Vi jobber for medisinstudium til Stavanger

DEBATT: Medisinutdanning til Stavanger er viktig for Norge. Senterpartiet arbeider for at det skal bli en realitet.

• Innlegget er oppdatert med en replikk – se nederst – fra Kenneth Dickstein, professor ved UiB og overlege ved SUS.

Denne artikkelen er over tre år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Kampen om et nytt medisinstudium til Stavanger går nå. Et nytt medisinstudium i Stavanger vil tilføre noe nytt i forhold til de allerede etablerte medisinstudiene i Norge. Det som gjerne mange ikke vet er at UiS allerede har hatt medisinstudenter i mange år på SUS. Dette fungerer bra, og vi får mange gode tilbakemeldinger.

Forskergrupper er i arbeid, og det publiseres mange nyttige forskningsartikler årlig. Fagmiljøet er mer enn godt nok til å starte en fullverdig medisinutdanning med gradsrett på UiS. Til slutt handler nok denne saken om penger og kampen mellom de etablerte universitetene og det nye universitet i Stavanger.

Behov for fastleger

Kommunehelsetjenesten har et skrikende behov for flere fastleger, og studieopplegget som universitetet nå har utviklet i sammen med SUS, vil ha et stort fokus på kommunehelsetjenesten. UiS-modellen svarer på det store behovet Norge har for leger som ønsker å arbeide innenfor kommunehelsetjenesten og fastlegeordningen. Legene i kommunehelsetjenesten vil ha en nøkkelrolle i å løse framtidas helsetjenester. Samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten kan også bli mye bedre.

Les også

Støre frykter fastlegekollaps

Les også

Høie lover kortere arbeidstid for fastlegene

Bare 10 prosent av forskningsmidlene blir i dag rettet mot kommunene sine utfordringer. Her har vi et stort forbedringspotensial. Dette arbeidet har UiS allerede startet på.

48 prosent av alle leger i Norge utdannes i utlandet. Målet er at 85 prosent av legestudentene skal utdannes i Norge. Dette burde ikke være umulig å oppnå, siden vi har både kompetanse og mulighet til å utdanne betydelig flere av de legene vi trenger her i landet.

I første omgang blir det lagt opp til at utenlandsstudenter kan ta de tre siste årene av sin utdannelse i Norge. Studentene vil på denne måten få siste del av utdanningen langt mer tilpasset norske forhold og forskriftskrav.

Stavanger får et stort, nytt sykehus som har de beste forutsetninger for å kunne ta imot medisinerstudenter. Vi har også gode muligheter til å samarbeide både med Haugesund og Bergen om denne utdanningen.

Har kompetansen

Kommunene i Rogaland har kompetanse på velferdsteknologi mye takket være synergieffekter med oljenæringen og fagmiljøet på Lærdal. Senterpartiet vil gjøre det vi kan for å hjelpe UiS videre i prosessen med å få lagt et medisinstudium til Stavanger. Det vil være viktig for regionen og for Norge.

• Replikk:

Stavanger universitetssjukehus (SUS) samarbeider ikke med Universitetet i Stavanger (UiS) om medisinstudier

Innlegget ovenfor inneholder viktig informasjon som ikke er korrekt.

Av Kenneth Dickstein, professor ved UiB, overlege ved SUS

Forfatterne skriver: «Det som gjerne mange ikke vet er at UiS allerede har hatt medisinstudenter i mange år på SUS. Dette fungerer bra, og vi får mange gode tilbakemeldinger».

Det er sant at inntil 150 medisinstudenter årlig har fått klinisk undervisning og praksis ved SUS i over 20 år. Men dette er basert på et velfungerende samarbeid med Universitet i Bergen (UiB). Studentene kommer til SUS når de er ferdig med grunn medisinsk utdannelse etter tre år i Bergen. De blir da tilknyttet og rotert gjennom diverse avdelinger ved SUS for å få klinisk praksis.

Det ser ut til å være en nokså vanlig misforståelse at samarbeidet mellom UiB og SUS involverer UiS. Jeg forstår at forfatterne vil gjerne jobbe for å få medisinstudium til Stavanger med gradsett ved UiS. Men innlegget gir inntrykket av at denne langtidsstrategien styrkes basert på en infrastruktur og erfaring mellom SUS og UiS som ikke eksisterer i dag. Det er SUS og UiB som gjennom mange års erfaring har demonstrert at Stavanger har kompetansen, ekspertisen og kapasiteten for å tilby adekvat klinisk praksis til medisinske studenter både fra Bergen og utlandet.

Dette bør forfatterne av debattinnlegget over være glade for. Men vi må ikke forveksle UiS og UiB – det skaper et feilaktig premiss.