Det trengs nye arealer i sentrumskjernen

DEBATT: 18. mars var høringsfrist for kommunedelplan for Stavanger sentrum. Nå er det opp til politikerne å vurdere hvilke innspill det skal tas hensyn til i den endelige planen.

Publisert: Publisert:

– Sentrumsplanen må legge til rette for tilstrekkelige utviklingsmuligheter, slik at flere mennesker i fremtiden kan bo eller jobbe i sentrum, skriver Anne Langeland Espedal. Foto: Jonas Haarr Friestad

Debattinnlegg

  • Anne Langeland Espedal
    Espedal & Co AS
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Sentrumsplanen har som strategi å styrke byens tiltrekningskraft gjennom kapasitet, innhold og tilgjengelighet. Målet er å få flere mennesker til å bruke, jobbe og bo i sentrum.

Mer levende sentrum

Dersom planens mål blir oppfylt, vil vi få et mer levende sentrum hvor det vil ta mindre tid å forflytte seg, og hvor det vil bli lettere å bruke miljøvennlige transportformer som kollektivt, sykkel og gange.

I nærmere ti år har jeg jobbet i og med sentrum. I seks av dem har jeg fulgt arbeidet med Sentrumsplanen. Jeg har vært med i arbeidsgrupper i tidligfasen, deltatt i høringer og fulgt med i debattene. Engasjementet har vært stort. Det er bra når vi skal vedta en så strategisk viktig plan. Planens formål er å legge rammebetingelsene for byens utvikling og vekst de neste årene. Både for oss som bor her, men i like stor grad for at våre barn og nye innbyggere skal finne arbeids-, bo- og fritidstilbudene attraktive nok til at de velger Stavanger.

For at dette skal skje, trengs det nye arealer i sentrumskjernen. Arealer som kan bli til flere og varierte boliger tilpasset ulike livsfaser. Arealer som kan huse flere typer næring enn i dag og dermed flere jobber. Arealer som kan romme kultur, rekreasjon og aktivitet. Inne som ute.

Les også

Å bygge eller ikke bygge? Det er ikke spørsmålet

Les også

Om «tomtespekulanter» og «eiendomsbaroner»

Les også

Har me ein sentrumsplan utan trafikkløysingar?

Les også

Vil vi ha en Forusby i Stavanger sentrum?

Kunstig motsetningsforhold

I debatten har det tidvis blitt dannet et bilde av sentrumsplanen som en trussel mot vår verneverdige sentrumskjerne. Det er skapt et inntrykk av at det skal bygges hele 650.000 kvm midt i sentrumskjernen. Det er også etablert et kunstig motsetningsforhold mellom vern og vitalisering, mellom den eksisterende bygningsmassen og nye bygg.

I realiteten er det kun omkring 200.000 kvm som er tilrettelagt for utvikling i det området vi i dag forbinder med sentrum. Majoriteten av dette er i offentlig eierskap. Resterende utviklingsareal er i Paradis og Stavanger Øst. Samtidig er den fredede middelalderbyen på sentrumshalvøya ikke en del av sentrumsplanen, i den forstand at det ikke er foreslått tiltak der. Utviklingen og veksten i den sentrumsnære delen av byen skal skje i utvalgte områder fra Holmen til Bekhuskaien, på Stavanger Stasjon og i Bergelandsgata.

Som gårdeier av ni gamle bygg i middelalderbyen er vi opptatt av vern, og jobber kontinuerlig med å utvikle byggene på riktig måte. Det er lærerikt og utfordrende, og det krever ressurser. Men mest av alt er det meningsfylt å få jobbe med bygg som bidrar til å gi byen vår identitet. Bygg som er på lån og må tas vare på til de neste generasjoner. Vi er ikke alene. Flere gårdeiere som forvalter bygg i sentrum, har som oss engasjert seg i Sentrumsplanen og ønsker en urban utvikling velkommen. Hvorfor skulle vi gjøre det, dersom det er en trussel mot det bestående?

Riktige grep

Svaret er at det behøver ikke å være motsetning mellom vern og utvikling dersom det tas riktige grep og stilles høye krav til kvalitet. Tvert i mot handler vern nettopp om vitalisering – bygg som brukes gir en levende by. Nye byrom og bygg tett på de eksisterende, vil føre til mer aktivitet også i den gamle bebyggelsen og byrommene. Situasjonen i dag er at det ikke er nok mennesker som jevnlig benytter byen, og dermed sikrer en bærekraftig utvikling og vekst.

Sentrumsplanen må derfor legge til rette for tilstrekkelige utviklingsmuligheter, slik at flere mennesker i fremtiden kan bo eller jobbe i sentrum. Planen slik den er lagt frem, har ambisjonen i seg. Men virkemidlene og de foreslåtte arealene er for beskjedne. Områdene som er definert i planen, må få nok areal til å sikre god områdeutvikling. Disse må kobles på byen slik at de blir en del av den.

Hvorfor ikke Stavanger?

Byer som Drammen, Oslo og Trondheim har fått til byutvikling hvor gammel og ny bebyggelse spiller hverandre gode. De fleste av oss har besøkt byer med slike prosjekter og opplevd dem som attraktive steder å være. Hvorfor skal ikke Stavanger gjøre det samme?

Publisert:

Les også

  1. Fylket kan jekke ned Ydstebøs tårn

  2. Dette er høyhuset utbyggeren vil ha

  1. Debatt
  2. Byutvikling
  3. Arkitektur
  4. Stavanger
  5. Stavanger sentrum