros- og livssyn. At de kan lære oss noe om menneskeverd.

Les også

Magasin-reportasje: Påske i Midtøsten, kristne blir forfulgt

Det handler om å bryte ned fordommer slik at vi kan dele et fellesskap.

Det er da vi påsker

For det handler om å ta ansvar for det vi ser og hører og erfarer om urettferdighet i verden. Det handler om å ta imot det som gis oss i livet – og hva vi gjør med det.

Det handler om å takke – for både den som gir og den som mottar takken.

Det handler om å bryte ned fordommer slik at vi kan dele et fellesskap.

Og det handler om å gi – for både den som gir og den som mottar. Strømmen av tjenester bør ikke kun gå én vei. Det bidrar ikke til likeverdige relasjoner og varige vennskap. Det er først når du stiller deg mottagelig og lar andre gjøre deg godt, at det oppstår likeverdige relasjoner. Når vi vasker hverandres føtter og bærer hverandres byrder. Da endres vi fra de andre til hverandre. Ved å ta, takke, bryte og gi kan vi skape en fremtid preget av likeverd, respekt, inkludering og samhold.

Da kan gode ting skje. Det er da vi påsker.

Publisert:

Les også

  1. Reise-quiz: Den store påskereisen 2017

  2. Har du årgangslagret mat på hytta? Dette kan du spise, og dette bør du være obs på

  3. Flere overnatter på DNT-hytter i påskefjellet

  4. Hør Aftenbladets krimpodkast!

  1. Påske
  2. Livssyn
  3. Silje Trym Mathiassen