Hvordan snakke sammen om vaksine­motstand og konspirasjons­teorier?

KRONIKK: Det er like nytteløst å bombardere en konspirasjonsteoretiker med fakta som å overøse en ateist med bibelsitater.

«I stedet for å begynne dialogen med synspunkter og argumenter, kan vi heller begynne med de små fortellingene, ansiktene, livshistoriene, noe vi har felles, hverdagene», skriver Silje Trym Mathiassen.

Debattinnlegg

  • Silje Trym Mathiassen
    Silje Trym Mathiassen
    Dialogprest, Kirkelig Dialogsenter Stavanger; ph.d.-stipendiat i religionsvitenskap, UiS
Publisert: Publisert:

Vi lever i en tid der mange er bekymret for egen og andres helse på grunn av koronasituasjonen. De fleste er takknemlige for vaksinene som er utviklet, og gleder seg til å få eller over å ha fått vaksine. Så har vi en annen gruppe, en liten gruppe, som mener at koronaviruset ikke finnes, og som derfor ikke ser noen grunn til å ta en vaksine.

Men så finnes en gruppe mennesker som befinner seg midt mellom disse to, og det er disse jeg har hatt flest samtaler med som dialogprest i løpet av det siste året. De er bekymret for covid-19, men samtidig er de bekymret for bivirkninger fra vaksinen. Disse er verken konspirasjonsteoretikere eller fanatikere. Her har helsemyndighetene en viktig oppgave med hensyn til å møte slike bekymringer med velbegrunnede svar, slik at man kan ta trygge, informerte valg.

Definisjoner og makt

Men hvordan kan vi snakke konstruktivt sammen om vaksiner, vaksinemotstand, ekkokamre og konspirasjonsteorier i den offentlige debatt og i personlige relasjoner?

Selv om konspirasjonsteoretikere er en helt marginal gruppe i vårt samfunn, henter mange deler av sine argumenter fra plattformer der konspirasjonene florerer. Noen flørter lett med konspirasjonsteorier, mens andre går dypt ned i kaninhullet og lever i en slags parallell skyggeoffentlighet og avviser alt som har med vitenskap og logikk å gjøre.

På samme måte som få nyreligiøse selv vil definere seg som nyreligiøse, vil få konspirasjonsteoretikere definere seg som nettopp det. Definisjoner er makt som kan brukes som hersketeknikk, men vi trenger definisjoner for å forstå og samhandle.

Begrepet konspirasjonsteori betyr at man mener det har foregått en sammensvergelse, at verden er styrt av en ond elite som vil skade oss, og at sannheten alltid er noe annet enn det som står i avisene. En konspirasjonsteoretiker er nærmest immun mot kritikk og baserer seg på sirkulære resonnementer, ulogiske tankesprang og mistillit. Mistillit kan utvikle seg til en konspirasjonsteori, men den kan også bli en normal og helt legitim kritikk av et system.

Mange innen alternative miljøer forteller meg at de vil ta vaksinen for å trygge seg selv og andre, men mange etterlyser også et sterkere søkelys på hva man selv kan gjøre for å styrke eget immunforsvar. Dette er viktig å lytte til, for vi vet at konspirasjonsteorier blomstrer når mennesker har en følelse av avmakt.

  • Leif Tore Lindø: «Fem minutter etter at den første vaksinen kom, sto den første vaksinemotstanderen klar for å protestere. Er de ko-ko disse folkene, eller er det mulig å forstå skepsisen mot et av historiens største fremskritt?»

Dialog med åpne spørsmål

Jeg har i flere år arbeidet som dialogprest og hatt samtaler med mennesker med ulik tro og praksis, og jeg har alltid vært opptatt av å forstå hva den andre oppfatter som viktig i sitt liv. «Vis meg din verden», sier jeg til mennesker som har en annen verdensforståelse enn meg selv, for jeg vil forstå det som er meningsfullt for dem. Jeg forsøker å møte dem et sted bakenfor ideene deres fordi jeg har erfart at det ikke nytter å bombardere hverandre med fakta. På samme måte som det ikke nytter å overøse en ateist med bibelsitater.

I stedet for å begynne dialogen med synspunkter og argumenter, kan vi heller begynne med de små fortellingene, ansiktene, livshistoriene, noe vi har felles, hverdagene. Det handler om å lete etter de tynne trådene som binder oss sammen, og som skaper tillit. I en dialog må man noen ganger være villige til å si at jeg er redd. Og så må vi gi og få trøst. Ikke kall den andre for dust eller hjernevasket. Lytt til hverandres dypere bekymringer, for de kan være både legitime og rasjonelle.

Når vi begynner samtalen der, kan vi stille viktige og åpne spørsmål som: Er du villig til å akseptere motbevis? Hvilke motbevis skal foreligge for at du vil anse din teori som motbevist? Hvilke kilder henter du informasjon fra? Man kan spørre seg selv og hverandre om hvorfor jeg tror på dette og ikke noe annet, og om det finnes kritikk av det jeg tror på som jeg bør se nærmere på.

Og er all kritikk av myndigheter og fagmiljø sunn skepsis? Er all kritikk av vaksinemotstand berettiget? I enkelte miljøer finnes en motstand mot vitenskap. For noen tipper dette over i konspirasjonsteorier. For andre er motstanden kun kritisk tenkning.

De marginalisertes stemme

Kritisk tenkning er avgjørende for et velfungerende demokrati, og vi bør derfor alle ha kontakt med mennesker som har andre verdensforståelser enn oss selv. Meningsmonopol er ingen tjent med. Den som kun lever i et ekkokammer, tenker ikke kritisk, men bidrar til polemisering og mistenkeliggjøring av «de andre».

Som dialogprest og forsker er jeg opptatt av å gi stemme til marginaliserte grupper, – for hvis stemmen ikke får plass, vokser det frem mange rare teorier. Men alle stemmer må møtes med kildekritikk, kritisk tenkning – og empati. Ellers kan vi komme til å skape et polarisert samfunn der vaksinerte ikke tør være sammen med uvaksinerte og omvendt.

–––

Se debattmøtet på Sølvberget 19. mai om vaksinemotstand, der kronikkforfatter Silje Trym Mathiassen deltok:

Les også

  1. «Kjærleik og forakt hand i hand»

  2. «Varsel­lampene er fleire. Og me kan koma til å høyra meir om QAnon. Det er mørkt nedst i kanin­holet»

  3. Folk som «har sett lyset» kan bli farlige. Derfor er det ikke bare å le av kon­spirasjons­teorier. De må mot­arbeides aktivt

  4. – Konspirasjons­teorier fyller et følelses­messig behov

Publisert:
  1. Koronaviruset
  2. Silje Trym Mathiassen
  3. Konspirasjonsteorier

Mest lest akkurat nå

  1. Kvinne brukte superlim på naboens elbil-lader

  2. Trafikkuhell i Hillevåg

  3. Et enkelt Messenger-spørsmål fra en slektning ble til et mareritt for Rune Nedrebø

  4. Nå herjer tidligere Viking-talent: – Alltid visst at jeg har det i meg

  5. Hadia Tajik-erstatter klar for Stortinget – tre kandidater til maktrolle i Rogaland

  6. Da hun fikk påvist det arvelige genet, fikk hun valget. For henne var det aldri et spørsmål.