Bompenger og rushtidsavgift gir samfunnsøkonomiske gevinster!

DEBATT: Innføringen av bompenger og rushtidsavgift virket etter sin hensikt. Biltrafikken ble redusert og bedre fordelt.

Motorveien på Forus klokken 16.30 torsdag 4. oktober 2018, den dagen de nye bomringene og rushtidsavgiften ble innført. Resultatet var mye mindre trafikk en vanlig i rushtiden – som jo var hensikten.

Debattinnlegg

  • Frida Sødal
    Student, Høgskulen på Vestlandet
  • Hedda Storhaug
    Student, Høgskulen på Vestlandet
  • Guro Valheim
    Student, Høgskulen på Vestlandet
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Samfunnsøkonomiske kostnader ved bilkjøring er lite inkludert i debatten om bompenger. Bompenger og rushtidsavgift på belastede veistrekninger gir samfunnsøkonomiske gevinster i form av lokale miljøgevinster og reisetidsbesparelser. Dette er elementer som også bør inkluderes i debatten.

Negative eksterne virkninger, innen samfunnsøkonomien kalt eksternaliteter, forekommer når en persons handling har ulemper eller kostnader for andre personer eller samfunnet, uten at vedkommende må betale for det. Det finnes en rekke negative eksternaliteter ved bilkjøring, slik som veislitasje, miljøforurensing og trengsel. Dersom disse negative eksternalitetene ikke er avgiftsbelagt, vil de ikke tas hensyn til av den enkelte bilist i beslutningen om å kjøre eller ikke.

Formålet

Bompenger og rushtidsavgift er markedskorrigerende skatter og har som formål å øke samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Bompenger og rushtidsavgift minimerer dermed de eksterne kostnadene som påføres samfunnet.

Formålet med bompenger er å begrense trafikken og problemer som oppstår med bilkjøring lokalt, blant annet den lokale luftforurensingen. Ved å pålegge bilister å betale bompenger blir de stilt overfor de eksterne kostnadene de påfører lokalsamfunnet. En rushtidsavgift tvinger bilistene til å betale for at de kjører på en vei når etterspørselen etter veien er stor. Dersom avgiften er så stor at den overstiger flere bilisters betalingsvilje, oppnår man en jevnere fordeling av trafikken og bedre fremkommelighet, og dermed reduseres de samfunnsøkonomiske kostnadene.

På denne måten vil alle være med å bidra; de med lav betalingsvilje slutter å kjøre, mens de med høyere betalingsvilje bidrar i form av inntekter til staten.

Tydelige data

Vi har i forbindelse med bacheloroppgaven ved Høgskulen på Vestlandet analysert trafikkdata fra Statens vegvesen. Analysen bygger på et tidsperspektiv på fire måneder; én måned før og tre måneder etter innføringen av Bymiljøpakken Nord-Jæren.

Vi fant at bompengene og rushtidsavgiften har fungert etter sin hensikt. Analysen viser en volumnedgang for samtlige tidspunkt, men med en vesentlig større reduksjon i rushtidsperiodene. For oktober og november har den totale volumnedgangen vært på over 13 prosent, mens den har vært på hele 20 prosent i periodene for rushtid.

Videre har rushtidsavgiften vist god virkning ved at trafikken ble jevnere fordelt rundt toppene. Flere har valgt å kjøre i timen før og etter rushtid for å unngå avgiften.

Innføringen av bompenger og rushtidsavgift har dermed virket etter sin hensikt da det har ført til en nedgang i trafikkvolum samt endret trafikkmønster. På bakgrunn av dette er det grunn til å tro at endringene har ført til lokale miljøgevinster og reisetidsbesparelser, dvs. samfunnsøkonomisk gevinst.

Les også

  1. Måling: Bompenger viktig for fire av ti velgere

  2. Bompengeaktivisten ble selv hetset da moren stemte for bom på Bybrua på 70-tallet

  3. Jærkommuner gir penger til staten for å få ny fart på dobbeltsporet

  4. – Det kan jo ikke være mulig å ville drepe noen for bompenger

Publisert:
  1. Bymiljøpakken (tidl. Bypakke Nord-Jæren)
  2. Bompenger
  3. Samfunnsøkonomi

Mest lest akkurat nå

  1. Åpner for at uvaksinert helsepersonell kan omplasseres

  2. Her knuses drømmen om egen sjark

  3. Jenta som ville gjøre Sandnes til en utrygg plass er nå dømt til forvaring

  4. Slik blir Vikings oppkjøring til 2022-sesongen

  5. De andre på visning stønnet over alt som måtte gjøres. Han så potensialet

  6. NVE spår at kraftprisene vil gå opp i årene fremover. Dette bildet er en del av forklaringen