Erfaring er bra, men den må forvaltes riktig, Reiten!

DEBATT: Var lovverket for strengt eller var det hjelpeapparatet som ikke forvaltet det riktig?

Publisert:

«Kanskje er regelverket etter endringene i psykisk helsevernloven fra 2017 blitt for strengt, når det gjelder tvangsinnleggelse - og behandling, men i Siw sitt tilfelle mener jeg det ikke var det», skriver Inger Katrine Engø, i sitt tilsvar til Kåre Reiten om Siw-saken. Foto: Privat/Mariken Steen-Forgaard

Debattinnlegg

Inger-Katrine Engø
Psykolog

Kåre Reiten hevder at tvangsbehandling av Siw sannsynligvis ville mislyktes og at lovverket for å bruke tvang er for strengt. Kanskje er regelverket etter endringene i psykisk helsevernloven fra 2017 blitt for strengt, når det gjelder tvangsinnleggelse - og behandling, men i Siw sitt tilfelle mener jeg det ikke var det.

Økonomi prioriteres fremfor kvalitet

Det er mange årsaker til at «systemet» en del ganger svikter. En av årsakene er når systemet er organisert ut i fra økonomiske modeller, der behandlingen handler om å registrere antall konsultasjoner, og pasientantall og byråkrati vanskeliggjør god og virksom behandling.

Les også

Fullt hus da Aftenbladet inviterte til debatt om Siw-saken

Tidsmangel forsterker håpløshet

De såkalte «svingdørpasientene» som «faller mellom stoler» har oftest med seg svik, neglekt og overgrep i sin bagasje. En del av dem har på grunn av dette lært seg å holde andre mennesker på avstand for å beskytte seg selv - ved hjelp av rus, atferd som er uforståelig ved første øyekast, avvisning og sinne. Summen av alt, leder ofte til følelser som skam, håpløshet og hjelpeløshet. Mektige, tunge, fastlåsende følelser. Det verste med slike følelser er at de forteller en at dette er ting som ikke skal snakkes om, at det er en selv som er problemet, og at det derfor heller ikke har noen hensikt å dele dem med noen. Konsekvensen av dette vil være gjentatte svik. Dessverre er det slik at disse tunge og vanskelige følelsene smitter. De smitter over på oss hjelpere. Og har vi ikke nok tid og mennesker som hjelper oss å sortere og holde håpet på andres vegne, kommer vi til kort som hjelpere. Dette er avgjørende for å holde hodet kaldt og hjertet varmt, over tid, med denne pasientgruppen.

Tid og kompetanse

Man kan alltids ansvarliggjøre det forkomne mennesket som ikke vil ha hjelp. Vi fagfolk må imidlertid også ta vår del av ansvaret. I tilfeller som Siws har vi som leger og psykologer et spesielt ansvar for å sette riktig diagnose. Det er sannsynlig at kriteriene for alvorlig psykisk lidelse, utover rusavhengighet, i dette tilfellet var innfridd. Men dersom ingen setter en diagnose utenom rusdiagnoser, glipper muligheten for tvangsinnleggelse og tvangsmedisinering over tid, i tråd med psykisk helsevernloven, som kanskje kunne reddet og bedret liv i dette tilfellet.

På samme måte glipper muligheten til å endre og bedre et liv, dersom aktuelle instanser ikke benytter seg av å videreformidle nødvendig informasjon som kunne ledet til tvangsinnleggelse under helse- og omsorgsloven. Erfaring er vel og bra, men den må forvaltes riktig og systemet må brukes til mennesket som trenger hjelp sitt beste.

Les også

Kåre Reiten tar feil om rus og psykiatri

Les også

Kåre Reiten tar ikke feil om rus og psykiatri

Les også

«Hadde sannsynligvis mislyktes»

Publisert: