Å forebygge voldtekt i krig

KRONIKK: Uansett om det er krig eller fred, de fattigste kvinnene er som regel de mest sårbare – også når det gjelder seksualisert vold. Da er det viktig at deres økonomiske uavhengighet styrkes.

Publisert: Publisert:

Den 47 år gamle kvinnen ble gjengvoldtatt av en opprørsgruppe. En av overgriperne var en gutt hun antar ikke var eldre enn 10 år. Foto: Ben Curtis, AP/NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Kristin Sørung Scharffscher
    Førsteamanuensis i risikostyring og samfunnssikkerhet, UiS
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

I kjølvannet av Nobels fredspris 2018 vurderer Norge å etablere et støttefond for ofre for seksualisert vold i krig og konflikter. Dette er gode nyheter, for øremerkede ressurser og mer oppmerksomhet kan utgjøre en forskjell i kampen mot krigens verste våpen. Dette våpenet som ødelegger kropper, sinn og samfunn, som påvirker flere generasjoner, som likestilles med tortur og drap, og som internasjonale rettsinstanser har definert som folkemord og forbrytelser mot menneskeheten.

Økonomisk uavhengighet gir styrke

Samtidig som overlevere trenger støtte til å bearbeide sine skader og komme videre i livet på en verdig måte, trenger det internasjonale samfunnet å jobbe målrettet med å forebygge voldtekt i krig. I min forskning har jeg funnet at den beste beskyttelsen mot seksualisert vold mot kvinner er økonomisk uavhengighet.

I 2002 besøkte jeg det borgerkrigsherjede, vestafrikanske landet Sierra Leone for første gang, og traff sterke overlevere etter krigsvoldtekter. De maktet å tenke på livet de fortsatt hadde foran seg og hadde klare mål for sin nye hverdag. Historiene deres ligner historiene til kvinner i Berlin i 1945 og på Balkan på 1990-tallet. Med andre ord – dette er hverken et fjernt eller et nytt tema. Det har bare blitt fortiet altfor lenge, fordi voldtekt er preget av tabu og skam.

For eksempel finnes det i mende-språket i Sierra Leone ikke noe eget ord for voldtekt. Voldtatte kvinner blir ansett som «svinn» på konemarkedet, som overløpere og/eller som smittekilde for HIV/aids. Slikt gjør det ekstra vanskelig for kvinnene å fortelle om hva de har gjennomlevd.

Hva mener kvinnene?

Tolv år etter at borgerkrigen i Sierra Leone tok slutt, traff jeg igjen noen av kvinnene jeg hadde intervjuet i en flyktningeleir i 2002. Da jeg spurte kvinnene om hvilket tiltak som hadde størst effekt på sikkerheten deres, var de samstemte om at yrkesopplæring var det viktigste. Når kvinner får opplæring i et yrke, får de mulighet til å bli økonomisk uavhengige, og dermed vesentlig bedre evne til å ta vare på seg selv og familien. Når kvinnene har egne penger, kan de også lettere komme seg bort dersom uroligheter bryter ut.

Kvinner er i utgangspunktet robuste og vet hvordan de skal klare seg. Men i mange samfunn blir de holdt tilbake av de sosiale strukturene og nektet tilgang til inntektsgivende arbeid. I deler av Sierra Leone og mange andre steder er det forbudt for kvinner å eie land, noe som sterkt begrenser deres økonomiske selvråderett.

Det vi samtidig finner i slike samfunn, er velutviklede sosiale strukturer med avanserte ikke-monetære økonomier. Dette betyr at det ikke nødvendigvis er en god løsning å innføre mikrokreditt-programmer eller såkalte «cash-for-work»-tiltak. Ei heller vil en lovendring som gir kvinner rett til å eie land nødvendigvis øke deres sikkerhet. Det viktige er å spørre kvinnene hva de trenger for å bli økonomisk uavhengige. Min erfaring er at svarene sjelden handler om kontanter rett i hånda.

De fattigste mest sårbare

I krig og konflikt kan alle systemer rakne, deriblant de tradisjonelle sosiale kontrollmekanismene som til daglig faktisk gir beskyttelse mot voldtekt. Slike som vi kjenner fra vår egen hverdag, der lov og rett til en viss grad fungerer og vold mot kvinner aldri er greit uansett. Men uansett om det er krig eller fred, de fattigste kvinnene er som regel de mest sårbare – også når det gjelder seksualisert vold.

Med dette mener jeg ikke at ansvaret for forebygging skal ligge hos kvinnene. Tvert imot er overgriperne altfor fraværende når vi snakker om voldtekt. I sitt Nobel-foredrag ba fredsprisvinner Denis Mukwege om at overgriperne må bli stilt til ansvar for sine handlinger. Han vektla at et rettssystem som ivaretar kvinners sikkerhet er en grunnleggende forutsetning for både forebygging av seksualisert vold og anstendig ivaretakelse av dem som har overlevd slik vold.

Nødhjelp som virker

FNs sikkerhetsråd vedtok i 2008 resolusjon 1820, som spesifikt fordømmer voldtekt som våpen i krig. Året etter vedtok de resolusjon 1888, som skulle sikre at førstnevnte resolusjon ble fulgt opp aktivt i hele FN-systemet, inkludert organisasjonene som driver bistands- og nødhjelpsarbeid.

Mens bistandsarbeid har et langtidsperspektiv og gjerne baserer seg på lokal kunnskap, drives nødhjelpsarbeid i større grad i henhold til internasjonale standarder, og er ofte preget av hastverk. I krig er det stort sett alltid nødhjelpsagendaen som følges. Dette til tross for at kriger ofte strekker seg over år og tiår.

Det er i disse kontekstene kvinners økonomiske uavhengighet kan utgjøre en viktig beskyttelse mot voldtekt. Å gi en kvinne i Sierra Leone frisøropplæring trenger ikke bety at hun begynner å jobbe som frisør. Men det gjør henne til en ressursperson i lokalsamfunnet. En som vet hvordan man etablerer egen bedrift, som ser viktigheten av at døtre sendes på skolen og som lærer opp andre kvinner til å klare seg selv.

Kvinnene jeg intervjuet to ganger med tretten års mellomrom, er overlevere på flere måter. De føler seg sterke i kraft av sin uavhengighet, og de har tro på en framtid der kvinner kan oppleve trygghet.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. – Det er fantastisk å se rikinger gå i oppløsning

  2. Barnehagebarn og ferjemannskap smittet

  3. Scoret igjen: Dette har ingen gjort før Haaland i Champions League

  4. Espen Grindahl (49) er en av mange som dropper treningssenteret. Bransjen varsler om en «alarmerende utvikling».

  5. Mona Anita Espedal tilkjent erstatning fra tidligere stemor

  6. 95-åringene Harry og Klara Marie kan bli tvunget til å flytte: – Forferdelig