Kalberg og Peppino – om jordvern, matsikkerhet og klimaet

KRONIKK: Hvert minutt blir matjord tilsvarende størrelsen på 24 fotballbaner lagt under asfalt og betong, ifølge FN.

«Vi blir stadig flere i verden, – som skal leve av et krympende matfat. Lyset brenner i begge ender», skriver Ingve Berntsen. (Bildet viser en annen italiensk småbruker, ikke Peppino fra Napoli som er nevnt i teksten.) Foto: NTB

Debattinnlegg

  • Ingve Berntsen
    Ingve Berntsen
    Bonde, Fjordfegarden
Publisert: Publisert:

I en bratt skråning utenfor Napoli står bonden Peppino og ser på utsikten. Han dyrker frukt og grønnsaker på en liten gård som ligger så bratt til at maskiner knapt kan brukes der. Sammen med matvekstene er den frodige, vulkanske mineraljorda hans dekket av et mangfold av gress, blomster og trær som får gården til å minne mer om en hage. Slik har forgjengerne dyrket mat der i århundrer før ham. Hvor mye lengre det vil vare, er imidlertid usikkert. For 20 år siden besto slettene nedenfor ham av dyrket jord og små gårdsbruk. Nå består utsikten hans av boligblokker og asfalt.

Lokalt/globalt

Våre politikere tenker nok like lite på hva som skjer med matjorda i Napoli, som det Napolis politikere tenker på matjorda i Time kommune – som på Kalberg, der det planlegges et stort datasenter, eller på Svertingstad/Re, der matjord blir næringsområde. Over store deler av kloden blir nemlig matjord betraktet, behandlet og disponert som en lokal ressurs, med utelukkende lokale konsekvenser. Også her hos oss.

Følgene av dette er ubestridelige. Europas befolkning har økt med 33 prosent siden andre verdenskrig. Det bebygde arealet har imidlertid økt med 78 prosent på samme tid. Hovedsakelig på tidligere matjord. Ennå vokser verdens byer mer i prosent enn det befolkningsveksten gjør, og takten forventes å øke.

Med dagens utvikling forventes verdens bebygde områder å vokse med ca. 80 prosent de ti kommende årene. Størsteparten av denne veksten vil komme på vår beste matjord. Matjorda som forventes å gå tapt på denne tiden, anslås å tilsvare 3–4 prosent av det som var verdens globale avlingsnivå i år 2000, ifølge World Resources Institute. Det er en gigantisk, permanent forringelse av verdens matproduserende kapasitet – i løpet av bare 10 år – ene og alene fordi boliger, kjøpesentre, fabrikker og veier bygges på matjord. Dette skjer samtidig som verden skal produsere stadig mer mat, til stadig flere folk, i et stadig mer ustabilt klima.

Fagrafjell transformatorstasjon skal bygges på Kalberg i Time kommune, nær grensen til Sandnes. Der er det også planer om et stort datasenter. Sammen med areal til Bybåndet sør, kan 2000 dekar landbruksjord gå tapt. Rogaland fylkes mål er at maksimalt 400 dekar skal gå tapt per år. Foto: Pål Christensen

Les også

Nibio-forsker: «Nedbyggingen av jordbruksareal i Rogaland er i konflikt med nasjonal jordvernstrategi»

Enorme områder

Ingen vet helt nøyaktig hvor mye matjord som forsvinner under asfalt hvert år, for de færreste landene fører statistikk over dette. Anslaget som FN og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) oftest bruker, er at 250.000 mål bygges ned i verden, hver bidige dag. Tar vi det som utgangspunkt, så forsvinner altså 24 fotballbaner med matjord under asfalt og betong – hvert eneste minutt!

Sagt på en annen måte: Matjord tilsvarende hele Jæren forsvinner under asfalt og betong hver femte dag. I løpet av 50 år utgjør det et areal på størrelse med hele Amazonas-regnskogen.

I tillegg kommer enda større tap av matjord til erosjon, forurensing, utarming, forørkning og klimaendringer, som i seg selv fortjener betraktelig mer oppmerksomhet enn det får i dag.

Protest mot utbyggingsplanene på Kalberg utenfor rådhuset på Bryne 24. november. Foto: Pål Christensen

Jord og klimaet

Vårt jordsmonn inneholder tre ganger mer karbon enn atmosfæren, og 4,5 ganger mer karbon enn alle klodens planter og dyr. Man skulle tro at så store tap av et av verdens største og viktigste karbonlagre, skulle heve noen øyenbryn i dagens klimadebatt.

I tillegg er matjord en av klodens beste materier egnet til aktiv karbonlagring. Parallelt med ødeleggelsen av matjord, fortsetter hogst av regnskog i uforminsket tempo som verdens mest populære nydyrkingsmetode.

De fleste er enige i at det ikke kan fortsette. Stadig flere snakker om å snu utviklingen til å bruke mer av klodens jordbruksareal til biologisk mangfold, av hensyn til både klima og verdens altfor truede dyreliv. Alt i alt skulle man tro at bedre forvaltning av verdens øvrige jordbruksareal, følgelig ville stå ganske høyt på verdenssamfunnets dagsorden.

Men det gjør det ikke.

Les også

Harald Birkevold: «Det er ofte – nesten alltid – en god idé å følge pengene når man skal prøve å forstå det som skjer»

Lyset brenner i begge ender

Det er utvilsomt komfortabelt å innbille seg at byene våre kan fortsette å ese ut over matjord, slik man har gjort i hundrevis av år. Vi er imidlertid nødt til å bryte ut av denne gammeldagse og utdaterte tankegangen. Før eller siden vil nemlig realiteten slå inn: Vi blir stadig flere i verden, – som skal leve av et krympende matfat. Lyset brenner i begge ender.

Mange tror fremdeles at den dagen vår matforsyning ikke lenger er tilstrekkelig, så er det bare å banke på døren til Peppino med ei tjukk nok lommebok. Men har vi noen garanti for at Peppinos gård ikke er under asfalt neste år? Eller at Napoli ikke trenger grønnsakene hans selv i fremtiden? Selvfølgelig ikke. Ingen i Norge kan garantere for slikt, noensinne. Men det finnes mange som kan sørge for at våre egne Peppino-er får gjøre jobben sin, – og som har jord til å gjøre det på når fremtiden trenger den.

Vi er allerede blant landene i Europa med mest bebygd areal per innbygger, og vi trenger å bli betydelig bedre i å utnytte våre eksisterende tomter. Likevel vil noe behov for nye areal til boliger, næring og datasentre nok fortsette å dukke opp. Ingen bestrider det. Likevel ser vi stadig forsøk på å å vri jordvern til en enten-eller-sak. Enten bygger du ned matjord, eller så er du «imot utviklingen».

Noe jeg mener er et klart forsøk på å avspore dagens arealdebatt. For er det virkelig helt umulig å ha to tanker i hodet samtidig? Klarer vi virkelig ikke å finne fremtidsrettet areal, i en fjellnasjon der kun 3 prosent er jordbruksareal?

Publisert:
  1. Jordvern
  2. Time kommune
  3. Landbruk
  4. Matsikkerhet
  5. Klima

Mest lest akkurat nå

  1. Aftenbladets web-kamera viser en person som går vekk etter at bobil havnet i sjøen ved Tungenes fyr

  2. Alle som var på Beverly og Stavanger Sportscafé fra 5. til 12. juni bes om å teste seg

  3. Trosset pensjonist­til­værelsen for å vaksi­nere: – De er helter

  4. Halvparten av lærer­studentene ved UiS strøk på eksamen: - Vi har klaget på under­visningen gjennom hele skole­året

  5. Pleietrengende kvinne døde – nå er kjæresten tiltalt

  6. Vurderer lokale tiltak etter smitte­utbrudd på ute­steder og private fester