Stresshjelp til 13-åringer – se også på systemfeil i skolen

KRONIKK: Hva om skolen dannet elevene til å bli ekte, istedenfor å utdanne dem til å bli perfekte?

Publisert:

«[…] stresshjelpen må ikke bare handle om elevers robusthet. I like stor grad bør man avdekke systemfeil innen skolenes elevsyn, læringssyn, praksis av vurdering for læring, ulike prøveregimer, praktisering av overordnet læreplan og ikke minst forståelsen av tilpasset opplæring», skriver Leif G. Wikene. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

Leif Gunnar Wikene
Tidligere rektor i videregående skole

Aftenbladet meldte 6. juni at 13-åringene skal få stresshjelp på skolen, og at forskere i denne anledning skal bruke 20 millioner på å gjøre dem mer robuste.

Noen husker sikkert da Finn Kalvig for snart femti år siden sang om «å finne meg sjæl», hvor han bla.a. uttrykte:

Svimer rundt hele da'n / Bekymringsløs som et barn / Prøver å finne en vei
Ut av alt som jeg er så drittlei

Kanskje er skol'n bra å ha / Men jeg kan ikke utstå å jobbe hver da' / Jeg har nok med å finne meg sjæl ...

Det er ikke til å komme forbi at skolens dannelsesmandat til å få eleven til å «finne seg sjæl» i dag lett drukner i et prestasjonsjag knyttet til karakterer, tester og rangeringer. Daglig opplever mange elever undervisningspåførte skoleopplevelser som skaper følelser av mindreverdighet og gjerne også mentale helseproblemer.

Like mye på grunn av systemfeil?

Betimelige spørsmål blir da: Skyldes disse forholdene bare manglende robusthet, eller handler det i like stor grad om en systemfeil der læringsformene og innholdet ikke lenger appellerer til et stort mindretall av elevene, og hvor stress og negative holdninger blir noen av symptomene? Kan det være forandringens vind som blåser og at skolen da heller bygger le-vegger istedenfor vindmøller?

En av skolens oppgaver er å la elevene tåle og takle alderstilpassede utfordringer, som de selv må løse med litt anstrengelse. Skolen må vise elevene at lærdommen ved en dårlig dag kan være like mye verdt som gleden over en god. Med andre ord skal skolen danne elevene til å bli ekte – ikke til å bli perfekte. En skole skal ikke bare være som en faglig bensinstasjon, hvor man kun fyller tanken og kjører videre. Den viktigste oppgaven er å få elevene i posisjon til læring gjennom integrasjon, bygge relasjoner, skape trygghet, oppnå vennskap, innlede samarbeid, møte dem med likeverdighet, la dem kjenne mestringsfølelsen og gjøre relevante fremskritt.

Dybdelæring og vurderinger

Den nye overordnede læreplanen understreker akkurat dette, nemlig at elevene må lære sosiale ferdigheter og motiveres til å bruke disse. F.eks. bidrar elevsamarbeid til å øke fellesskapet mellom elevene og gir en positiv gjensidig avhengighet. Dette innebærer trygghet, økt omtanke for og hensyn til hverandre.

Skal dette kunne bli en realitet og elevene bli ekte, må man tone ned «alle gjør det samme på samme måte og til samme tid på en pult i et klasserom»-pedagogikken og heller gi elevene forslag til alternative aktiviteter hvor de kan få brukt sine sterke sider og ved utvalgte anledninger selvsagt også kan få strekke sin egen fleksibilitet.

Den nevnte overordnede delen av læreplanverket er krystallklar på akkurat dette, under kapittel 3.2, Undervisning og tilpasset opplæring: «Å gi rom for dybdelæring forutsetter at skolen tar hensyn til at elevene er forskjellige og lærer i ulikt tempo og med ulik progresjon. Det krever kunnskap om hvordan elever lærer, hva de kan fra før, og forutsetter tett oppfølging av den enkelte. Elever som opplever mestring, motiveres til å bli mer utholdende og selvstendige.»

En av de intervjuede elevene i Aftenbladets artikkel om stress-hjelp: «Mange blir lei seg om de får en dårlig karakter, og kan miste alt håpet.»

En slik uttalelse indikerer en vanlig systemfeil – ikke bare at elevene mangler robusthet. Karakterene blir brukt som rangering, og for dem som havner nederst på skalaen, handler det mer om ydmykelser enn om økt motivasjon og lærelyst.

Ifølge vurderingsforskriften er det kun to karakterer skolen er pliktig å gi elevene i et fag i løpet av året. Det er halvårsvurdering og standpunktvurdering. Det ikke lenger lov å fastsette disse karakterene som et gjennomsnitt av prøver gjennom året. Det er elevens samlede fagkompetanse ved slutten av opplæringsåret som er læringsmålet.

Stadig flere skoler har derfor begynt å ikke gi tilbakemeldinger til elevene gjennom året som karakterer. I regelmessige veiledningssamtaler viser de isteden til avtalte kjennetegn på kompetanse og legger større vekt på fremovermeldinger enn tilbakemeldinger.

Det er dette som i forskriften heter «vurdering for læring» og var en nasjonal satsing fra Utdanningsdirektoratet allerede i 2010. Vurderingspraksisen gjennom året skulle først og fremst ha læring som hovedmål – ikke måling. Til tross for dette er prøver for måling av læring med karakter fortsatt den mest utbredte praksisen.

Les også

Foreldrenes utdanning gir store utslag i ungdomsskolekarakterene

Hva tilpasset opplæring er

Vurdering for læring skal i stor grad resultere i at elevene får anledning til å bruke sine beste læringsstrategier, noe som gir økt selvfølelse, motivasjon, trivsel og kvalitet i prestasjonene. En forutsetning for dette er at man kartlegger elevgruppens mangfold og tilrettelegger læringsaktivitetene deretter. Dette innebærer en hensiktsmessig organisering av skoledagen, der elevene har tilgang til ulike læringsarenaer og læremidler, og hvor de lærer å kjenne sin beste lære- og arbeidsmåte. Det er dette som heter tilpasset opplæring, som på ingen måte må forveksles med spesialundervisning. Tvert imot er det en tilpasning til og utvikling av elevens sterke sider – for alle elever.

Min konklusjon er derfor at den planlagte stresshjelpen ikke bare må handle om robusthet. I like stor grad bør man avdekke systemfeil innen skolenes elevsyn, læringssyn, praksis av vurdering for læring, ulike prøveregimer, praktisering av overordnet læreplan og ikke minst forståelsen av tilpasset opplæring.

Les også

Flere tusen lokale 13-åringer skal få stress-hjelp på skolen

Les også

17 skoler vil droppe ordenskarakterer

Les også

Leif G. Wikene: «Nettvett er en av skolens viktigste oppgaver»

Les også

Svein Westlye: «Klart du er barn av din tid!»

Publisert: