Gamle medlemslister til NKP til besvær

DEBATT: Jeg mener at det er uheldig å publisere medlemslister i politiske partier fra mange år tilbake slik det gjøres i boka «En fortiet historie» av Jan Magne Arntsen.

Publisert: Publisert:

– Listene til NKP må fortsatt regnes som sensitiv informasjon som ikke har offentlig interesse. Jeg tror at de fleste også vil regne medlemskap i politiske partier som en privatsak, skriver Jan Gjerde. Foto: Jon Ingemundsen

Debattinnlegg

  • Jan Gjerde
    Stavanger
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

I boka «En fortiet historie» av stavangerhistorikeren Arntsen om Tjemsland-gruppa og de kommunistiske motstandsaktivitetene i Stavanger-regionen under krigen, offentliggjøres navn, alder og adresser på NKPs medlemmer i Stavanger fra 1940 – 1950. Det er tale om ei liste med 703 navn.

Stor medlemstilgang i 1945

Stavanger kommunistiske parti (SKP) var et promilleparti i 1940, men opplevde stor medlemstilgang i 1945. Kommunistene hadde ved freden stor oppslutning over hele Europa. Det var tale om en
stemningsbølge, og den var kanskje mest av alt et uttrykk for sympati med Sovjetunionen og kommunistene etter deres innsats og ofre i kampen mot nazismen.

Les også

Krigskommunistene i Hillevåg

På grunn av den kalde krigen og indre stridigheter gikk oppslutningen om kommunistene etter hvert sterkt tilbake. Kuppet i Tsjekkoslovakia i 1948 ble en katastrofe for nesten alle kommunistpartiene utenfor sovjetisk kontroll. Fra å være feiret i 1945, ble kommunistene fryktet og hatet. På et torgmøte i Stavanger 8. mars 1948, arrangert av Stavanger kommunistiske parti, møtte flere tusen motdemonstranter opp. Kommunistenes talere ble regelrett buet ned fra talerstolen av en rasende folkemasse.

«Stemningskommunister» i fredsrusen

Den lista som nå er publisert, omfatter også navnene på de mange som meldte seg inn i NKP i 1945, men som gradvis meldte seg ut igjen i årene etterpå, eller de unnlot å fornye medlemskapet. De var
neppe skolerte, ideologiske kommunister, men var det vi kan kalle for «stemningskommunister» i fredsrusen. Når etterslekt nå studerer medlemslista til SKP, framgår det ikke av materialet om foreldre,
besteforeldre, oldeforeldre og andre slektninger tilhørte «stemningskommunistene», eller om de var skolerte partikadere. Den sistnevnte gruppa var uansett liten. Disse finner vi igjen på opprop og på SKPs valglister fram til at partiet praktisk talt gikk i oppløsning ved dannelsen av SV på 1970-tallet.

Et motiv for å offentliggjøre SKPs medlemsliste i 2018 kan være at forfatteren har ønsket å «avstigmatisere» kommunistene. Dette må sees i sammenheng med at krigskommunistenes heroiske
innsats og ofre ble fortiet, slik tilfellet var med Tjemsland-gruppa. Rehabiliteringene av Pellegruppa og Osvaldgruppa, med oppføring av offentlige minnesmerker ved Sentralbanestasjonen og ved Aker
Brygge i Oslo, ble kraftfulle oppgjør med fortielsen. Jeg leser Arntsens bok som et bidrag i samme gate.

Privatsak

Likevel mener jeg at det er uheldig å publisere medlemslister i politiske partier fra mange år tilbake. Dette må fortsatt regnes som sensitiv informasjon som ikke har offentlig interesse. Jeg tror at de fleste også vil regne medlemskap i politiske partier som en privatsak.

Det skal sterke grunner til for ikke å respektere personvernet i denne sammenhengen. Blant lokalhistorikere og andre i Stavanger-regionen har det i noen år sirkulert ei liste med fortegnelse over NS-medlemmer i Rogaland. Den ble utarbeidet i 1945 i forbindelse med rettsoppgjøret. Den inneholder ca. 1600 navn med fødselsdato, yrke og adresse. Min kopi av lista er stemplet Stavanger Politikammer og forsida har teksten: «Hemmelig! Kun til internt bruk». Bør også denne lista kunne offentliggjøres, 73 år etter at den ble laget og brukt? Kan dette spørsmålet besvares prinsipielt etter offentliggjøringen av SKPs medlemsliste i 2018?

Belastende

For meg står det slik at de to listene utgjør hver sin side av samme mynt. Begge partiene hadde lojalitet til fremmed makt. Begge var antidemokratiske. Mange medlemmer var – muligens naive -
idealister. Begge grupper ble stigmatisert. NS-medlemmene ble kriminalisert i rettsoppgjøret etter krigen etter lov gitt med tilbakevirkende kraft. NKPs medlemmer ble mistenkeliggjort i mediene og ulovlig overvåket gjennom fire tiår som potensielle
landsforrædere. Det er dette som gjør at etterslekt kan oppleve det belastende å bli opplyst om eller minnet om familiemedlemmers tidligere politiske engasjement.

Publisert:

Les også

  1. De som svek – og de som dømte

  2. «Tyskerjentene» får unnskyldning fra staten

  3. Avisene som satte mot i motstandskampen

  4. Hvordan dekker man en invasjon av sitt eget land? Andre verdenskrig ble en krevende prøvelse for den frie presse

  5. Krigsveteranen Joachim Rønneberg er død

  1. Debatt
  2. Historie
  3. Stavanger
  4. Den kalde krigen
  5. Krig