Fremtidens beredskap – er du og din bedrift klar til å ta ansvar?

KRONIKK: En fersk stortingsmelding foreslår å gi virksomhetene det hele og fulle ansvaret for å vurdere akseptabel risiko, organisere sin beredskap og avgjøre hvor penger de skal bruke på det.

I praksis vil regjeringen at mange av de områdene som er definert som del av rikets sikkerhet, ikke lenger skal være statens ansvar. Foto: NTB

Debattinnlegg

  • Ole Andreas H. Engen
    Professor, Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging, UiS
  • Sissel Haugdal Jore
    Førsteamanuensis, Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging, UiS
Publisert: Publisert:

Beredskapen i Norge har dette året fått mye oppmerksomhet i samband med koronatiltakene – nedstengning, smittevern og smittesporing. Allikevel gikk offentliggjøringen av den nye stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet 16. oktober under radaren for de fleste.

Stortingsmeldinger er ikke bestlesere og blir bare lest av spesielt interesserte. Det er synd. I en tid der beredskapen, lovgivningen og krisehåndteringen kommer til å bli grundig undersøkt i lys av koronapandemien, er den nye samfunnssikkerhetsmeldingen overraskende lesning.

Les også

UiS-forskere: «Hva betyr det at det er ’trygt’ å gå i butikken under koronapandemien?»

Opp til virksomhetene

Meldingen foreskriver endringer i beredskapen som gir virksomhetene det hele og fulle ansvaret for å vurdere akseptabel risiko, organisere sin beredskap og avgjøre hvor mye kostnadene med dette skal utgjøre i sine budsjetter.

Hvorfor et søkelys på ansvar? Skal stortingsmeldingens understreking av ansvarsprinsippet føre til at oppmerksomheten knyttet kriseberedskapen forblir stabil og høy over tid? Og vil overføring av ansvaret på private virksomheter effektivisere koordineringen av den samlede beredskapen? Svaret er trolig nei.

Ansvarsprinsippet

Arbeidet med samfunnssikkerhet i Norge er organisert rundt fire hovedprinsipper: ansvar, likhet, nærhets- og samvirkeprinsippet.

Beredskapsprinsippene anbefaler oppgaver og roller i en krisesituasjon, og de angir regler for samarbeid og samhandling mellom sektorer og etater. Ansvarsprinsippet innebærer at den organisasjon som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, også har ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for å håndtere ekstraordinære hendelser på området.

Les også

UiS-forskere: «Koronakommisjonen – nå må vi ikke gå i 22. juli-fellen!»

Villige til å betale?

Det norske samfunnet står overfor et komplisert trusselbilde: terrorisme, klimaendringer, pandemi og stormakter som går til digitale angrep og sprer desinformasjon. Fellesnevneren for truslene er stor usikkerhet knyttet til hvordan man best mulig forebygger og forhindrer disse.

Risikostyring er en krevende aktivitet. All aktivitet innebærer en usikkerhet om konsekvensene. Vurdering av akseptabel risiko krever omfattende kompetanse og ressurser. For virksomheter som utfører kritiske samfunnsfunksjoner, krever dette romslige interne budsjetter knyttet til risikoanalyse og beredskapsaktiviteter.

Av erfaring vet vi at oppmerksomheten om beredskap er høyest like etter en hendelse. Jo lenger unna i tid fra en kritisk hendelse, jo vanskeligere er det å holde fokuset og dermed størrelsen på budsjetter og bevilgninger. Det er nok å minne om manglende beredskapslagre da koronaen rammet oss.

I normale perioder vil økonomikravene føre til at beredskapen konkurrerer med en rekke andre viktige formål. Samtidig vil ulike beredskapsformål konkurrere innbyrdes. Selv om koronapandemien var forventet, var det ikke pandemiberedskapen som i fjor hadde størst oppmerksomhet og veid tyngst da pengene til den samlede beredskapen skulle fordeles.

Les også

UiS-forskere: «Den vanskelige tilliten til myndig­­heter og overvåkingsteknologien»

Manglende sikkerhetskompetanse

En annet utfordring er hvordan virksomhetene faktisk skal forholde seg til begrepet «akseptabel risiko» i en verden hvor terrorisme, hybrid krigføring, spionasje og digitalisering dominerer risiko- og trusselbildet.

Trusselvurderinger forutsetter kompliserte analysemetoder og kompetanse. Svært mange av de aktuelle virksomhetene som har ansvaret for grunnleggende samfunnskritiske funksjoner, er private virksomheter.

Det kan synes som om meldingen faktisk foreslår å privatisere deler av risikostyringen som staten nå håndterer og koordinerer. Dette medfører i praksis at mange av de områdene som er definert som del av rikets sikkerhet, ikke lenger er statens ansvar.

Den nye stortingsmeldingen foreskriver altså en beredskapsmodell der risikostyringen av samfunnet skal bli mer kostnadseffektiv ved i større grad å legge ansvaret for å bestemme hva som er akseptabel risiko på virksomhetene. Det er ikke opplagt at alle bedrifter og organisasjoner har tilstrekkelig ressurser og kompetanse til å vurdere trusler – i hvert fall ikke hva som er akseptabel risiko knyttet til truslene.

Og det er en åpenbar fare for at hva som anses som akseptabel risiko, også vil tolkes ulikt i ulike sektorer og på ulike nivåer.

Dagens trusselbilde krever sikkerhetsfaglig kompetanse og en helhetlig oversikt som sannsynligvis langt overgår det som er tilfelle i mange bedrifter og virksomheter i dag.

Publisert:
  1. Samfunnssikkerhet
  2. Beredskap
  3. Spionasje
  4. Terrorberedskap
  5. Næringsliv

Mest lest akkurat nå

  1. SISTE: Bjarne Berntsen har fått sparken i Viking

  2. Sundal: - Tror ikke på normal julefeiring

  3. Mistet lappen for dugg på frontruten

  4. 170.000 bileiere må bytte bombrikke

  5. «Mamma, du trenger ikke å ha med mobilen», sa barna. Da skjønte Randi Flesjø (38) alvoret

  6. Skole­barn, barne­hage­barn, bok­klubbens barn og barn av regn­buen regnes som samme kahoot, gitt at disse er nær­kontakter