Er det et inkluderende samfunn når en transkvinne med penis ikke vil dusje sammen med andre som har penis?

DEBATT: Skifte av juridisk kjønn uten kjønnskorrigerende kirurgi skaper nye problemstillinger som ennå ikke er avklart. I mellomtiden nekter vi å godta at kvinners historie, erfaringer og rom avvises som politisk ukorrekte, og at feminismens kampsaker skal ofres.

Loven om endring av juridisk kjønn utfordrer retten til egne rom og trygge, konfliktfrie arenaer for kvinner, mener Kvinnegruppa Ottar.

Debattinnlegg

  • Birgitte Dambo
    Medlem, Kvinnegruppa Ottar
  • Linda Hatleskog
    Medlem, Kvinnegruppa Ottar
  • Anne Kalvig
    Medlem, Kvinnegruppa Ottar
Publisert: Publisert:
En transkvinne med penis vil altså ikke dusje i herregarderoben, med andre som har penis.
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

I den offentlige debatten om transkjønnede i kvinnegarderober ser vi at fokus har vært på å forsvare rettighetene til juridiske kvinner som er født som menn. I forrige uke berømmer transkvinnen Karoline Skarstein transkvinnen Sandra Moen. Moen har beholdt sine mannlige ytre kjønnsorganer, men krever å få dusje i kvinnedusjen på SiS Sportssenter ved Universitetet i Stavanger. Skarstein framholder, i likhet med Moen, at Moen selv må få bestemme hvordan tilrettelegging i forhold til kjønn skal være.

En transkvinne med penis vil altså ikke dusje i herregarderoben, med andre som har penis. Samtidig hevder hun at kvinner som ikke ønsker å dusje med mannskropper, er transfobe. Når man som transkvinne overhodet ikke anerkjenner andre kvinners opplevelse, synes man å tale fra et mannlig privilegert ståsted.

Retten til egne kvinnerom

Kjønn er mer enn biologi, og preges av samfunnet og kulturen vi vokser opp og lever i. Mange transkjønnede hevder at kjønn er uavhengig av biologi og utelukkende sitter i hodet og følelsene. Andres oppfatninger og følelser rundt begrepet kjønn, blir avfeid som undertrykkende. Dersom kjønn kun sitter i hodet og ikke har relevans for andres opplevelse, kan man jo undres over behovet for juridisk kjønnsskifte i det hele tatt.

Kjernen av denne debatten handler om retten til egne kvinnerom og trygge, konfliktfrie arenaer. Noen vil kanskje ikke reagere på å se en naken mannskropp i damegarderoben. Men hva med de som blir usikre og redde, som opplever dette som ubehagelig og truende? Hva med de som finner det uforenelig med sin religion eller annen overbevisning å vise seg naken for en fremmed mann? Hvor skal disse kvinnene skifte og dusje?

Transkvinner med mannskropp kan ikke forvente at andre kvinner, i en naken og sårbar situasjon, automatisk skal forstå at disse er det motsatte av hva kroppen signaliserer. Dersom de får tilgang til kvinnerom, er det på bekostning av svært mange andre kvinner.

Nye problemstillinger

Saken om hvorvidt juridiske kvinner skal dusje og bruke offentlige bad på lik linje med andre kvinner ble meldt inn til Likestillingsombudet i februar. I et midlertidig svar heter det at saken har satt nye problemstillinger på agendaen som Stortinget ikke har tatt stilling til ennå, og den skal derfor få en grundig gjennomgang.

Da det i 2016 ble mulig å skifte kjønn juridisk uten å gjennomgå kjønnskorrigerende kirurgi, via en søknad til Folkeregisteret, hadde lovgiverne altså ikke tenkt igjennom hvilke konsekvenser og potensielle konflikter denne lovendringen kunne bidra til i samfunnet.

Her ble en transkvinne først nektet adgang, da hun henvendte seg og spurte om å delta på bading for kvinner.

Transbevegelsens makt

Historisk sett har kvinnebevegelsen støttet transpersoner i deres kamp for et inkluderende samfunn. Vi ønsker et åpent og aksepterende samfunn, der transkjønnede er velkomne (se blant annet Kvinnegruppa Ottars program, under fanen Organisasjon). Men transaktivistene er en politisk bevegelse med mye makt.

Deler av bevegelsen har motarbeidet viktige feministiske saker som kampen mot porno, BDSM, prostitusjon og hallikvirksomhet (se også her). Når transbevegelsen i Norge ikke ønsker at journalist Julie Bindel skal få delta på en SV-konferanse for å snakke om prostitusjon, blir invitasjonen til Bindel trukket. Hun blir «no platformed» – utestengt fra å uttale seg – ikke bare om saker relatert til transpersoner, men i debatter om likestilling og prostitusjon.

Et annet eksempel som viser transbevegelsens økende politiske makt, er saken om Vestkantbadet i mars. Her ble en transkvinne først nektet adgang, da hun henvendte seg og spurte om å delta på bading for kvinner. Men etter kraftig press i sosiale medier snudde Vestkantbadet og unnskyldte seg. Samtidig erklærte daglig leder at han nå har «lest seg opp på saken og lest at kjønn handler om identitet, heller enn ytre kjønnsorganer.»

Er det diskriminerende med kor uten bass, baryton og tenor, når dette er transkvinners stemmer?

Kamp om definisjonsmakt

Transkvinnene vil altså ha tilgang til kvinners toaletter, garderober og dusjer, uavhengig av anatomi. Hva med krisesenter for kvinner og soningsforhold for straffedømte? Dette er arenaer kvinner og transkvinner møtes på og som har generert store konflikter i utlandet.

Hva med kvinneidretten? OL-komiteen vedtok i fjor at transpersoner kan konkurrere uten å ha gjennomgått operasjoner. Dette vil potensielt ha enorme konsekvenser for kvinneidrett, ikke mannsidrett.

Hva med kvinnekor? Er det diskriminerende med kor uten bass, baryton og tenor, når dette er transkvinners stemmer?

Vi imøteser videre politisk behandling og konsekvensutredning av vedtaket om juridisk kjønnsskifte.

Enkelte aktivister hevder sågar at det er diskriminering å ikke ville ligge med en transperson, også dersom lesbiske ikke ser en juridisk kvinne med penis som aktuell sexpartner.

Transkvinner krever å være juridiske kvinner, og bli anerkjent som kvinner, og de ønsker også å ha betegnelsen «kvinner». Transbevegelsen har derfor funnet opp et nytt begrep for biologiske kvinner – «ciskvinner». Dette er en kamp om definisjonsmakt.

Vi imøteser videre politisk behandling og konsekvensutredning av vedtaket om juridisk kjønnsskifte. I mellomtiden nekter vi å godta at kvinners historie, erfaringer og rom avvises som politisk ukorrekte, og at feminismens kampsaker skal ofres.

Les også

  1. Hvor skal transkjønnede Sandra dusje?

  2. Sandra er mitt forbilde, og jeg ble rørt da Studentorganisasjonen gikk ut og støttet henne

Publisert:
  1. Kjønn
  2. Biologi
  3. Transseksuell
  4. Likestilling
  5. Debatt

Mest lest akkurat nå

  1. Da julebordet ble avlyst, fikk Morten en idé

  2. Aktor ber om ni måne­ders feng­sel for bedra­geri­tiltalt Ap-politiker

  3. Helsedirektoratet snur om koronapass. Mener det ikke bør brukes.

  4. Hvor bor de rikeste i din kommune?

  5. Birgitte-saken: Vil avklare siktedes psykiske tilstand

  6. Pfizer: Oppfriskningsdose gir god beskyttelse mot omikron